Tag: solfang

Oppsummert påske 2019

Ja, hvor skal man starte …? Dette har vel vært tidenes nydeligste sånn værmessig. Varmerekord etter varmerekord, sol fra skyfri himmel, tørt, vindstille og i det hele tatt 😎

Tenk å kunne nøste opp garn til feriestrikketøyet ute på verandaen med denne utsikten:

Det ble mange soltimer og mye kos.


Vi startet rolig med hjemmeliv palmehelga. Mandag kveld kjørte vi til Solfang, der ventet masse vedarbeid etter at vi felte de store grantrærne i høst. Ikke hadde jeg trua på at vi skulle komme i mål, men jammen gjorde vi det – alt er kappet, kløyvd og stabla (aka bretta) og et tilhengerlass ble med hjem.


Vi har fått på plass ny tønne også, så nå kan vi brenne papir og gress og sånt på en litt tryggere måte. Olav gjorde kort prosess med lokket, og tønna er innviet.


Det nydelige været lokket oss ut på mange spaserturer, Lukas satte selvfølgelig ekstra pris på det.


Vi fikk storfint besøk på Solfang på torsdag, Fredrik, Ive og Ida kom med både smil, tulipaner og veldig trivelig selskap. Vafler på verandaen er alltid stas, og i år foregikk dette til og med helt uten å fryse.

Ida hadde med tulipaner til bestemor, det var skikkelig stas!

Det blomstrer rundt oss, plutselig eksploderte naturen i all sin vårprakt. Blåveisen bruker vi å få øye på sånn omtrent på denne tida, men at hvitveisen blomstret midt i april var en gledelig overraskelse.


Etter hvert tuslet vi oss hjem til litt sysler der også. Men denne påska glemmer vi nok ikke med det første, det skal noe til å toppe dette.

Rokk og ull

Nå skal det sannelig bli fart og moro på den gamle rokken som jeg har arvet – den har stått på Utsikten siden forrige eier, og er både velbrukt og noe sliten. Men fin, det er den. Og etter litt småreparasjoner skal den komme i gang etter omtrent 40 års stillstand.

Jeg har en veldig søt nabo med en nydelig samojed, og de forsyner meg med den deiligste ull. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å spinne.

Kardene skal få kjørt seg de også; disse har Bestemor rosemalt. Ny rapport kommer når jeg har testa teknikken.

Juleferie 2018


Tenk at vi fikk samlet en hel liten tropp til julefeiring på hytta i år – det var omtrent den beste julegaven jeg kunne få ❤️ De to eldste ungene manglet i flokken, men juleferien var lang nok til flere treff. Mamma stilte med nydelig ribbemiddag på Utsikten.


Dessert og kaffe med tilbehør, og den store julegavebonanzaen tok vi på Solfang.


I tillegg til jul med mine kjære, på hytta der jeg trives så godt, så fikk jeg jammen alt jeg hadde på ønskelista i tillegg!


De deiligste ulltøflene fra danske Glerups – dem har jeg allerede flyttet inn i.


Og den herlige digre tekoppen fra Le Creuset – den kommer til å være i umiddelbar nærhet omtrent konstant. Nydelig ❤️


Vi fikk også klemt inn en tur til Rørvik og besøkte Ingrid, Fredrik og Ive. Heldige meg fikk trille veslefrøkna på tur.


Det var en slags hvit jul frem til julaften, men etter det regnet det konstant. Det la selvfølgelig en liten demper på lysten til å ferdes utendørs, men vi har kost oss desto mer inne. Takk for en deilig juleferie, nå spurter vi mot et nytt år. ❤️

Dagen før dagen


Vi ankom hytta i skikkelig sprettkulde på mammas bursdag, og pappa hadde sørget for både oppvarming og tining av vannet – deilig! Med fullmåne og gnistrende stjernehimmel fikk vi både lufteturer med Lukas og installasjon av folk, julebagasje og mat.

Dagens viktigste gjøremål var tur i skogen for å hente juletre. Det ble en kald fornøyelse, men det var veldig kjekt.

Vi fant et veldig fint lite tre som jeg gjerne ville ha i stua, og så fant vi et annet som var felt og lagt igjen i skogkanten – det tok vi med og satte utenfor hytta med utelys.

Så var det tid for pynting, litt artig å finne igjen den gamle julepynten som har bodd på hytta siden den var ny.

En av favorittene – pandajulekula fra Kina som mamma og pappa kjøpte til oss for mange år siden.

Lukas har plukket ut en gave som han helt bestemt mener er sin …

Nå er hvertfall alt klappet og klart til pakkeutdeling og etter-middag-julaften i morgen 🎄

Vintergrønn Ravello

I sommer fikk jeg så masse nydelig garn av Gry Hege, og nå har jeg hvertfall fått brukt litt av det herlige grønne pelsullgarnet. Det ble en Ravello igjen, syns den ble veldig fin 🙂

Trådfest og damping ble gjort på hytta, der skal genseren få ligge til juleferien. Kanskje den blir enda litt mer kledelig utpå nyåret, for da har jeg jo gått ned noen kilo!

