… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I sommer fikk jeg så masse nydelig garn av Gry Hege, og nå har jeg hvertfall fått brukt litt av det herlige grønne pelsullgarnet. Det ble en Ravello igjen, syns den ble veldig fin 🙂
Trådfest og damping ble gjort på hytta, der skal genseren få ligge til juleferien. Kanskje den blir enda litt mer kledelig utpå nyåret, for da har jeg jo gått ned noen kilo!
Tiden har kommet, i år igjen. Vi drasser frem stjerner og staker, planlegger hemmeligheter og masse god mat. Kalendere ligger klar – for de av oss som er så heldige å ha en! Jeg har fått 24 spennende pakker fra Bente, gleder meg som bare det til å pakke opp.
Til gutta mine har jeg kjøpt en ølkalender – de får dele som best de kan 🍻
Jeg falt for en morsom stoffpakke på messa Design By Me i høst, og tenkte med én gang at dette må bli pysj til Ive. En dag i hjerterommet med klipping og tverking med maskiner og tråder ble etter hvert til et slags resultat;
Jeg kan ikke påstå at jeg er strålende fornøyd, men jeg fikk da til noe. Så får jeg bare håpe at Ive tilgir alle skjønnhetsfeilene og liker pysjen likevel.
Tradisjonen tro skal det byttes adventskalender med Bente i år også. Tenk, dette er fjerde gangen! Jeg har puslet og tenkt i hele år, og håper inderlig innholdet faller i smak – noe av det hvertfall.
Nummerlappene er små figurer i tre, syns de var ganske søte. Om de ikke gjenbrukes, så kan de sikkert brukes til opptenningsved i peisen.
Her er nesten alle pakkene, hele lasset går i posten en av de første dagene, så nå er nedtellingen straks i gang!
Lars Kepler fornekter seg ikke. Den siste boka, Lazarus, er den sjuende romanen om etterforsker Joona Linna. Jeg har vært trollbundet hver gang dette forfatterparet slipper nye bøker, denne boka er ikke noe unntak.
Jeg har jo gått på sovekurs og blitt en skikkelig sovemester det siste året. Problemet nå er at Lazarus er så innmari spennende! Enten får jeg ikke sove fordi jeg bare må fortsette å lese, eller så får jeg ikke sove fordi handlingen fengsler meg (eller skremmer meg) så pulsen går i taket og det blir aldeles umulig å roe seg ned …
Men – jeg får heller være søvnløs en stund, for Keplerbøkene er verdt det! Som Dagbladet skrev i 2010: “Like motbydelig som spennende. Et svensk ektepar har skrevet en thriller som blir for mye av det onde.” Det har de altså fortsatt med i årene som har gått siden.
Det hadde vel ingen trodd – at jeg skulle ramle utpå og begynne å se Game of Thrones. Men under kyndig veiledning og relativt heftig press fra Tobias er jeg nå i gang med take #2 av de syv første sesongene. Jeg har altså sett hele serien én gang, og skal nå repetere alt ihop før den siste sesongen kommer i april 2019.
Jeg kan ikke legge skjul på at jeg er begeistret for Jon Snow (Kit Harington) og det er jeg neppe alene om.
Og så er det selveste Deanerys da, Mother of Dragons (Emilia Clarke). Hvem skulle gjettet at jeg lot meg fascinere av drager?
Den godeste Daenerys Targaryen fascinerer nok minst like mye for skikkelig bein i nesa, så jeg har egentlig ikke plutselig blitt bitt av fantasy-sjangeren eller begynt å drømme om min egen drage.
Men serien er absolutt sebar, universet er spektakulært og spennende laget. Og jeg venter i spenning på den avsluttende sesong 8 – selv om jeg nok tror at det vil komme en eller annen form for oppfølger til den. Folk kommer til å mase seg til det.
Det var et fantastisk flott nordlys over Trondheim på fredag. Tobias fanget noe av dette med mobilen:
Jeg tror vi må være litt kjappere ut med kamera neste gang, dette er et mektig skue!
Vinteren kommer, sommertiden er slutt og isskrapa må frem …
… ikke i taket, men i nabolaget. Kanskje er det ikke bare én, men flere også. Vi har møtt på grevling på turer i nabolaget både titt og ofte, men de er ganske sky og typisk nok har vi ikke vært kjappe nok med kamera til å få egne blinkskudd.
Syns de er ganske fine, jeg. Og ettersom det sies at de ikke er farlige eller aggressive, så skal de få gå i fred for meg. Og Lukas – han oppdager dem ikke en gang …
Det er bra nydelige farger ute i marka nå. I helga var det over tjue grader (!) og riktig deilig å spasere i skogen. Vi rakk det fint før regnet overtok igjen.
