Selv om manns minne ofte er ganske kort, og jeg ikke er den som husker best, så har det virkelig kommet ganske tullete masse snø den siste måneden. Joa, jeg kan huske at det har vært mer. Men kanskje ikke like mye på så kort tid. I januar snødde det omtrent sammenhengende en hel uke, deretter ble det kaldt så all snøen ble liggende. Og nå har det altså snødd noen dager igjen. Jeg må skynde meg å dokumentere det nå, for nå har det begynt å regne ⛄️
Skikkelig kø på alle matstasjonene, så artig å se!
Jeg måtte jo strikke Oslolua når det ble tur til Tigerstaden, og jeg trodde egentlig det skulle bli luer til gutta. Men når én sier “jeg har lue” og den andre “jeg bruker ikke lue” så ble det i stedet en til meg selv. Jeg synes faktisk fasongen er ganske god, og den blir varm og deilig over ørene ettersom det blir hele tre lag med strikk i bretten. Og når kjæresten til alt overmål kommer hjem fra tur og forteller at han har mista lua si, da var det bare å kaste seg på en til. Dermed har vi likænse lua!
Juhu, endelig et minitreff for losjesøstrene igjen 👑 Margot og jeg fløy inn fra hver vår kant fredag kveld. Med tre og et halvt minutts margin i feil retning endte vi opp med en time venting på buss, den timen fylte vi med et glass vin:
Men deretter kom vi oss til Gry Hege sin residens. Det er kort vei fra bussholdeplassen og ned til huset, sånn sett er det kjapt og enkelt å komme på besøk.
Upåklagelig mottakelse som alltid, med bobler i glasset og deilige kaker. Og etterlengtet skravling 🙂
Skål i prosecco og den saftigste sjokoladekaka – namnam!
Det viktigste først, altså – velkomstskål og søtsaker. Ikke rart vi er lettbedt når det vanker så mye snavvel.
EKTE gulrotkake, den var jammen helt himmelsk!
Og etter litt mat var det jammen enda mer kake, dette var en fantastisk god gulrotkake med veldig passende pynt.
Kie ville veldig gjerne snakke litt med nabopusen, se så skjønne de er
Kie spiller naturlig nok hovedrollen i det meste av tilværelsen, så nydelig hund og så tillitsfull og kos! Hun er visst veldig betatt av denne nabokatten, skulle så gjerne fått leke litt …
Den nye utestua/verandaen som Gry Hege har fått bygget er virkelig lekker. Nå var det ikke akkurat sommerføre mens vi var der, men en kort fotosjut måtte vi jo ha, og Kie poserer selvfølgelig her også.
Ettersom været var klissvått så hadde vi god unnskyldning til å bare holde oss innendørs mesteparten av helga. Dette bildet er fra min korte spasertur til bussen hjem. Og helga gikk alt for fort som slike helger alltid gjør. Men vi har hvertfall fått lufta tiaraen en tur igjen, og det var magisk koselig å treffes! Måtte det bli kort tid til neste gang ❤️
Denne nydelige genseren (kofta) dukket opp i ukebladet Hjemmet sist i januar. Jeg falt pladask (som vanlig) og startet straks jakten på det oppgitte garnet, som var ukjent for meg. Jeg fant en nettbutikk – Garntopia – som hadde Isager-garn på lager, og bestilte det samme fredag som bladet kom ut. Og utrolig nok var garnet i hus allerede på mandag – det kaller jeg kjapp service! 💙
En nydelig bukett garn i ull, alpakka og mohair-silke
Garnet kom i hesper, så det var en ganske utålmodig strikker (altså jeg) som trippa rundt nøstemaskinen den første ettermiddagen.
Fantastisk deilig å strikke med, deilig mykt resultat!
Så glad blir man når nygenser’n kan prøves i snøen;
Etter det voldsomme snøfallet i januar ble det kaldt, skikkelig kaldt. Og etter supplering med flere fuglematere og flere frøsorter ble det sannelig trafikk på verandaen også.
Denne skjønnheten dukket opp i helgen, utrolig festlig å se. Mulig den skremte småfuglene litt, for flaggspetten er ganske så mye større enn spurv og meis. Men det deles selvsagt på godene, så køen var ganske konstant på alle matstasjonene.
Her er den kanskje hyppigste gjesten – grønnfink – som konkurrerer med kjøttmeis, blåmeis og toppmeis.
… har gått siden jeg trampet inn dørene på Uninett for første arbeidsdag. I løpet av den tiden har jeg hatt mange oppgaver, mange stillinger og mange titler. Mest av alt har jeg trivdes i den avdelingen og med den jobben jeg har hatt de siste 10 årene. Nå er det endringer på gang også her, og i skrivende stund vet jeg faktisk ikke helt hvem-hva-hvor for kommende aktiviteter.
Tøffeste Jack Bauer i tv-serien 24
Alder er bare et tall, sier de. Jeg får klore meg fast frem til pensjonstilværelsen overtar og klappe meg selv litt på skuldra for de første 24 årene her hvertfall! Takk så langt, jobben!
Midt i strikketørken fant jeg ut at jeg trenger et svart sjal. Et kjapt dypdykk i garnhylla ute i Hjerterommet avslørte en liten skatt – mange nøster med svart Baby Alpaca Silk, nydelig mykt garn.
Soft Sunday har jeg strikket mange av tidligere, oppskrifta er kjapp å memorere og jeg synes det blir pent mønster. Sjalet er originalt skeivt i begge sider, men denne gangen valgte jeg å beholde økningene i den ene siden samtidig som jeg droppet fellingene på den andre. Dermed ble det en mer vanlig trekantfasong denne gangen.
Med dette svarte sjalet og min nye allværsparkas kan jeg nå gå helsvart rundt i vintermørket. Jada, jeg skal ha på refleks 👍
Endelig ønsket Tobias seg en ny genser også, det passet godt inn i mitt behov for nytt prosjekt. Det ble nok en gang Riddari som vant i mønsterjungelen, og garnvalget endte på Nepal for å få riktig tykkelse, men unngå den grove ulla.
Selv om jeg har strikket denne flere ganger, så er det utrolig hvor ulike de blir med forskjellige fargekombinasjoner.
Bruk i massevis, Tobias! Da blir mutter’n glad vettu. Her er link til Ravelry.
Plutselig var det slutt på den snøfrie vinteren, det har lavet ned noen dager nå. Og da får jeg jo akutt omsorgsbehov for disse småfuglene våre, de som alltid holder til i hekken og som vanligvis finner masse mat her. Innkjøp av ny fuglemater måtte til.
Men ingen fulger var å se – har de gitt opp å finne mat hos oss, tro? Eller er de bare forvirret fordi fjorårets hvite fuglematerhus nå er byttet ut med et rødt, og attpåtil flyttet noen meter lenger inn på verandaen?
Jeg tenker det gjør susen å henge opp skilt der maten var tidligere, så finner de frem til det nye fine matstedet – fuglemathus med egen fuglekasse på veggen, faktisk!
