En tur på skøyter i vinterferien. Sitat fra Tobias: “Æ e’ verdensmester te’ å dætt!” Gutta syns det var artig, ikke så ofte vi er på skøyter, faktisk.
Skøytedag
Month: February 2010
Ikke akkurat OL-gull, men…
Jeg hadde egentlig aldri trodd jeg skulle begynne med denne “sporten” blogging, på linje med andre ting jeg ikke skulle begynne med. De fleste slike ting har med PC, nett eller spill å gjøre.
For eksempel skal jeg (fortsatt) ikke begynne å spille dataspill, PS3-spill eller lignende. En gang i verden spilte jeg Minesweeper, og jeg var dritgod! Så god at jeg begynte å bli kresen på vinkel på belysning, hva slags mus jeg hadde, og kveldene ble stadig lengre… Jeg var aktiv på ulike Usenet news-grupper og innså raskt at IRC var noe jeg i alle fall ikke skulle rote meg borti. Det samme prinsippet gjaldt selvsagt MSN, ICQ og alle andre greier i samme sjanger. Hvorfor? Jo, fordi kveldene ble stadig lengre og jeg ble stadig trøttere om morgenen og jeg så at jeg var i ferd med å bli hekta.
Jeg sluttet heldigvis å spille Minsesweeper, og news-lesingen ble mer sporadisk. Etter hvert ble IM en del av både jobb- og privathverdag, sosiale medier som Orkut og Facebook ble mer stuerene. Men blogge skulle jeg ikke gjøre. Helt til en vakker dag. Jeg ble så lei av å vedlikeholde nettsider som alltid var utdaterte, lete etter passende stilsett og design, finne på noe vettugt for en statisk startside. Så jeg fant ut at en blogg egentlig var passende. Og her er jeg. Om ikke lenge kommer jeg til å erstatte alle de statiske nettsidene mine med egne områder i denne bloggen, og det tror jeg vil gjøre vedlikeholdet mye enklere samtidig som det også vil være litt mer oversiktlig og leservennlig for de som gidder å stikke innom 🙂
Giveaway
Giveaways er en greie her i bloggverdenen, har jeg skjønt. Jeg nærmer meg kommentar nummer 100. Jeg setter umåtelig stor pris på kommentarer og tilbakemeldinger, det viser jo at jeg ikke bare snakker ut i tomme lufta. Som en liten gest til eventuelle lesere vil jeg derfor gi bort en liten gave. Jeg har tidligere nevnt at jeg samler på pingviner. Den kommentaren som lander hos meg som #100 skal derfor få en ekte tux-nøkkelring fra samlingen min. Nå er det bare å hive seg på 🙂
Jeg ønsker alle en fantastisk fin lørdagskveld, avslutning på OL, innspurt på februar som den siste vintermåneden og en fabelaktig ny vår!
Lukas debuterer på shopping
En gang er den første for det meste. I dag har Lukas vært på shopping, nesten alene. Praktisk nok var griseørene plassert i nederste hylle på dyrebutikken (som er de eneste butikkene han får lov å komme inn på…) og det så ikke ut som han var i særlig tvil om hva han skulle ha med seg derfra. Ikke ett, men fem griseører fant han ut var passe. Og det ene nektet han å slippe. Lukas var litt av et syn, stolt spankulerende ut av butikken, gjennom (nesten) hele Stjørdal sentrum tilbake til bilen og med griseøret under streng bevoktning helt inn på stua hjemme. Der satte han seg likegodt ned og poserte for fotografen.
Min lille astronom
Tobias er nysgjerrig på det meste og en oppvakt liten mann. Når interessen er stor nok bruker han gjerne tid på å sette seg inn i saker og ting. For et års tid siden hadde de prosjektarbeid på skolen som handlet om verdensrommet, og sammen med en jente i klassen laget han en flott presentasjon om stjernehimmelen, nordlyset og planetene.
Denne presentasjonen var så flott at den ble plukket ut til en lærerkonferanse. Tobias og klassevenninnen fikk være med på konferansen og fikk til og med treffe Knut Jørgen Røed Ødegaard, noe som var stor stas! Interessen for himmelrommet har holdt seg sånn passe også denne vinteren, og i går plukket bestefar frem en gammel (og ikke alt for bra) stjernekikkert som Tobias fikk låne. Månen var veldig klar og verdt en titt. Kikkerten var dessverre ikke god nok til å stille særlig skarpt på Mars, som også var svært godt synlig i går.
Vi ble vel enige om at vi skal spare til en litt mer robust stjernekikkert, for det er skikkelig spennende å se at ting der oppe virkelig er sånn som i bøker eller på TV.
Læreren til Tobias kaller ham for min lille filosof og det er ganske beskrivende for de funderinger gutten min gjør innimellom. Jeg kan også kalle ham min lille astronom. Han kan ganske mye, og jeg håper han fortsetter å være nysgjerrig nok til å lære mye, mye mer!
