Hva er vi villige til å gjøre?


Vi må redde kloden. Det er ingen tvil om at vi er på ville veier. Tenk at ungdommene ser ut til å forstå dette bedre enn oss gæmliser. Jeg er utrolig imponert over denne jenta og hennes klare tale, engasjement, mot og uselviskhet.

Dette innlegget på Facebook svarer på mye av kritikken Greta Thunberg møter. Nei, hun styres ikke av foreldrene sine. Nei, hun gjør ikke dette for penger. Nei, hun bruker ikke klimasaken for å skulke skolen. Les hele, les hva hun selv sier – hun er reflektert og dyktig.

Ønsket om makt, penger, religion og krig legger føringer for politikken i alle verdens land uten at det finnes enighet og styringsmulighet for å bevare det viktigste vi har; en fremtid med liv på  den eneste planeten vi har å bo på! Greta får frem budskapet. Løsningen finnes allerede, vi må bare handle. Enkelt og greit. Så hva er vi villige til å gjøre, hva klarer hver enkelt av oss å ofre for at det skal finnes en fremtid for barna våre?

Se gjerne denne TED-talken:

Lotusblomstkofte

Dette var en jakke jeg falt for med det samme jeg så den. Og da vet vi jo hvordan det går – den bare på pinnene …


Jeg har holdt på med den en stund, den var blant annet med både til Ljubljana og til Solfang på påskeferie. Første versjon ble (som sedvanlig) rekt opp fordi jeg ikke fant riktig strikkefasthet og pinnestørrelse. Men take #2 ble veldig bra. Jeg tror ikke jeg har helt kontroll på masketall og sånt, men jeg fikk det til å gå ihop med mønsterrapporten, og da var jeg fornøyd.

For å gjøre denne litt mer til min, så strikket jeg mønsteret også på det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.

Link til Ravelry

Oppsummert påske 2019

Ja, hvor skal man starte …? Dette har vel vært tidenes nydeligste sånn værmessig. Varmerekord etter varmerekord, sol fra skyfri himmel, tørt, vindstille og i det hele tatt 😎

Tenk å kunne nøste opp garn til feriestrikketøyet ute på verandaen med denne utsikten:

Det ble mange soltimer og mye kos.


Vi startet rolig med hjemmeliv palmehelga. Mandag kveld kjørte vi til Solfang, der ventet masse vedarbeid etter at vi felte de store grantrærne i høst. Ikke hadde jeg trua på at vi skulle komme i mål, men jammen gjorde vi det – alt er kappet, kløyvd og stabla (aka bretta) og et tilhengerlass ble med hjem.


Vi har fått på plass ny tønne også, så nå kan vi brenne papir og gress og sånt på en litt tryggere måte. Olav gjorde kort prosess med lokket, og tønna er innviet.


Det nydelige været lokket oss ut på mange spaserturer, Lukas satte selvfølgelig ekstra pris på det.


Vi fikk storfint besøk på Solfang på torsdag, Fredrik, Ive og Ida kom med både smil, tulipaner og veldig trivelig selskap. Vafler på verandaen er alltid stas, og i år foregikk dette til og med helt uten å fryse.

Ida hadde med tulipaner til bestemor, det var skikkelig stas!

Det blomstrer rundt oss, plutselig eksploderte naturen i all sin vårprakt. Blåveisen bruker vi å få øye på sånn omtrent på denne tida, men at hvitveisen blomstret midt i april var en gledelig overraskelse.


Etter hvert tuslet vi oss hjem til litt sysler der også. Men denne påska glemmer vi nok ikke med det første, det skal noe til å toppe dette.

Rokk og ull

Nå skal det sannelig bli fart og moro på den gamle rokken som jeg har arvet – den har stått på Utsikten siden forrige eier, og er både velbrukt og noe sliten. Men fin, det er den. Og etter litt småreparasjoner skal den komme i gang etter omtrent 40 års stillstand.

Jeg har en veldig søt nabo med en nydelig samojed, og de forsyner meg med den deiligste ull. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å spinne.

Kardene skal få kjørt seg de også; disse har Bestemor rosemalt. Ny rapport kommer når jeg har testa teknikken.

Systuetid

Med julegaveforberedelser hengende over meg fant jeg ut at det var på tide å sy litt igjen. Den dørstokkmila er nesten uendelig lang, altså. Men omsider kom jeg meg ut i Hjerterommet og plukket litt i stofflager og mønstre som ligger klare til utprøving. Først sydde jeg noe jeg har prøvd før, det kjentes liksom tryggest. Dermed ble det ny hals til en kald vintermorgen. Den ene ble raskt til tre, så det ble også noen gaver utav det.

Deretter ble det morsomme stoffet jeg kjøpte på messa i høst plukket frem. Dette ble en pysj til Ive, men jeg kjente fort at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet. Kanskje hun ikke er så kresen, var uansett kjekt å kunne overlevere en selvlaget gave til veslefrøkna.

