Omsider ble det vĂ„r tur til Ă„ besĂžke Rockheim, det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock. Med en interesse for musikk grundig over gjennomsnittet var det vel pĂ„ tide at familien tok den turen. Og det er et bra opplevelsessenter, det er sikkert. Mye morsomt Ă„ se og prĂžve. Ikke alt fungerte, dessverre – muligens fordi alle skulle prĂžve alt samtidig? HĂžydepunktet (i alle fall for Sondre) var nok Ă„ spille sammen med Ronni Le TekrĂž. Det var ganske morsomt Ă„ se andre besĂžkende gi guttungen applaus.
Sondre improviserer – det er han du hĂžrer spille her altsĂ„!
Sondre er konsentrert om oppgaven
Og sĂ„ fant jeg ut at det ikke var lov Ă„ ta bilder der inne, sĂ„ dette er det jeg har. SĂ„nn kan det gĂ„. Synd, egentlig – hadde vĂŠrt artig med skikkelige bilder av ungene som boltret seg i vĂ„r ungdomsmusikk. Jeg skjĂžnner at det kan forstyrre publikum hvis det flasher blitz hele tiden, men jeg skjĂžnner ikke hvorfor man ikke skulle fĂ„ lov Ă„ fotografere ellers. Kanskje noen har en forklaring pĂ„ det?
Men vi hadde det fint og vi kommer helt sikkert tilbake. Kanskje en dag det er litt mindre folk der, sÄnn at det er mulig Ä prÞve litt flere ting.
Det braker vel lĂžs i Ă„r ogsĂ„, som alle andre Ă„r. Halloween-styret, altsĂ„. Jeg kan ikke noe for det – jeg liker det ikke. PĂ„ linje med morsdag, farsdag, valentinsdagen, jul og 17. mai.
Ingen gresskar med lys pÄ min trapp...
Ikke sĂ„nn Ă„ forstĂ„ at jeg ikke liker tradisjoner og festligheter. Men jeg fĂ„r sĂ„ inderlig nok av maset om alt dette. Vi mĂ„ ha gresskarlykt, dyre kostymer til ungene, hauger med godteri, lĂžpe til dĂžra hver gang det ringer pĂ„, prĂžve Ă„ fĂ„ hunden til Ă„ forstĂ„ at det ikke kommer besĂžk denne gangen heller. Til slike feiringer starter tv- og radioreklame ukevis – for ikke Ă„ si mĂ„nedsvis – i forveien med endelĂžse tilbud om gaver, blomster, ting og tang som er musthaves for akkurat en nasjonaldag eller en hĂžytid. Jeg mĂ„ skifte gardiner og sofaputer, jeg mĂ„ ha nye klĂŠr, jeg mĂ„ dekorere hagen, jeg mĂ„ lage et spesielt mĂ„ltid…
Det er jo ikke noen tvil om at kjÞpe- og reklamepress er Ärsaken til at jeg fÄr denne aversjonen mot feiringer. Huset er fullt nok av ting vi ikke trenger, stÊsj som i lÞpet av alt for kort tid blir til sÞppel. Og jeg har et vesentlig skille mellom det som er virkelige tradisjoner (for meg i alle fall) og det jeg oppfatter som opphausing av fenomener fra andre steder eller tider og som handelsstanden kan utnytte.
Jeg synes det er kjekt Ă„ feire bursdager. Jeg husker ogsĂ„ som regel Ă„ sende en hilsen pĂ„ morsdag og farsdag, men begrenser meg til det. 17. mai er en fridag – etter Ă„revis med dugnader og arbeidsoppgaver og gĂ„ing fra morgen til kveld setter jeg nĂ„ mer pris pĂ„ Ă„ kunne slappe av denne dagen. Det er selvsagt flott med barnetog og is, pĂžlser, brus og moro for de minste. Men jeg fĂžler ikke behov for Ă„ rase rundt pĂ„ tivoli eller stĂ„ i en kiosk i timevis pĂ„ en sĂ„nn fridag. Lenger. Kan hende ungene etter hvert ogsĂ„ ser det samme? Og hvorfor skal jeg feire valentinsdagen nĂ„r jeg kan kjĂžpe hjerteformet sjokolade til kjĂŠresten min hver dag resten av Ă„ret, og kan hende fĂ„r jeg en blomsterkvast en gang i blant ogsĂ„.
Jeg skulle gjerne gledet meg til jul hvert Ă„r, ikke minst fordi den representerer starten pĂ„ lysere tider og vĂ„r. Men hvor koselig er det Ă„ grue seg gjennom gavehandel hvert Ă„r? Alle har det de trenger og vel sĂ„ det, setter de egentlig pris pĂ„ det jeg prĂžver Ă„ gi dem? Og hvordan fĂ„r man julestemning nĂ„r butikkene har juletrĂŠr i oktober? I fjor feiret vi jul pĂ„ hytta, og det var utrolig fint. Derfor gleder jeg meg faktisk til jul i Ă„r ogsĂ„ – fordi jeg tror det blir ferie og et avslappet hytteliv.
