Ekstreme Elsa har levert lavt trykk og høyt vann her i Trøndelag de siste par dagene. I dag toppet det seg med skikkelig springflo. Pappa har foreviget kaia, brygga og strandkanten på Vikan:
📷 Pappa
Ikke lett å gå tørrskodd opp til flytebrygga …
Dette bildet er tatt for en del år siden, med samme kai og butikken i bakgrunnen
📷 Pappa
… som på dette bildet! Kaia er der, men ikke så lett å få øye på. Mamma studerer Elsa fra litt høyere terreng.
📷 Pappa
Pappa vasser oppå kaia, ikke hverdagskost det
📷 Pappa
Tørrfiskburet har fått litt medfart, heldigvis (?) ikke noe fisk inni der nå.
📷 Pappa
Landgang i feil retning, vann-vann-vann! Kanskje båtene var fornøyd med å få flyte litt midt på vinteren også.
Dette var en meget god vinskvett, jeg kan garantere at glassene ikke sto tomme så veldig lenge 🍷
Fortsatt så innmari fornøyd med hytta, beliggenheten, verandaen og alt vi har fått til nesten helt alene! Jammen er det vakkert her når innrammingen er sånn.
Skikkelig svartmørkt å gå kveldstur med hunden, men fint og tørt føre heldigvis.
Helgen ble tilbrakt på hytta, firedagers helg faktisk 👍🏻 Vi har gjort vinterklart – fått grill og møbler bort fra verandaen og sånn. Ellers var det en slags høstferie, med latskap på agendaen. Det regnet noe så aldeles vilt – denne gangen også. Men tøffe som vi er, så ble det opptil flere gode turer likevel
Mamma og jeg gikk i det aller våteste været innover til Fjellheim. Men der snudde vi, det var igrunnen nok naturlig fuktighet for én dag …
Utrolig nok var Lukas storfornøyd med turen og turfølget, kanskje han er litt regntett likevel.
Solfang i ett av helgas sjeldne øyeblikk med oppholdsvær
Denne helga hadde vi bare ett punkt på agendaen; gjøre ingenting. Og det klarte vi vel med glans! Olav, Lukas og jeg tok turen i plaskregn, om ikke annet så er jo regnet en fantastisk lyd å sovne til.
Lørdag kom Fredrik og Ive på besøk, og den vesle aktive frøkna var godt kledd og skodd for en tur ut.
Ive var godt kledd, men ikke pappa Fredrik … han ble klissblaut!
Det ble både pinnekasting i Kårstubukta, liksombåtkjøring på kaia og herjing med oss gamle på Solfang.
Ive underholder Lukas… hvor ble det av den?Testing av River’nBestefar er tunnel, stor stas!Lukas sjekker sjøen, godt at bestefar passer påIve viser vei, Oa må bare følge etter… og etterpå ble det litt deilig kjeks med sjokolade på oldemors fang
Etter at besøket reiste, fikk vi et ørlite opphold i regnet og utnyttet det til en tur i soppskogen. Ikke mye å finne, og det som fantes var veldig vått. Men likevel ble det da noen få sopper i år også.
Lørdag kveld fikk vi servert deilig fårikål på Utsikten, så alt i alt rakk vi å få veldig mye ut av ingenting-helga 👌
Sommer’n altså. Siste halvdel av første hytteuke ble knallfin, med både fjelltur, bading og verandakos. Det vil si; verandakosen ble mest verandamaling, endelig har vi fått malt rekkverket som har stått i mange år og ropt på førstehjelp!
Her må noko gjerast!
Kosten i egne hender
… og vips; nymalt!
Vi brukte også en dag på Rørvik der Fredrik og Ingrid flyttet inn i sitt nye hus. Masse å gjøre, og nydelig vær! Ive så ut til å storkose seg i den flotte hagen med lekeapparater i fleng.
Lukas var med som sklievakt… og Tobias fikk trampolinetjeneste
Den varmeste dagen (så langt) valgte vi til å gå tur på Pålhaugen. Det ble pesing på både to- og firbeinte, men en superfin tur.
På Utsikten er det daglig fest for både fugler og ekorn. Se så søte de er!
Gutta var som vanlig (i varmt vær) snare med å finne sjøen, det ble både bading og båtkjøring.
Sondre stuper fra kaiaTobias tester ut ny motor og styrekonsoll på River’n
Alt i alt var det ei deilig languke på hytta. Synlig resultat med nymalt rekkverk, ryddet blomstedbed og ikke minst den nye utsikten etter trefelling – det skal bli fint å komme tilbake om ikke så lenge!