Planen var selvsagt å ta plass i Hjerterommet både titt og ofte hele vinteren, men sånn gikk det jo ikke. I stedet skriver vi nå april og påske, og det har igrunnen ikke blitt noen søm siden … Jeg får ta meg sammen og finne tid til alt mulig nå som dagene er lange og lyse 🙂

Alle gode ting er … kne

Jaja, så blir det bytte av kne. Igjen. Det er dessverre fortsatt ustabilt, det er vondt og det holdt ikke med bytte av liner for et knapt år siden. Dermed er det duket for take #3 av min kneprotesehistorie.

De to foregående gangene har jeg stresset litt med å komme meg tilbake til jobb så raskt som mulig, uten at jeg vet om det er årsaken til at det har gått skeis. Denne gangen har jeg planer om å ta tida litt mer til hjelp. Ikkeno stress. Men altså; på det tredje skal det skje – har jeg tenkt. Bare å smøre seg med den berømte tålmodigheten og vente på dato.

Noen hundeliv …

… er ganske annerledes enn hverdagene for Lukas her hjemme. På min lille utflukt til Ljubljana greide jeg (som vanlig) å treffe på noen eksemplarer av arten. Første treff var skjønne Lily. Hun må være verdens heldigste lille hund. Sju måneder gammel ble hun plukket opp på gaten i Kosovo av en dame (med hjerte av gull, helt sikkert!) som har tatt vare på henne og nå sørger for at Lily kommer til et godt hjem, i Tyskland. Lily overnattet på samme hotell som oss, og jeg var så heldig å få passe henne i omtrent fem minutter mens den snille damen hentet bagasjen sin.

Her vanket det altså både kos og nuss. Makan til nydelig, hengiven, kosete og snill hund! At hun har blitt berget unna et liv som gatehund gir meg en fabelaktig god følelse. ❤️

Neste treff var litt mer tilfeldig. Denne karen må visst jobbe for tilværelsen der han synger med mens matfar spiller sine sørgelige jazztoner på saxofon. Sjarmerende, da. Selv om han kanskje ikke synger fordi han er så glad 🐶

Potovanje v Ljubljano


… som betyr Reise til Ljubljana. Denne gangen var formålet å delta på møte i SIG-NOC,  (Special Interest Group – Network Operations Centre) i regi av Géant, som er det europeiske samarbeidsorganet for NRENs, altså de ulike landenes forsknings- og utdanningsnett. Midt i blinken, med andre ord.


Faglig: Spennende, nyttig og interessant. Ettersom det var første gang jeg deltok på dette møtet var det ekstra kjekt å treffe likesinnede, spesielt nå som vi selv er bortorganisert omorganisert bort fra drift til kunde. Bra diskusjoner omkring verktøy, overvåking av tjenester, nett og campus, regulativer fra myndigheter og masse annet.

Håvard, Maria Isabel og Jonny – en kjapp drikkepause før middag

Sosialt: Trivelig og akkurat passe nerdete, veldig beskjeden dress code og lav terskel for å stille dumme spørsmål. Vi hadde en liten streetwalk før middag på slottet. Praten gikk lett og maten var god.



Globetrottersk: Et nytt land å krysse av på kartet, men alt for lite tid til å se noe særlig av en veldig vakker by. Og de har virkelig drager:


Hjemreisen foretar jeg alene, uten kollega Håvard, som måtte gjøre en alternativ retur. Men det er en annen historie …

Røde selbuvotter

Det er alltid inspirerende å bla i bøker med Selbuvotter. Som vårens siste vottepar valgte jeg disse:

Denne gangen kom inspirasjonen fra boka Selbuvotten av Terri Shea. Den er ikke på langt nær like innholdsrik som Anne Bårdsgård sin bok Selbuvotter, men artig med noen annerledes idéer.

Også denne gangen opplever jeg at vottene blir ganske svære, både i lengde og bredde. Jeg kan sikkert fikse på det til neste gang med å gå ned en pinnestørrelse eller to. Og forsøke lett toving. Syns vottene ble fine da. Ligger i gavekassen de også.

Link til Ravelry

Hjemme på haugen

Det har vært mest hjemmetilværelse denne vinteren og våren. Med litt hink & halt på flere områder har vi tilpasset aktivitetene til nærområdet og huset – mating av fugler og turer med hunden har vært hovedgjøremålene.

I den impulsive ferieuka vår fikk vi tid til å pusse litt både på soveromstak i kjelleren og på gulv og vegger i yttergangen. Ingen revolusjon, men deilig å få flikket på ting som trengte vedlikehold. Et snev av nostalgi da barndommens orange nålefilt dukket opp før vi la det nye gulvet:

Snø og uvær har stoppet det meste av utejobbing, men nå smelter snøen heldigvis kjempefort og det er tid for å tenke på hage og drivhus, pallekarmer og utemøbler. Gleder meg veldig til litt mer farger i tilværelsen!