Hvor stor blir ei gran? Vi har vært på skogstur med målebånd, og jeg er hvertfall ganske imponert over grana i skogen vår. Den måler 259 cm i omkrets, og er skikkelig høyreist i tillegg.
Den største jeg har funnet beskrevet i Sør-Norge har en stammeomkrets på 390cm målt 1,3m over bakken, i Nord-Norge 205cm. Ettersom vi er i Midt-Norge så passer det sikkert at vi er et sted midt i mellom.
Det er ganske mørkt og litt vrient å få gode bilder der inne i skogen. Dessuten synes Lukas det er fryktelig kjedelig å stå å vente på fotografering og måling og sånt …
Det er SÅ kjedelig. Men det må visst til. Nå trener jeg 3-5 dager i uka, og hvis fysio Lasse er fornøyd, så får jeg lov å gå så mye jeg vil etter hvert. For det er mye kjekkere å gå, både hjem fra jobb og på tur med Lukas.
Ikke så fryktelig kult å ta bilder på trening heller, men noe action har jeg fanga opp.
Ettbeinstrening – bøy og hold… og den evinnelige syklingen, jeg er bortimot motstander av såntNei, tur i tåke og høstmørke er MYE bedre
Japp, tid for å rapportere telefonbytte igjen. Denne gangen har jeg holdt levetiden ut på gammer’n, den er faktisk fortsatt som ny av utseende, men dessverre litt slakk i batteri og oppførsel. Så bytte passet godt. Særlig ettersom det kom ny modell – Sony Xperia XZ3. Nå er jeg spesielt heldig med bakgrunnsbildet, selvfølgelig. Men telefonen er også ganske lekker. Innflyttingen har gått smertefritt, og håpet er da at fortsatt bruk også skal være super 👍
I helgen hadde vi besøk på hytta av Margrete og Mathias. Vi hadde et lite håp om å få tatt ned noen trær på parkeringsplassen.
Her falt de minste trærne først, både osp, bjørk, rogn og gran
Ikke før var bilmotoren stoppet, så startet motorsaga. Når Mathias kommer opp i turtall, så er han virkelig ikke til å stoppe. I det mest utrolig iherdige regnværet tok han sats og felte alle trærne på kanten på parkeringsplassen i et forrykende tempo.
Bestefar fikk også svinge saga, kvistingen gikk unna!
Det ble en skikkelig dugnad med kvistbæring og oppkapping av stokker.
Ryddingen gikk unna med mange i sving
Til slutt var bare de høyeste (og mest rotløse) ospene igjen oppe på kanten.
Disse ville helst falle innover, så de ble halt ned med tau
Nå var alle våte til skinnet, men jammen heiv Mathias seg på de høye grantrærne ved Solfang også.
Mathias strever i bratta, Margrete kjører vinsj for å dra opp stokkene
De digre granene måtte deles opp i skråninga, og medbrakt firhjuling med vinsj var uvurderlig hjelp for å få stokkene opp på tomta.
Bestefar har fått på regndress og overtatt vinsjkjøringen
Og så lyst ble det etter mange timer klissvåt jobbing – de to-tre trærne som står igjen skal vi greie å ta til våren.
Jeg mener fortsatt jeg har den fineste lille bilen! Med fire (fem) dører og knæsj rødfarge (ja det er viktig!) kunne jeg foreløpig ikke tenke meg å bytte.
Men jammen finnes det mange sjarmerende småbiler å velge blant.
Jeg ser mange blant disse som jeg ikke kunne tenke meg, og et par som hadde vært okei alternativer til min egen tyttebæra.
Kanskje må det bli el-bil ved neste korsvei? Uansett tror jeg det blir lenge til. For jeg er SÅ fornøyd med min lille røde.
Ja, så ble det enda en Telja da. Denne ble påbegynt allerede i juni, men har ligget brakk en stund til fordel for andre prosjekter. Fargene ble valgt med konsulentbistand (Tiaralosjen) og var i utgangspunktet langt unna mine normalvalg.
Forberedelse til damping
Jeg tror jeg trenger litt tilvenning, men jeg syns jo den er knallfin.
Søteste Margot hadde med gave til meg på tiaralosjetreff sist helg. Jeg tror hun har oppfattet at jeg har fått litt gul-dilla og denne lua var virkelig midt i blinken for å toppe antrekket.
Jeg startet på den på fredag, og ble ferdig på lørdag – bortsett fra trådfesten som jeg måtte gjøre hjemme.
Det kunne ikke passet bedre, sånn værmessig. Nå har vi nemlig allerede fått smake på høstens første snø! Riktignok bare sludd ennå, men hosjameg så fort det blir vinter.
Tusen takk for skikkelig artig prosjekt og nyttig presang 💛 Her er link til Ravelry
Tiaralosjens tredje kvartalsmøte i år ble gjennomført denne helgen. Riktignok med noen reduksjoner, ettersom vi bare var tre som møtte. Men 60% er da over halvparten, i det minste.
På vei til tiaralosjetreff
Vi som var der fikk både maks utbytte på Design By Me-messa- som heldigvis var innendørs, det var et husji vær den dagen! – og god tid til både skravling og gjøremål.
Som druknede katter, nesten. Men vi er på plass og klare for messe!
Jeg synes jeg var ganske flink (og behersket) med innkjøpene mine, og tenk de hadde til og med spekepølse der!
Litt stoff, litt mønster, en mini-Arnold og ei flunkende ny stoffsaks!
Mens andre tok’an litt mer ut …
Margot bare passer på vogna, altså …
Jeg fikk overlevert Telja til Gry Hege, nå får vi satse på genservær fremover.
Så supert når en genser faller i smak
Været rettet seg på lørdag, det ble litt systuearbeid med forberedelser til nye kreasjoner. Hele helgen var både avslappende og trivelig, med aldeles fortreffelig kost & losji hjemme hos Gry Hege. Jeg synes også det var spesielt hyggelig å få hilse på Kie, en nydelig schäfer.
Skjønne Kie koser seg med “tannpirker” etter maten
Jeg klarte det mesterstykket å bli syk (matforgiftning? hvertfall ikke fra vertskapet!) og måtte skygge banen mesteparten av lørdagen. Men jeg gleder meg allerede til neste gang vi sees, for dette er noe av det kjekkeste jeg vet!
I den superpakken med garn som jeg fikk i sommer var det også masse Léttlopi i herlige Gry Hege-farger. Dermed måtte jeg jo få til en Telja til henne også. Jeg var veldig usikker på hvordan fargene skulle fordeles, men etter litt prøvevirksomhet (og supplering av manglende farger) så tror jeg resultatet ble sånn noenlunde:
Genseren blir håndbåren til Oslo denne gangen, tar virkelig ikke sjansen på at den skal komme bort i posten! Det kommer forhåpentligvis en liten rapport om overleveringen snart 🙂