Fra deilig sol og varme satte vi snuten nordover til hytta – og gråværet. Men vi henger ikke med verken nebb eller snute vi. Det var jo litt å ta tak i etter så langt fravær. Første post på programmet var å få vekk litt gress.
Høyonn på Solfang
Noe særlig malevær har det ikke vært hittil, så det går mest i småpusling. For eksempel å male rustne lykter …
Denne så ut til å være ganske beyond rescue, men den fikk faktisk nytt liv:
Vi benyttet muligheten til rekeaften når vi var tosomme; vi som er mest glad i reker. Det smakte aldeles utmerket.
Olav er glad i å fiske, men det har dessverre ikke blitt den helt store fangsten. Koselig å slenge litt med stang og snøre likevel.
Da er vi hvertfall ekstra glade for overskudd fra bestefars fangst, her har det vært luksuslunsj for oss alle tre i flere dager
Lukas venter spent
Deilig blankfisk i panna
Og endelig lunsj!
Mer oppryddingsarbeid venter, det er mye kvist etter høstens trefelling og enklest å brenne det i fjæra. Været er veldig passende til slikt akkurat nå.
….grått hav så lang du ser 🎶
Og dagen(e)s antrekk har i stor grad inneholdt ull – dette er den varmeste genseren jeg har. Velbrukt i juli!
Ja, hvor skal man starte …? Dette har vel vært tidenes nydeligste sånn værmessig. Varmerekord etter varmerekord, sol fra skyfri himmel, tørt, vindstille og i det hele tatt 😎
Tenk å kunne nøste opp garn til feriestrikketøyet ute på verandaen med denne utsikten:
Det ble mange soltimer og mye kos.
Vi startet rolig med hjemmeliv palmehelga. Mandag kveld kjørte vi til Solfang, der ventet masse vedarbeid etter at vi felte de store grantrærne i høst. Ikke hadde jeg trua på at vi skulle komme i mål, men jammen gjorde vi det – alt er kappet, kløyvd og stabla (aka bretta) og et tilhengerlass ble med hjem.
Vi har fått på plass ny tønne også, så nå kan vi brenne papir og gress og sånt på en litt tryggere måte. Olav gjorde kort prosess med lokket, og tønna er innviet.
Det nydelige været lokket oss ut på mange spaserturer, Lukas satte selvfølgelig ekstra pris på det.
Vi fikk storfint besøk på Solfang på torsdag, Fredrik, Ive og Ida kom med både smil, tulipaner og veldig trivelig selskap. Vafler på verandaen er alltid stas, og i år foregikk dette til og med helt uten å fryse.
Ida hadde med tulipaner til bestemor, det var skikkelig stas!
Det blomstrer rundt oss, plutselig eksploderte naturen i all sin vårprakt. Blåveisen bruker vi å få øye på sånn omtrent på denne tida, men at hvitveisen blomstret midt i april var en gledelig overraskelse.
Etter hvert tuslet vi oss hjem til litt sysler der også. Men denne påska glemmer vi nok ikke med det første, det skal noe til å toppe dette.
Nå skal det sannelig bli fart og moro på den gamle rokken som jeg har arvet – den har stått på Utsikten siden forrige eier, og er både velbrukt og noe sliten. Men fin, det er den. Og etter litt småreparasjoner skal den komme i gang etter omtrent 40 års stillstand.
Jeg har en veldig søt nabo med en nydelig samojed, og de forsyner meg med den deiligste ull. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å spinne.
Kardene skal få kjørt seg de også; disse har Bestemor rosemalt. Ny rapport kommer når jeg har testa teknikken.
Tenk at vi fikk samlet en hel liten tropp til julefeiring på hytta i år – det var omtrent den beste julegaven jeg kunne få ❤️ De to eldste ungene manglet i flokken, men juleferien var lang nok til flere treff. Mamma stilte med nydelig ribbemiddag på Utsikten.
Dessert og kaffe med tilbehør, og den store julegavebonanzaen tok vi på Solfang.
I tillegg til jul med mine kjære, på hytta der jeg trives så godt, så fikk jeg jammen alt jeg hadde på ønskelista i tillegg!
De deiligste ulltøflene fra danske Glerups – dem har jeg allerede flyttet inn i.
Og den herlige digre tekoppen fra Le Creuset – den kommer til å være i umiddelbar nærhet omtrent konstant. Nydelig ❤️
Vi fikk også klemt inn en tur til Rørvik og besøkte Ingrid, Fredrik og Ive. Heldige meg fikk trille veslefrøkna på tur.
Det var en slags hvit jul frem til julaften, men etter det regnet det konstant. Det la selvfølgelig en liten demper på lysten til å ferdes utendørs, men vi har kost oss desto mer inne. Takk for en deilig juleferie, nå spurter vi mot et nytt år. ❤️
