Ferie til overs

Hvordan skal man rekke alt …? Både Olav og jeg har ferie til gode og nå begynner det å bli lite tid igjen av året til å bruke den opp. Nitid gransking av kalendere og to do-lister, slalåm-manøvrering mellom ungdommenes planer og utforsking av spådommer om været (les: føret) de nærmeste ukene.

Jeg drømmer om noen gratis dager i stillheten på hytta, i ro og fred og tosomhet med kjæresten min. Ja, og så hunden da, såklart.

Skikkelig skogsarbeid

Solfang med de digre grantrærne i skråninga

I helgen hadde vi besøk på hytta av Margrete og Mathias. Vi hadde et lite håp om å få tatt ned noen trær på parkeringsplassen.

Her falt de minste trærne først, både osp, bjørk, rogn og gran

Ikke før var bilmotoren stoppet, så startet motorsaga. Når Mathias kommer opp i turtall, så er han virkelig ikke til å stoppe. I det mest utrolig iherdige regnværet tok han sats og felte alle trærne på kanten på parkeringsplassen i et forrykende tempo.

Bestefar fikk også svinge saga, kvistingen gikk unna!

Det ble en skikkelig dugnad med kvistbæring og oppkapping av stokker.

Ryddingen gikk unna med mange i sving

Til slutt var bare de høyeste (og mest rotløse) ospene igjen oppe på kanten.

Disse ville helst falle innover, så de ble halt ned med tau

Nå var alle våte til skinnet, men jammen heiv Mathias seg på de høye grantrærne ved Solfang også.

Mathias strever i bratta, Margrete kjører vinsj for å dra opp stokkene

De digre granene måtte deles opp i skråninga, og medbrakt firhjuling med vinsj var uvurderlig hjelp for å få stokkene opp på tomta.

Bestefar har fått på regndress og overtatt vinsjkjøringen

Og så lyst ble det etter mange timer klissvåt jobbing – de to-tre trærne som står igjen skal vi greie å ta til våren.

Solfang skal få kveldssol neste år!

Kjapp høsttur

Behovet for en tur på hytta ble til en (alt for) kort helg for Olav, Lukas og meg. Men vi har da sannelig fylt tiden godt, med både besøk, vafler, sopptur og veldig mye vær.

Ida og Fredrik kom en snartur på lørdag. Vi klarte å finne en ørliten luke i regnværet med besøk på kaia der pappa gjorde vinterklart for båter og flytebrygge.

Ida fant en kikkert, spennende å utforske omgivelsene:

Og litt nær-sightseeing på berget er alltid stas både for hund og barn:


Været var ellers stort sett temmelig ufyselig, ikke mange minuttene oppholds!


Mens det øste ned, så tok vi en vaffelpause på Solfang.Greit å tørke seg litt og få noe søtt i kroppen.

Vi måtte likevel ta en kjapp tur i skogen for å se om det har kommet mer sopp etter sommeren, og gjett om det var!

Vi fant masse kantareller, en del aldeles nydelige piggsopper og et par små steinsopper.

Olav er en kløpper til å rense sopp og fikk oppdraget denne gangen også.

En sommer er over …

Nå er det striskjorte og havrelefse, for de som liker sånt. Jeg får vel holde meg til yoghurt eller brødskiv – er ikke så glad i havregreier 🙂

Vi har på mesterlig vis klart å ha ferie og fri de dagene og ukene det ikke har vært tidenes sommervær og varme i år. Det er lenge siden brunfargen har glimret så innmari med sitt fravær på skrotten. Bading har foregått som vassing opp til knærne sammen med hunden. Reiseaktiviteten har begrenset seg til eksotiske Namsos (hytta) og Storlien (Utlandet) og ungdommene har stort sett jobbet mens vi har hatt fri. Jeg brukte mye lenger tid på å komme meg på to bein enn jeg hadde forventet. Og da vi omsider skulle ha ferie (og varmen var her for fullt) så havnet Olav på sykehus og vi tilbrakte tiden inne på et air-conditionavkjølt rom mens folk stønnet over varmen der ute.