Venter (veldig) på våren!
Snart må det da snu, dette fryktelig kalde været? Ikke at jeg egentlig har så mye å klage på, vi har jo hatt det godt og varmt inne når behovet har vært som størst. Men jeg syns vinteren har vart gruelig lenge. Og så er vannet på hytta fortsatt frosset. Grrrr….! Nå har vi omsider vennet oss til å bære vann, smelte snø innimellom, vaske opp for hånd og til og med ungene har blitt kløppere på klutvask i mangel av dusj. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det skulle fryse, vi har varmekabel i røret. Men den leverer vel ikke nok strøm for en slik fimbulvinter, antar jeg.
Pappa er laget av optimisme, og satte i gang med tineprosjekt i dag da temperaturen beveget seg opp på plussiden. Men det nyttet ikke – det er og blir frosset. Sukk. Og jeg lengter mot vår av enda en grunn.
Jeg kom nylig over en annen finfin blogg her om dagen, og Johanne i Det lille huset i skogen har postet en av de søteste sangene jeg vet om. Så er jeg helt sikkert ikke alene om å ønske meg lysere og varmere tider.
Hva har du i bokhylla?
Si meg hva du har i bokhylla og jeg skal si deg hvem du er – eller noe sånt 🙂 Minstemann har funnet sin nye favorittplass på hytta. Skal bli morsomt å se om han protesterer når resten av bøkene skal på plass…
Forøvrig har jeg litt ymse i bokhylla – her på hytta er det mest krim, en del barnebøker, kokebøker og noen tegneseriebøker. Jeg har en mistanke om at behovet for flere hyller melder seg her også, som hjemme. Et par hyller er fylt med CDer og filmer – det vi ikke har plass til i bokhyllene er nips, det får vi plassere andre steder. Og hva skal man vel med pynt i hyllene når man har en sånn dekorasjon?
Bake, bake søte…
En gang i blant får jeg et fauk for matlaging og baking. Ikke så alt for ofte, kanskje. Men formiddagen i dag ble brukt til bollebaking med en liten vri, inspirert av Johanne. Muffinsformer var ikke å oppdrive på det provinsielle supermarkedet (joda, det er butikker så det holder i Namsos), så jeg rullet og delte bollene på vanlig kanelsnurremåte. De ble kjempegode!
Etter julefeiringen her på hytta hadde jeg masse lakserester i fryseren. Så middagen i dag ble fiskesuppe på restevis. Nå jukset jeg litt med basisen og brukte frossen suppeblokk. Men med friske gulrøtter og purre og en real mengde laks, så ble det snadder likevel! Med loff og smør attåt var dette virkelig mat for mons!
En dag i vinterferien
Det er gruelig kaldt. Men Lukas elsker å være ute likevel. Det er så mye spennende å se på og lukte på. Frostrøyken drev rundt oss hele dagen, alt var innhyllet i hvitt rim.
Hver gang det dukker opp noen er det tid for å hilse – selv om det bare er et lite øyeblikk siden sist. Her får Sondre en skikkelig Lukas-velkomst når han kommer ut.
Det blir mye innesitting når det stort sett er ned mot 20 minusgrader ute. Nå har til og med Lukas funnet ut at noe foregår oppå benken på stua. Kanskje han også synes OL er spennende?
Jeg fikk kose jeg også
En liten stemningsrapport – Lukas kommer gjerne kravlende opp i fanget når han skal sove, det er jammen ikke mye som kan måle seg med en sånn kosestund 🙂
Villdyrene våknet litt
I går var vi på besøk hos Lukas sin søster som har fått sitt hjem her i Namsos. Hun heter Kaisa og er en skjønn, sort liten dame. Det var merkbar forskjell i størrelsen på de to etter bare to og en halv uke siden vi så henne sist før hun flyttet. Det var faktisk også merkbar forskjell i gemytt; i alle fall på den korte stunden vi var der. Kaisa var mildt sagt vilter, og på ingen måte noen kose på fanget-hund! De to søsknene hadde trolig ikke noe særlig minne om hverandre som søsken. Men som gutt og jente i beste lekealder fant de tonen rimelig fort. Det gikk nokså vilt for seg noen øyeblikk, og antagelig var det en maktkamp vi var vitne til.
Det er ikke vanskelig å se fra bilder som dette at det er ville dyr med instinkter vi har med å gjøre. Nå er vi utrolig taknemlige for at Lukas er både kosete og – innimellom – rolig. Og Kaisa viser vel bare at hun er en bestemt ung dame som markerer hva som er hennes domene. Jeg regner med vi treffes igjen, avstanden er ikke så stor når vi først har kommet oss til verdens beste sted!