… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Ettersom den første puta ble tilegnet bilen min, så måtte det en til på pinnene. Denne gangen brukte jeg litt større pinner og strikket med dobbelt garn. Og så fikk jeg brukt opp to nøster med vakkert silke-tweed-garn som ikke var nok til så mye annet. Det sorte er også denne gangen Karisma.
Den siste puta ble naturlig nok litt større enn den første, og så er den lyseblå i stedet for hvit.
Lukas hadde tenkt å prøveligge, men måtte slukkøret konstatere at det ikke var redd opp til ham …
Renate slår til igjen, denne gangen med oppskrift på nye sokker – ankelsokker eller lange sokker. Jeg har teststrikket en mellomting, og er ganske fornøyd med resultatet:
Små prosjekter gjør også innhugg i lageret, denne gangen forsvant 76 gram Karisma.
Kjappstrikka og morsom vinterpute ♡ Denne skal få fast plass i bilen min.
Så snart jeg blir kjørbar igjen skal det bli både sjaining av bil og pute til glede og nytte. Jeg har nemlig savnet ei pute å ha i korsryggen når jeg kjører.
Puta er strikket med lager- og restegarn av Karisma. Link til Ravelry. 
Det ble en underlig hverdag etter kneoperasjonen min. Her skulle jeg sitte hjemme alene i uke etter uke, bare avbrutt av faste treningstimer hos fysioterapeut. Men så kom et virus og satte hele samfunnet på hodet. Olav er beordret til hjemmekontor og Sondre må studere hjemmefra fordi studiesteder er stengt. Tobias går på jobb som vanlig foreløpig, med forholdsregler som anbefalt fra myndighetene. Og jeg må trene meg opp på egen hånd (akkurat det skal gå helt fint, tror jeg). Hadde operasjonen vært planlagt til bare noen dager senere, så hadde jeg jo ikke fått den i det hele tatt – hvertfall ikke på lang tid.
Lukas er kanskje den som nyter mest godt av dette – nå er det jo noen hjemme hele tiden, og han kan bestemme akkurat når han vil på tur eller når han vil sove.
Krysser alt av fingre, tær og strikkepinner for at alle holder seg friske, følger de råd og pålegg som kommer og at vi alle kommer oss gjennom denne krisen på best mulig måte. Stay safe! ❤️
Min nyeste kofte heter Gammel Sandvik, men for meg er den jo Ny 🙂 Jeg er veldig fornøyd med å ha komplettert den med bare lagergarn! Fortsatt er det litt å ta av der ute i hjerterommet, så jeg må bare pønske ut passende prosjekter.
Kofta veier 424 gram. Garnet er (selvfølgelig) Finullgarn. Knappene har jeg også plukket fra lageret, Litt imponert over match i farge på disse ultralette perlemorsknappene.
Noen dager rekonvalesens gir mange timer strikketid. Nå har jeg strikket enda et Prinseteppe, og denne gangen skal det brukes som dåpsgave. Veldig fornøyd med garnvalget – Shetland Soft fra Malsen og Mor – og syns det ble skikkelig delikat og lekkert i hvitt.
Teppet veier 154 gram. Etter ferdigstrikk ble det vasket, og deretter blokket. Nå gleder jeg meg til å gi det bort! ♡
Nå som jeg er hjemme etter kneoperasjonen skal jeg nyte en periode sykmelding. Den første uka har Olav tatt ferie også, så nå kan vi utøve litt pensjonisme sammen 😀
Det er ikke akkurat sommerlig ute, men vi skal vel finne noe å fylle dagene med. Fra neste uke starter jeg med trening tre dager i uka, så det er ikke noe hvilehjem dette …
Ja, så er kneprotesen min omsider byttet fullstendig! Jeg ble revisjonsoperert på mandag, og kom hjem i dag. Det blir mange, lange uker med opptrening, men jeg har hvertfall håp og tro på at det denne gangen skal holde seg stabilt og bli smertefritt.
For første gang har Ida tatt toget helt alene og kommet på ferietur til bestemor!
Etter den første dagen på jobb med vaffelsteking tok vi turen til frisøren, for Ida hadde lyst å stusse håret sitt litt.
Her er det ingen vei tilbake! Men jeg tror ikke det var noen betenkeligheter. Og bare se så fin hun ble:
En ny verdensborger må få en liten presang, tenkte jeg. Så jeg har strikket bittesmå selbusokker. De er riktignok alt for store til en nyfødt, men kan sikkert holde småføttene varme etter hvert.
Strikket i sort og hvit finull, bare noen gram rester som trengs til sånne.