Grillfest 2018

Den årlige grillfesten for avdelingen min på jobb ble flyttet hjem til oss i år. Med fantastisk vær, hjelpsomme og effektive kollegaer, lånte sitteplasser og grill, så ble det en knallbra kveld!

Det ble som ventet litt rift om plass i skyggen, sånn flaks med været har vi knapt opplevd før.

Sjelden har det vært mer aktivitet på kjøkkenet. Her var omtrent alle i sving med forberedelser

Nesten alle disse gutta er også hjemmebryggere, og stilte helt selvsagt med eget kjøleskap med tappekraner for øl på fat.

Grillmasterchef Runar tok fremragende ansvar for grillingen

Selvbetjening og rikelig med godsaker

Dette ble riktig så godt, trivelig og forhåpentligvis en tradisjon 👍

Lukas ventet tålmodig og optimistisk ved grillen, han var veldig klar over hvor godsakene kom fra …

Jordbær – fra åker til balje

Vi har hatt en fantastisk mai i år, sol og varme i lange baner. Men med litt redusert bevegelighet har det ikke blitt så mye hagearbeid ennå. I dag var det plutselig passe anledning til å ta fatt på jordbæråkeren, som både var full av ugress og fryktelig inntørket.

Jeg trodde ikke det var mange planter verdt å redde, men Olav sin iherdige innsats gjorde at vi fylte hele tre sinkbaljer med planter. Nå har de fått ny jord og rikelig med vann, ny plassering for sommeren og håp om avling også dette året 🍓

Skal nok passe godt på dem til det blir ny åker 🙂

Telja til meg

En nydelig islandsype-genser kom av pinnene denne uka. Ístex Léttlopi er et nydelig garn å strikke av, og å bruke. Mange mener nok at det er vel hardt, men du verden så deilig det er etter vask, damp og litt bruk. Nest etter Rauma Finull så må nok dette opp på favorittlista.

Jeg angrer litt på at jeg valgte den lyseste gråfargen som bunnfarge, det ble lite kontrast til det hvite i mønsteret. Men jeg er likevel strålende fornøyd. To ulike blåfarger og en rest mosegrønt fra Riddari ble en finfin fargekombinasjon. Og icord-halsen er skikkelig prikken over i’en.

Link til Ravelry

Fire millimeter

Jeg har fått oppfylt en mer enn femti år gammel drøm, nemlig å bli litt høyere. Nå gjelder dette riktignok bare venstre side av meg, og bare fire millimeter. Men alle monner drar! Mon tro om jeg trenger nytt pass?

Her burde det vel stå 160,4 nå

Det er selvfølgelig kneoperasjonen som har fiksa dette for meg. Den delen som ble byttet ut var en deep dish liner – det vil si den plastdingsen som ikke vises på røntgenbildet, som ligger mellom stålkonstruksjonene. Den gamle lineren var 9 mm. Den nye er 13. Se så fint 🙂

Den komplette epikrisen inneholder en del mer og mindre spennende detaljer, så jeg er fortsatt spent på hvordan dette skal bli til slutt. Jeg har startet med systematisk trening nå, og så snart jeg får tatt stingene kan jeg utfordre bevegeligheten enda mer.

Og så må jeg fortelle at jeg fikk besøk av Trine & Torbjørn som hadde med denne nydelige kjempestore rosebusken. Tusen ♥lig takk, den er så flott der den står!

Ut på tur – jippi!

Tenk, jeg har gått tur allerede. Nå gikk jeg ikke så langt, og slettes ikke fort. Turen varte i 25 minutter og det var for det meste Olav som tok hånd om hunden. Men jeg var med i det nydelige sommervarme været, og det kjentes bra, etter bare 10 dager! 👍

Skaptrønder

Gry Hege er selverklært skaptrønder, og har både titt og ofte vært på trønderbesøk. Som hun har skrevet om selv i dette innlegget ble prosjektet skaptrønderkofte til i 2015. Hun er verdens sprekeste til å velge farger, og da hun plukket ut den knæsjgrønne sammen med petrol og lys grå, kjente jeg at jeg ble ørlite misunnelig – plutselig fremsto de “vanlige” bunadsfargene nokså trauste og kjedelige.

Men så ble Grey Hege syk, og kofta lå der med to påbegynte ermer og en vrangbord. Da syntes jeg det var helt på sin plass å tilby meg å gjøre den ferdig for henne. Det var noen ønsker om fasong, passform og type ermer (ermetopp) som jeg synes ble ganske utfordrende, men med minst like mye spekuleringstid som strikketid tror jeg resultatet har blitt sånn noenlunde.

Nå har kofta blitt behørig fotografert, med den aller flotteste modellen. Og sammen med Gry Hege på bildene er Kie, schäferen som er siste tilskudd til familien. Jeg er så glad for at det ser ut som skaptrønderen liker kofta si 😍

Link til Ravelry

Rekonvalesens

Første dag hjemme alene med krykkene, hunden og øvelsene mine. Det humper og går, må jeg vel si. Fortsatt preges dagene av en drøss med piller og sprøyter, isomslag og forsøk på søvn.

Øvelsene er ikke akkurat av det mest spennende slaget, men øvrigheta har nok en formening om at de hjelper, så da er jeg lydig og gjør det jeg får beskjed om.
Jeg fikk så nydelige roser fra mamma og pappa som var her i helgen.

Også Tiaralosjen sendte meg en praktfull rosebukett, sammen med nydelig sjokolade.

Med både munngodt og vakkert å se på så kommer jeg langt 🙂

Silkefine, tynne pulsvanter

Trine kjøpte et aldeles nydelig garn i Dublin på turen vår i fjor. I vanlig frisk, overmodig stil annonserte jeg at jeg skulle strikke noe fint til henne av det. Men selv om garnet var dritlekkert, så var det også vanskelig – veldig tynt og veldig lettfloka. Jeg endte med å legge det dobbelt og fikk på et vis sammen pulsvanter til slutt.

De ble ganske fine på, selv om de så håpløse ut både underveis og etter trådfest. Håper de faller i smak og blir flittig brukt. Så får jeg finne på en eller annen grepa ting å strikke til neste gave.

Link til Ravelry