Aller siste feriedag, tur på Malvikstien

I morgen er det altså hverdag. Jeg kunne jo kjørt på med klisjéen “det skal bli godt å komme i gjenge igjen” men det kjennes ikke helt sant, faktisk. Det hadde vært godt med fri fortsatt. God tid til lang frokost, tusle rundt i pysj og småpusle i huset, strikke og drikke te, se dårlige serier på TV, plukke flere tomater fra buskene som bugner av sånne. Men så får vi vel si som i fjor (og året før) – vi kan ha ferie neste år vi!

Nise på blikkstilla

Det er niser på besøk omtrent daglig her inne i vågen, de puffer og blåser og viser oss ryggfinnen i korte glimt. Det er aldri helt enkelt å vite hvor de dukker opp for neste pust, og jammen ikke så lett å få bilde av. Men Olav klarte å fange to stykker på bilde før de rullet ned i sjøen igjen. Artig å se litt mer av dem enn de kort-korte glimtene vi får nedenfor hytta.

Kantarelltur

I dag bestemte vi oss for å finne det som måtte gå an å finne av kantareller på Vikan. Det er dessverre ikke noe eldorado her i så måte, men vi har et par steder der gullet bruker å dukke opp. Og jammen fant vi noen få – nok til at vi skal få deilig tilbehør til morgendagens biff, tenker jeg.

Skogens gull
Litt utfordrende å gå i terrenget, men hva gjør man ikke …
På hjemtur etter å ha tømt skogen for sopp
Disse er perfekte! Men vi fant litt mer enn dette altså!

Feriestrikk og fotomoro

Olav har fått seg kamera og har (igjen) blitt superivrig med fotografering. Det synes jeg er skikkelig moro, plutselig blir det litt andre bilder enn de jeg vanligvis produserer.

Nærbilde av strikketøyet mitt med favorittmaskemarkøren ❤️ Det hadde jeg igrunnen ikke kommet på selv. Også en stilstudie av kveldens aktivitet som kombineres med tv-titting. Strikketøyet er en Riddari, forresten.

Feriestart og trivelig lag

Tenk at vi fikk så deilig og varmt vær på lørdagskvelden! Da dro vi møbler ut på plena og fyrte opp i bålpanna. Lukas var førstemann til å ønske velkommen.Mathias og Margrete sikrer seg kveldssol Bålpanna ble brukt til grill før det ble til bål etterpå. Ypperlig egnet til begge deler.
Utpå kvelden kom også søster, og mamma og pappa kom med Jägermeister. Det ble en veldig trivelig familiefest og start på ferien for Olav og meg.

Tusletur med Ive

En uventet deilig soldag fikk vi besøk av Ive, Ingrid og Fredrik. I tillegg til både vaffelfest og stor samling av familie fikk vi også lurt inn en liten spasertur.
Den gamle traktoren er fortsatt en magnet på store og små barn, Fredrik og Ive måtte prøvekjøre, selvsagt.
Innimellom var det greit å få hjelp med transporten, ettersom Ive gjerne ville gå en helt annen retning enn oss andre …
Nede i sjøkanten var det hvertfall kjekt å være. Når pappa kaster pinne, så kan jo Ive gjøre det også!
Lukas ble tøffere etter hvert, men må lokkes litt før han går særlig langt uti sjøen.Og Ive gjør akkurat som pappa – vasser godt uti. Sko ingen hindring 😀

Minisommertur

Det ble en minitur til hytta i helga, Olav, Lukas, Sondre og jeg kjørte opp sent fredag. Vi fikk klipt litt gress, satt ut flere verandamøbler, hadde besøk av Fredrik og Ida og sendte Sondre på fest. Været var fint, men litt kaldt – varmen kom da vi dro hjem. Likevel var det deilig å få kjenne på sommerfølelsen på hytta, og snart kommer vi plutselig igjen!