I morgen er det altsÄ Allehelgensaften. Ungene som lÞper ut for Ä tigge godteri har nok ikke peiling pÄ hva dagen egentlig representerer. Men de blir sikkert fornÞyd nÄr de fÄr en hÄndfull sjokolade eller godteribiter som vi nÄ har hamstret for anledningen. Jeg skulle Þnske de heller kunne gÄtt julebukk. PÄ dagtid, i romjula. Jeg hadde satt pris pÄ rÞdkinnete unger som sang julesanger for meg pÄ trappa i en blÄ time. Kanskje de til og med hadde blitt glade for Ä fÄ pepperkaker og klementiner i kurven sin?
… og ut fra dette bildet ser jeg at den antagelig er god. Dette er et telematikkrom der vi har to svitsjer, og det er ganske ubegripelig at det i det hele tatt er nett bak dem. Jeg kommer tilbake med et etter-bilde, tenker jeg.
Pizza er populÊr mat hjemme hos oss. Men jeg kan ikke fordra noen av de ferdig[frossen]variantene som er Ä fÄ kjÞpt. I gamle dager brukte jeg Ä lage pizza fra bunnen av (haha!) og jeg har til og med i perioder bakt store mengder ferdige bunner som var enkle Ä ta frem og fylle med det man mÄtte ha lyst pÄ. Kjapt og enkelt, og veldig greit at alle kan lage sin egen favorittpizza pÄ den mÄten.
NÄ (i moderne tid) har noen skjÞnt at jeg ikke er sÄ glad i Ä lage deig og bake bunner, og jeg setter umÄtelig stor pris pÄ de ferdigkjevlede deigene som er Ä fÄ kjÞpt i ymse varianter. Det smaker ikke helt like godt som hjemmebakt, men den tiden det tar veier mer enn godt nok opp for akkurat det. Pizza kan bli hverdagsmiddag og den tar ikke lenger tid Ä lage enn en guffen frossenpizza. Genialt.
Sondre og Olav ble med oss pÄ tur i kveld, en herlig runde til enden av StavsjÞen. Jeg krysser alt jeg har for at det skal gÄ an enda noen dager, at snÞen venter med Ä komme!
Lukas med refleksvesten sin â lykkelig pĂ„ turOlav finner frem boka ved enden av sjĂženSondre skriver navnet sitt i turboka
Eller; trening gir resultater. I dag hadde jeg egentlig planlagt volleyballtrening, men ettersom gutteavdelingen i heimen okkuperte bilen pĂ„ shopping ble det trening i marka i stedet. Sammen Lukas, selvsagt. Og han er ikke noe dĂ„rlig selskap pĂ„ en litt lang tur. Det er ikke sĂ„ verst trening det heller – halvannen time i brukbart tempo mĂ„ da telle for noe?
Men vi mÄ trene mer pÄ Ä fÄ til Ä ta bilde av oss selv. Eventuelt kan jeg trene opp hunden til Ä ta bilder, sÄ kan vi ta dem annenhver gang.
En rast ved StavsjĂžen med godbit til Lukas
Fryktelig blÄstrig vÊr, men god temperatur og oppholds for en gangs skyld. Og vi rakk akkurat hjem fÞr det ble for mÞrkt. Etter at jeg ogsÄ har fullfÞrt flytting til nytt kontor pÄ jobb kjenner jeg at det klarer seg med fysisk aktivitet for i dag.
FĂžrste arbeidsdag etter ferien ble (som ventet) FFF – Full Fart Forover. Ikke bare det; i tillegg til at jeg allerede fĂžr lunsj kunne konstatere full uke fikk jeg ogsĂ„ beskjed om at jeg mĂ„ bytte kontor – igjen. Romkabalen er et stadig tilbakevendende tema hos oss, og denne gangen flytter jeg inn pĂ„ et tomannskontor. Jojo, det gĂ„r sikkert fint det altsĂ„. Det kom bare litt brĂ„tt pĂ„. Og jeg trives jo godt pĂ„ roterommet mitt… Pingvinene mĂ„ bare finne seg i Ă„ bli med pĂ„ flyttelasset nok en gang.
Ny utsikt venter for Tux og vennene hans
Mandag betyr ogsĂ„ volleyballtreningsdag, og endelig – endelig! – var jeg klar for Ă„ leke med ball igjen. Jeg har ikke vĂŠrt med siden i april eller noe sĂ„nt, sĂ„ det var ikke store prestasjonene jeg kunne oppvise. Men moro var det. Jeg vet ikke om jeg er like klar for spill i fĂžrstedivisjon, men det fĂ„r vel stĂ„ sin prĂžve. Hvis jeg ikke kjenner meg helt Ăždelagt sĂ„ kan det hende jeg tropper opp pĂ„ onsdagstreningen ogsĂ„.
