… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Denne vinteren har vi jammen hatt mye snø. Selv midt i april så det sånn ut i hagen, Olav måtte tråkke sti med truger for at vi skulle komme oss inn i drivhuset.
Etter påske og frem til midt i sist uke fikk vi en smak av sommer, dagevis med deilig sol. Snøen har smeltet i rekordfart selv om vi en stund trodde den skulle bli liggende til sankthans.
Men så kom april og pekte nese til oss igjen i helga – regn og vind og kaldt som fy. Typisk april. Vi får satse på mai ☀️
Et ørlite skippertak var alt som skulle til, det går jo ganske fort å sy når man bare har gjort forarbeidet. Så snart det ble grisevær igjen fikk jeg gjort ferdig ei – trommevirvel – bukse!
Jeg er faktisk så fornøyd med denne at jeg tror jeg skal sy litt mer så snart jeg kommer meg til symaskinene igjen 🙂
Jeg blir så glad når jeg finner årets første leirfivel! Første for meg, altså – det har vært mange gule bilder rundt omkring i lang tid for de som ikke har snødd like mye ned som oss …
Lukas og jeg gikk en lang tur i dag, det var for det meste støvelføre og masse snø å base i for hunden, så den lille gressflekken med hestehovene på var så absolutt unntaket fortsatt.
Det er bare tre dager siden det så sånn ut på fuglebrettet, de stakkars småfuglene måtte omtrent ploge seg vei til godsakene. Jeg tenker vi fortsetter å fôre dem en stund til,
… dette snøværet! Nå sitter folk rundt om i landet og roper “påskeferie” med lett solbrente kinn, appelsin og kvikklunsj, mens vi trasker rundt i nærområdet i snøvær.
Lukas har tatt på seg oppgaven med vottebæring, veldig ivrig – helt til han finner noe han må snuse på.
Tross snøværet hadde vi en fin liten timestur i dag også. Vi må jo trene og holde oss i form 👍
Mens jeg har vært inne i strikketørke/strikkevakuum/inspirasjonsblanko så har det blitt laget litt småtteri, eller litt innimellomstrikk. Bamse har nå fått seg ny mariusgenser, han fikk sin før jeg fikk en selv hvertfall. Veldig greit å ha noe å pusle med selv om jeg har vært helt på bærtur sånn strikkemessig. Og så kan jeg tenke på om han trenger noe mer, der han sitter og ser på meg med det godslige bamsefjeset sitt.
Etter en turbulent start på året nærmer det seg påske og vårens forhåpentligvis lengste pustepause. Jeg har forberedt meg godt, både gule tulipaner og en snasen jakke ligger klar til min time-out 🐣
Drømmen er god tid, med familie, hund og venner. Tid hjemme og tid på hytta. Måtte himmelen bli blå og spandere ei stor, gul sol også! ☀️
Når en friskus og god venn fyller 60, så må det skikkelig strikkevarer til. Siden bursdagen er på sommeren, fant jeg ut at overrekkelsen like gjerne kunne skje mens det er snev av vinter. Kanskje den kan brukes til påske?
Snakk om flaks – den ser jo ut til å passe aldeles perfekt 👍
Jeg strikket Riddari i Ístex Léttlopi allerede i fjor sommer, og det har holdt hardt å lagre denne såpass lenge.
Men nå er den overbrakt, og jeg håper inderlig den faller i smak og brukes til det bare er lodotter igjen av den.
Gratulerer hjerteligst med roinndagen!
Spesialleverte portretter er ikke hverdagskost tenker jeg. Og jeg synes absolutt kunstneren fortjener en liten påskjønnelse for en så spesiell gave. Ettersom Janne ikke ville ha noe betaling og aldeles ikke syntes hun trengte ei kofte eller noe, så fant jeg ut at et sjal kunne være en passende liten oppmerksomhet.
Sjalet er strikket i Sterk fra DSA, jeg hadde noen nøster liggende og jeg tenkte at dette hvertfall er deilig og mykt – sånn i tilfelle mottakeren ikke er så begeistret for ren ull mot hals og hake.
Jeg håper selvfølgelig at fargen faller i smak også, jeg aner jo ikke om hun kanskje er komplett allergisk mot rødt-rust-oransje! 
Uansett, det er hvertfall et sjal strikket i takknemlighet og med de aller beste ønsker.
(John McCain (70) til Jay Leno om søvn etter valget i 2008)
Det er bra sikkert at jeg har ligget i timevis og vridd meg uten å få sove i mange, mange år. Jeg har lest meg gjennom interessante og uinteressante tips og jeg har prøvd diverse legemidler, naturmedisin og kjerringråd – med og uten resept. Jeg kan love at ei middelaldrende, halvstressa kjerring er særdeles lite sjarmerende etter flere dager på rad med bare en time eller to på øyet.
Denne herlige tegningen beskriver meg ganske så godt. Det er Janne som har tegnet denne, etter at jeg kontaktet henne og fortalte hvor godt jeg likte hennes egne selvportretter. Både kryssblikket, bustehåret og den røde trøya beviser jo at dette er meg! (Jeg er bittelitt ekstra begeistret for puppene, faktisk). Tusen takk, Janne – du er sannelig både snill og dyktig ♥
Men nå er en ny tilværelse i emning. Jeg er så heldig at jeg har fått lov å bli med på søvnkurs for sånne som meg, som har fått diagnosen insomni. Dette er en ikke-medikamentell behandlingsmetode som drives av NTNU ved en forskningspoliklinikk. Behandlingen går ut på søvnrestriksjon, som tar sikte på å redusere tiden i sengen til den tiden man faktisk sover. Her er det ikkeno hokus-pokus, verken hypnose, meditasjon, sauetelling eller doping, så jeg har trua – det kan umulig bli verre!
Jeg har ført søvndagbok for å regne ut hvor mye søvn jeg reelt har hatt i snitt. I mitt tilfelle ble dette omtrent 6 timer, særlig fordi jeg har tatt igjen mange ekstratimer i helgene. Man bestemmer seg for når man ønsker å stå opp, og regner seg tilbake til korrekt sengetid. Dermed fikk jeg tildelt seks timer mellom 00:30 og 06:30 den første uka (hver dag, også i helgene) med strålende resultat – etter litt innkjøring. Uke 2 fikk jeg en halvtime til, men jeg våkner litt for tidlig. Likevel vant jeg nok en halvtime i uke 3 og kan nå faktisk legge meg samme dag som jeg sto opp! Uansett, her tar vi litt om gangen, en uke om gangen. Og de flotte tegningene fra Janne skal i glass og ramme – på soverommet! 💤
Denne vinteren har vært både snørik og kald, så det var på sin plass å få ut litt mat til småfuglene. De lot ikke vente på seg, det ble raskt livat ute på verandaen.
Og antagelig av samme grunn – mye snø og jakt på mat – har vi daglig besøk av et par elger. På vei til jobb møtte vi denne karen.
Stakkars dyra, jammen ikke så greit å streve seg gjennom hverdagene for dem heller.
