Julegave til en elgjeger

I rekken av spesialtilpassede julegaver i år presenteres herved denne; elgjegergenser til Mathias. Det er klassisk mariusmønster som omramming til elgene, jegeren og hunden. Morsom strikk, og forhåpentligvis en gave som både kan glede og varme.

 

Genseren er strikket i Karisma.

Link til Ravelry

Namdalskofte til papsen

Ettersom pappa er ekte namdaling, synes jeg han bør ha en ekte namdalskofte! Denne er strikket i finullgarn fra Rauma, og jeg har lekt med egen versjon av farger. Jeg håper og tror at den kan falle i smak og brukes masse – foran peisen eller ute ved fuglematerne. Den har vært ferdig en stund, men ligget klar til julegave. Håper så inderlig den passer! ♡


Her er litt av historien om 𝕹𝖆𝖒𝖉𝖆𝖑𝖘𝖐𝖔𝖋𝖙𝖆:

I 1952 utlyste Namdalens ullvarefabrikk en konkurranse om å designe og strikke Namdalskofta. Den ble opprinnelig strikket i Namdalsgarn. Det var Asbjørg Røske Sundet som vant denne koftetevlingen. Asbjørg har fortalt at de ulike symbolene skal forestille Namdalens dype skoger (trær), elva Namsen og Klompen. Ullvarefabrikken ble lagt ned på 80-tallet og garnet produseres ikke lenger. Et eksemplar av kofta henger på Ullvaren kafé i Namsos. Denne er ikke strikket av designeren, hun har levert sin kofte til Namdalsmuseet.

Her er bilde av originalmønstret med designeren som modell

Schrödinger-ligningen på genser

Til jul i år får Sondre en genser spesielt tilpasset en fysikkstudent – tror jeg. Som base har jeg brukt det klassiske mariusmønsteret, og regnet + tegnet som en helt for å få ligningen til å passe, i tillegg til at den selvfølgelig skal være gjenkjennbar for de som har greie på sånt. Resultatet ble bra i mine øyne, håper også mottakeren synes det! Strikket i supermyk Mitu fra Rauma.

Link til Ravelry

 

For de spesielt interesserte:
Schrödinger-ligningen
er den ligningen som beskriver hvordan kvantemekaniske systemer utvikler seg med tiden. Den ble først stilt opp i 1926 av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger basert på betraktninger fra klassisk mekanikk. Bakgrunnen for dette var forslaget til den franske fysiker Louis de Broglie to år tidligere om at partikler kunne tilordnes bølgeegenskaper. Ligningen var derfor en konkret realisasjon av denne ideen og beskriver det som ofte blir kalt materiebølger. Kort tid etterpå viste Schrödinger selv at den ga riktige verdier for spektrumet til hydrogenatomet. Snart viste det seg at den med stort hell også kunne brukes til å beskrive mer kompliserte atomer og molekyler.

Dette representerte begynnelsen på kvantemekanikken som dermed også ble kalt for «bølgememanikk» beskrevet ved Schrödinger-ligningen. Samtidig med at denne ble tatt i bruk, hadde den tyske fysiker Werner Heisenberg gitt en alternativ beskrivelse av kvantemekaniske fenomen hvor de klassiske variable ble erstattet med ikke-kommuterende operatorer. Det ble fort klart at denne beskrivelsen var ekvivalent med beskrivelsen til Schrödinger. Da operatorene til Heisenberg kunne representeres som matriser, kalles denne formuleringen ofte for matrisemekanikk. En mer abstrakt formulering ble etter kort tid gitt av den engelske fysiker Paul Dirac som forente på en elegant måte beskrivelsene til Schrödinger og Heisenberg.

I sitt opprinnelig arbeid fokuserte Schrödinger på bølgeligningen for en partikkel. For at denne skulle gi en riktig beskrivelse av hydrogenatomet, måtte partikkelen bevege seg ikke-relativistisk. Det ble raskt klart at man kan også stille opp en Schrödinger-ligning for mange ikke-relativistiske partikler som vekselvirker. Spesielt etter arbeiden til Dirac ble det klart at formen på den opprinnelige ligningen er generelt gyldig for alle kvantemekaniske systemer, også for relativistiske partikler og kvantefelt. Men selv om formen alltid er den samme, er inneholdet av ligningen vidt forskjellig i de forskjellige situasjoner.

Bølgefunksjonen Ψ = Ψ(x,t) til Schrödinger er i alminnelighet et komplekst tall. Den er en abstrakt størrelse som gir informasjom om hvor en partikkel finnes. Mer nøyaktig, Ψ*Ψ er sannsynligeten for å finne partikkelen ved et bestemt sted og ved et bestemt tidspunkt som foreslått av den tyske fysiker Max Born kort tid etter at Schrödinger fremla sin teori.

For en ikke-relativistisk partikkel med masse m som beveger seg i et potensial V = V(x,t) , er denne «sannsynlighetsbølgen» styrt av Schrödinger-ligningen

 

Vinterfôring


Det er ting som tyder på at jeg nærmer meg pensjonsalderen med stormskritt. Jeg elsker nemlig å se på småfuglene! Nå er det bare såvidt dagslys midt på dagen, og dermed går jeg glipp av aktivitetene mens det er arbeidsdag.


Jeg håper nesten at det snart kommer litt snø, så hensikten med fuglematerne kommer mer til sin rett. Og jeg håper selvfølgelig på besøk av noen av de mer sjeldne fuglene, som denne stillitsen som vi bare har sett én gang.

Forøvrig må jeg bare beklage at det er lite oppdateringer herfra. Det skyldes selvfølgelig at mesteparten av de daglige aktivitetene er hemmeligheter til jul 🙂

… og sånn går no dagan


Joa, det går jevnt i strikking, faktisk. Hva som har vært på pinnene nå i høst blir ikke å se før jula er over. Men det er ingen overraskelse at det fortsatt er strikking som er hovedsyssel i disse tider. Jeg er så smått tilbake i jobb, men det er altså mange dager og timer som fylles med håndarbeid – og godt er det!


Skulle du være en av dem som synes jeg blogger lite for tiden, så oppfordrer jeg deg til å ta kontakt på andre måter enn å vente på innhold her – ring meg da vel! 🙂 ☎️

Oktoberprosjektet


Jeg måtte ha noe spennende å strikke på treff og valget falt på Maude Tee. Etter å ha plundra litt med strikkefasthet (prøvelapp, hva er det?) ble tredje forsøk helt innafor, og jeg kunne glad og fornøyd følge oppskriften til denne artige genseren. Jeg valgte å strikke nesten lange ermer, syns ikke jeg har bruk for t-skjorte i såpass tykt garn.

Link til Ravelry