Vi maler og vi maler

Etter pussing av murene på huset i sommer syntes jeg det var så fint å ha dem grå. Men så har jeg sakte kommet frem til at det var ganske fint med hvitt også. Og ettersom vi hadde kjøpt inn murmaling i dyre dommer, så ble det altså malt likevel.

Olav fikk jobben med maling på de høyeste plassene

Og jammen syns jeg det ble fint, altså! Vi tar nok ei økt til og får på et andre strøk. Dermed er vi klar for nye beboere i nypussa sokkel 👌

Baksiden av sokkel-tilbygget, sør- og vestveggene
Inngangsdøra med stuevinduene
Stor tumleplass i hagen. Nytt utelys har vi også fått på plass.

Gla’skjørt


Våppi lager festlige kjoler, skjørt og andre greier. Jeg har handlet av henne tidligere, og nå som høsten er i emning hadde jeg behov for et oppmuntrende plagg. Jeg kjøpte et skjørt som hun kaller Sweethearts og det er så midt i blinken å ha på seg nå – sammen med røde strømper og den velbrukte favoritt-ravello-genseren min. Blir litt gladere, faktisk.

Min egen sweetheart ❤️ har vært fotograf 📷

Slutt for lommeboka

Ingen har vel vært knyttet til én bestemt lommebok mer enn jeg har. Det vil si; bortsett fra Lukas da. Vi har begge digga den samme lommeboka. Jeg kjøpte denne i 1997, under 1000-årsjubileet til Trondheim. Den har symboler som ble laget til denne feiringen preget i skinnet og trykt på fôret.


Jeg har brukt lommeboka i 22 år. De siste (nesten) ti årene har det blitt et rituale i heimen at Lukas får passe på lommeboka når jeg kommer hjem om ettermiddagen. Han løper glad og lykkelig avgårde med den, er så forsiktig, at. Så finner jeg den igjen på mer eller mindre kjente steder etter en stund, putter den i veska og ritualet gjentar seg neste dag.

Et av få bilder jeg har funnet som viser disse symbolene

Men så – en dag ble ikke trofeet lagt til side. Lukas fant visst ut at skinn smaker noe. Eller kanskje han ønsket seg (meg) ny lommebok? I alle fall – tilværelsen som tidenes mest avholdte lommebok er definitivt over. Ikke så mye igjen å skryte av nå …

Jeg jakter selvsagt på en ny (brukt) av samme slag. Tro om noen har en slik liggende å slenge?

Våt hyttehelg uten planer

Solfang i ett av helgas sjeldne øyeblikk med oppholdsvær

Denne helga hadde vi bare ett punkt på agendaen; gjøre ingenting. Og det klarte vi vel med glans! Olav, Lukas og jeg tok turen i plaskregn, om ikke annet så er jo regnet en fantastisk lyd å sovne til.

Lørdag kom Fredrik og Ive på besøk, og den vesle aktive frøkna var godt kledd og skodd for en tur ut.

Ive var godt kledd, men ikke pappa Fredrik … han ble klissblaut!

Det ble både pinnekasting i Kårstubukta, liksombåtkjøring på kaia og herjing med oss gamle på Solfang.

Ive underholder Lukas
… hvor ble det av den?
Testing av River’n
Bestefar er tunnel, stor stas!
Lukas sjekker sjøen, godt at bestefar passer på
Ive viser vei, Oa må bare følge etter
… og etterpå ble det litt deilig kjeks med sjokolade på oldemors fang

Etter at besøket reiste, fikk vi et ørlite opphold i regnet og utnyttet det til en tur i soppskogen. Ikke mye å finne, og det som fantes var veldig vått. Men likevel ble det da noen få sopper i år også.

Lørdag kveld fikk vi servert deilig fårikål på Utsikten, så alt i alt rakk vi å få veldig mye ut av ingenting-helga 👌

For en innsats!

Bratt skråning og høy hekk!

Pappa kom kjørende hele veien fra Namsos for å ta i et tak hos oss. Han må ha fått et anfall av akutt arbeidslyst, og kastet seg over den berømmelige hekken som vi har spekulert på hvordan vi skulle få klipt i måneder og år. Og sannelig, nå er den virkelig stussa!

Det lysner mot sør!
Voldsomme torner på dette buskaset

Det var bratt, det var høyt og ikke minst veldig, veldig mange torner å slåss mot.

Hekken før den store klippejobben …
… og sånn ser det ut nå, sannelig befinner det seg flere hus bortenfor der

Så ble det også ganske så mye kvist å kjøre bort, med lånt henger og bilkjøring på plena, så slapp vi unna med to lass!


Fantastisk innsats og utførelse, pappa! Tusen, tusen takk for hjelpen ❤️

Strikkestopp?

Prosjektbag til inspirasjon, denne har Gry Hege laget

Neida. Jeg har ikke slutta å strikke, på ingen måte. Det har bare vært lite tid til overs for sånt en stund. Og jeg har fortsatt i sommer-stil med småstrikk – altså lappeteppelapper. Etter at jeg fullførte det første Vivid-teppet så passet det utmerket å starte på ett til, tenkte jeg.

Teppe #2 strikkes med litt større pinner (3,5) så lappene blir litt større denne gangen. Det går fortsatt mest i Finull, slenger med en og annen rest i Ask og Kauni også. Denne gangen er fargespillet mer mot grønt, med petrol, turkis og blågrønt innimellom.

Etter hvert innser jeg at garnlageret faktisk reduseres, og det er aldeles supert – opprydding har lenge vært påkrevd. Usikker på hvor stort teppe jeg skal lage. Og om jeg etterpå skal lage enda ett. Jeg har jo en del garnrester i andre fargetoner også – lilla’ish og rødt’ish for eksempel.

Og så håper jeg etter hvert å få gitt bort noe i gaver til noen som skjønner hvor mye arbeid et sånt teppe krever, og som liker å tulle seg inn i et godt pledd i den kalde årstiden.

Oppdateringer om teppet kommer på Ravelry.

Neida, har ikke gått over

Tinnitusen, altså. Den er vel here to stay, som de sier på nynorsk. I siste utgave av bladet Din Hørsel stod denne artikkelen på trykk.


Tema for dette nummeret er nettopp tinnitus, hvis du er litt interessert i temaet så kan hele bladet lastes ned som pdf og leses her. Tenk at det til og med innen dette temaet florerer med fake news! Før man blir fullstendig tussete av ulyder bør man hvertfall prøve noen hjelpemidler, behandlingsmetoder og kursopplegg. Og jeg kan – om ikke annet – si at jeg er i godt selskap:

(Kjendis-)lege Wazim Zahid har hatt tinnitus i 25 år
Idol-vinner Jenny Langlo har hatt tinnitus i ti år