… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Denne vinteren har vi jammen hatt mye snø. Selv midt i april så det sånn ut i hagen, Olav måtte tråkke sti med truger for at vi skulle komme oss inn i drivhuset.
Etter påske og frem til midt i sist uke fikk vi en smak av sommer, dagevis med deilig sol. Snøen har smeltet i rekordfart selv om vi en stund trodde den skulle bli liggende til sankthans.
Men så kom april og pekte nese til oss igjen i helga – regn og vind og kaldt som fy. Typisk april. Vi får satse på mai ☀️
Et ørlite skippertak var alt som skulle til, det går jo ganske fort å sy når man bare har gjort forarbeidet. Så snart det ble grisevær igjen fikk jeg gjort ferdig ei – trommevirvel – bukse!
Jeg er faktisk så fornøyd med denne at jeg tror jeg skal sy litt mer så snart jeg kommer meg til symaskinene igjen 🙂
Jeg fikk en nødgarnpakke i den søteste hjemmesydde garnveska ️ fra Margot ♥ Hun hadde virkelig skjønt at jeg både hadde strikketørke og stadige kriser der strikketøy ikke var med på bilturer eller på venterom.
Det fine været krevde øyeblikkelig nødstrikk, og det morsomme garnet ble til disse sukkertøysokkene – fordi de er så søte. Litt korte, passe tynne og veldig deilige til å legge beina på bordet i.
Den superfine veska er herved blitt fast følgesvenn så fort jeg forlater heimen. Jeg fyller den med pinner og nytt nødgarn. Og jeg må vel supplere med sjokolade også, for den som fulgte med er oppspist!
For oss varte jula lenger enn til påske, faktisk. Vi – family four – fikk gavekort i julegave fra Victoria til opplevelsesaktiviteten Mystery Chambers sitt escape room i Trondheim. Valgfritt rom, vi kunne velge blant flere tema. Vi endte i forrige uke opp med Mysteriet i Baker Street. I beste Sherlock Holmes-stil skulle vi løse oppgaver for å komme til bunns i et mysterium. Alt i løpet av én time.
Dette var absolutt en morsom og utfordrende aktivitet, anbefales på det varmeste for alle som har lyst på en annerledes kveld sammen med familien, venner eller kollegaer! Jeg har ikke tenkt å fortelle noe som helst av innholdet, for det vil bare ødelegge opplevelsen hvis du tar turen selv. Gjør det – gjør det! 🕵️♂️
Jeg blir så glad når jeg finner årets første leirfivel! Første for meg, altså – det har vært mange gule bilder rundt omkring i lang tid for de som ikke har snødd like mye ned som oss …
Lukas og jeg gikk en lang tur i dag, det var for det meste støvelføre og masse snø å base i for hunden, så den lille gressflekken med hestehovene på var så absolutt unntaket fortsatt.
Det er bare tre dager siden det så sånn ut på fuglebrettet, de stakkars småfuglene måtte omtrent ploge seg vei til godsakene. Jeg tenker vi fortsetter å fôre dem en stund til,
Jeg trenger en helt svart genser. Av og til passer det bare med svart. Så da ble denne til.
Å strikke med svart er dårlig deal for en som meg med dårlig gangsyn. Eller mest dårlig nattesyn kanskje. Uansett – med vår i emning og ferie i sikte ble strikking på dagtid redningen.
Jeg har strikket med én tråd finull og én tråd silk mohair, så genseren er litt lodden, men likevel mest ullen. Oppskriften ble til underveis, tilpasset mine ønsker for både lengde og bredde. Strikket top-down med forkorta rader i halsen, verdens beste metode for å slippe unna montering.
Jeg er så fantastisk heldig å ha ekte kunstnere i mer eller mindre nærhet, som alle har portrettert meg på en eller annen måte. Det aller første bildet av meg fikk jeg av Ida Sofie da hun var bare tre år. Hun tegnet bestemor som strikker og jeg må si jeg bare elsker den tegningen!
Margrete er en fabelaktig heklekunstner, og hun har laget meg, en nydelig liten figur som jeg fikk til bursdagen min for et par år siden. Dokka har til og med fått skjærgårdsgenser!
Til bryllupsdagen vår i fjor bestilte jeg et maleri av oss toan, fra dyktige Grethe. Så kan folk også få se både meg og Olav i fri utfoldelse i den badestampen vi kanskje anskaffer en dag:
Og så fikk jeg et aldeles praktfullt maleri fra Gry Hege, som hadde laget portretter av oss alle i Tiaralosjen. Tenk at hun skaper så herlige bilder selv etter å ha mistet hendene! Dette er en uvanlig høyt skattet gave.
Siste tilskudd til samlingen av kunst er de supermorsomme tegningene jeg fikk fra Janne, som viser hvordan en stakkar blir seende ut i søvnløshetens grep:
Så alle som ikke har møtt meg; nå vet dere antagelig hvordan jeg faktisk ser ut. 😀
For ei fantastisk fin påske vi har hatt! Her kunne vi pakket på med bilder av sol, sjø og snø, for det har strålt fra morgen til kveld hver eneste dag.
Vi hadde en kjempefin tur til Rørvik der vi besøkte Fredrik, Ingrid og Ive. Der manglet det ikke på undeholdning!
Vi storkoste oss på Solfang med utetilværelse dagen lang. Lukas satte stor pris på snøen, men jammen likte han å finne flekker med gress også.
Det ble visitter med servering både på Knausen og Utsikten, vafler på verandaen og kaffebesøk med gode venner. En halv ferie med full uttelling på innhold 🐣
Vi kom oss på hytta seint i går kveld, etter et par dager med strålende fint (men kaldt) vær hjemme. Og den deilige påskesola har strålt og glitret i hele dag også. Det er SÅ godt å kunne sitte i solveggen med strikketøy, litt godt å drikke, en radio med lett underholdning og ellers bare kjenne at man har fri!
Mens jeg strevde meg gjennom masketelling og nynning til kjente og ukjente schlagere på radio, så tok Olav ansvar og kakket ivei på restene av snø fra vinterens takras på verandaen
Dette er min absolutte all time high-favorittutsikt! Satser på å se den ofte fremover.
… dette snøværet! Nå sitter folk rundt om i landet og roper “påskeferie” med lett solbrente kinn, appelsin og kvikklunsj, mens vi trasker rundt i nærområdet i snøvær.
Lukas har tatt på seg oppgaven med vottebæring, veldig ivrig – helt til han finner noe han må snuse på.
Tross snøværet hadde vi en fin liten timestur i dag også. Vi må jo trene og holde oss i form 👍