Link til Ravelry

Ferie og ferie …

Det ble liksom ikke noe utav den ekstra ferien Olav og jeg tenkte å få til før årsskiftet. I stedet ble det en forsinket husmortur for meg (og Lukas) alene til hytta. Men det er okei det altså – vi koser oss alene også vi. Vær og føre var ikke akkurat på vår side, plutselig snøfall og nullføre er ikke akkurat favorittforhold … Men vi kom trygt frem og ble møtt av denne morgenutsikten første feriedag:

Vi har hatt stille og rolige dager, med hyppige visitter på Utsikten. Lukas var hvertfall veeeldig flink til å sitte pent og forsøke seg på subtil tigging …

Det ble tid til strikking av noen hemmeligheter, og jeg fikk så smått startet på litt småpynting til jul.

En liten bytur ble også lurt inn i programmet, med shopping av et par julegaver og trivelig kaffeslarv med Trine.  Hjemturen gikk på såpeglatte veier frem til Steinkjer, derfra var det saltet vei og greiere å kjøre. Nå er vi hjemme igjen og starter på litt julestri her også før årets to siste arbeidsuker.

Ferie til overs

Hvordan skal man rekke alt …? Både Olav og jeg har ferie til gode og nå begynner det å bli lite tid igjen av året til å bruke den opp. Nitid gransking av kalendere og to do-lister, slalåm-manøvrering mellom ungdommenes planer og utforsking av spådommer om været (les: føret) de nærmeste ukene.

Jeg drømmer om noen gratis dager i stillheten på hytta, i ro og fred og tosomhet med kjæresten min. Ja, og så hunden da, såklart.

Skikkelig skogsarbeid

Solfang med de digre grantrærne i skråninga

I helgen hadde vi besøk på hytta av Margrete og Mathias. Vi hadde et lite håp om å få tatt ned noen trær på parkeringsplassen.

Her falt de minste trærne først, både osp, bjørk, rogn og gran

Ikke før var bilmotoren stoppet, så startet motorsaga. Når Mathias kommer opp i turtall, så er han virkelig ikke til å stoppe. I det mest utrolig iherdige regnværet tok han sats og felte alle trærne på kanten på parkeringsplassen i et forrykende tempo.

Bestefar fikk også svinge saga, kvistingen gikk unna!

Det ble en skikkelig dugnad med kvistbæring og oppkapping av stokker.

Ryddingen gikk unna med mange i sving

Til slutt var bare de høyeste (og mest rotløse) ospene igjen oppe på kanten.

Disse ville helst falle innover, så de ble halt ned med tau

Nå var alle våte til skinnet, men jammen heiv Mathias seg på de høye grantrærne ved Solfang også.

Mathias strever i bratta, Margrete kjører vinsj for å dra opp stokkene

De digre granene måtte deles opp i skråninga, og medbrakt firhjuling med vinsj var uvurderlig hjelp for å få stokkene opp på tomta.

Bestefar har fått på regndress og overtatt vinsjkjøringen

Og så lyst ble det etter mange timer klissvåt jobbing – de to-tre trærne som står igjen skal vi greie å ta til våren.

Solfang skal få kveldssol neste år!

Kjapp høsttur

Behovet for en tur på hytta ble til en (alt for) kort helg for Olav, Lukas og meg. Men vi har da sannelig fylt tiden godt, med både besøk, vafler, sopptur og veldig mye vær.

Ida og Fredrik kom en snartur på lørdag. Vi klarte å finne en ørliten luke i regnværet med besøk på kaia der pappa gjorde vinterklart for båter og flytebrygge.

Ida fant en kikkert, spennende å utforske omgivelsene:

Og litt nær-sightseeing på berget er alltid stas både for hund og barn:


Været var ellers stort sett temmelig ufyselig, ikke mange minuttene oppholds!


Mens det øste ned, så tok vi en vaffelpause på Solfang.Greit å tørke seg litt og få noe søtt i kroppen.

Vi måtte likevel ta en kjapp tur i skogen for å se om det har kommet mer sopp etter sommeren, og gjett om det var!

Vi fant masse kantareller, en del aldeles nydelige piggsopper og et par små steinsopper.

Olav er en kløpper til å rense sopp og fikk oppdraget denne gangen også.

En sommer er over …

Nå er det striskjorte og havrelefse, for de som liker sånt. Jeg får vel holde meg til yoghurt eller brødskiv – er ikke så glad i havregreier 🙂

Vi har på mesterlig vis klart å ha ferie og fri de dagene og ukene det ikke har vært tidenes sommervær og varme i år. Det er lenge siden brunfargen har glimret så innmari med sitt fravær på skrotten. Bading har foregått som vassing opp til knærne sammen med hunden. Reiseaktiviteten har begrenset seg til eksotiske Namsos (hytta) og Storlien (Utlandet) og ungdommene har stort sett jobbet mens vi har hatt fri. Jeg brukte mye lenger tid på å komme meg på to bein enn jeg hadde forventet. Og da vi omsider skulle ha ferie (og varmen var her for fullt) så havnet Olav på sykehus og vi tilbrakte tiden inne på et air-conditionavkjølt rom mens folk stønnet over varmen der ute.

Aller siste feriedag, tur på Malvikstien

I morgen er det altså hverdag. Jeg kunne jo kjørt på med klisjéen “det skal bli godt å komme i gjenge igjen” men det kjennes ikke helt sant, faktisk. Det hadde vært godt med fri fortsatt. God tid til lang frokost, tusle rundt i pysj og småpusle i huset, strikke og drikke te, se dårlige serier på TV, plukke flere tomater fra buskene som bugner av sånne. Men så får vi vel si som i fjor (og året før) – vi kan ha ferie neste år vi!