Det ser ut som det er det Lukas sier til meg om dagen. “Skjønner du ikke at jeg vil ut, at jeg vil løpe i gresset og i skogen?”
Joda lille venn, jeg skjønner det så alt for godt. Og jeg gleder meg til å bli frisk sånn at vi kan gjøre nettopp det. Løpe og leke så mye du bare vil.
Heldigvis sover Lukas mye om dagen og må ikke ut. Vanligvis skjer det absolutt ingenting her hjemme mellom klokka åtte og halv tre. Innen behovene blir reelle er ungene hjemme fra skolen og kan ta ham med.
Det er kjipt å være dårlig. Jeg skulle også gjerne vært ute i det nydelige været.