May 2013 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Femte status

I begynnelsen av mai konkluderte jeg med at målet er nådd når det gjelder vekt. De strenge reglene for hva som er lov og ikke lov å spise eller drikke har blitt litt mindre strenge – selv om jeg må holde mer enn et halvt øye med det i lang tid ennå. Jeg har regulert meg frem til en sone som tillater meg å svinge to-tre kilo, fordi jeg nå vet hva som kreves for å lande på riktig sted igjen. Bunaden var en grei målestokk.

Treningen er ikke like regelmessig, men det blir desto mer uteliv og markaturer – det får holde som trim nå som sommeren virkelig står for døra. I hele mai har jeg gått til eller fra jobb bare fire ganger, trimrom omtrent annenhver dag. Men for en nydelig værmåned det har vært! Deilig å gå hjem fra jobb uten jakke og skjerf.

Husarbeid, matlaging, drivhus og hage tar mye tid. Jeg kan nok ikke skryte av å være like effektiv hver uke. Igjen – sommeren må nytes og jeg prioriterer alt som kan foregå utendørs. Vi er godt i gang med bygging av ny peis. Og det begynner å bli litt sving på ting i drivhuset, det får være månedens belønning!

Utsikt fra regnjakka

Det har vært regn her også da, selv om vi gjerne husker best at sola skinner hele tiden. Jeg er den lykkelige eier av en ny og fin regnjakke, en herlig hund slash turkompis og setter stor pris på friskheten som regnet gir når det har vært varmt og tørt og støvete en stund.

marikape-med-regn — Regnfylte marikåper i Kubakkan

Fænsi-regnjakka mi – veldig fornøyd med den!

Travle dager

Farmor har vært uheldig og skadet seg stygt i et fall tidlig denne uken. Heldigvis ser det ut til at både operasjon og tilheling har gode resultat, og vi får vel pusle så godt vi kan med henne de nærmeste dagene. God bedring! ♥

Vi opplever tidenes mai-vær for tiden, og da har man jo ikke tid til verken fotografering eller blogging … Det kommer visstnok sedvanlig kjølig vårvær allerede til helgen, så da får jeg sikkert tatt igjen det tapte.

Satser på grilling og hagekos enda et par-tre dager. Synd man ikke går i barnehage, der har i alle fall sjefen vett til å si at dagen skal tilbringes utendørs …

Nå peiser vi på

Huset fullt av arbeidskraft hjelper når en førti år gammel koloss skal ut. Pappa, Mathias, Sondre og Tobias var drivende krefter med slagbor, slegge, bøtter og pågangsmot. Nå er vi i gang i alle fall!

Peisen har fått arbeidstelt rundt seg før riving

Det gamle pipehullet var ikke akkurat tett ... — Det gamle pipehullet var ikke akkurat tett …

Nå venter jeg spent på fortsettelsen – mye morsommere å lage nytt enn å rive gammelt!

Uvær og katastrofer

I Oklahoma har det vært tornadoherjing igjen. Ingen andre byer i USA har hatt flere tornadoer på visitt enn Oklahoma City. Denne gangen ble småbyen Moore, en av Oklahomas forsteder, lagt i ruiner i løpet av bare 40 minutter av en dødelig tornado med nest høyeste styrkekategori. Store ødeleggelser, erklærte katastrofeområder og mange menneskeliv tapt. Det er ganske nifst å se hvordan vinden herjer så nådeløst. Vi kan vel saktens ha vind her hjemme også, men slike skypumper har vi dog ikke. Disse to hundene har tydeligvis klart seg. Vi får håpe eierne finner dem igjen raskt.

Hvor er eierne våre ...? — Hvor er eierne våre …?

Her hjemme kom vårflommen for fullt etter pinse, med kraftig nedbør over store deler av sørnorge. Landet er praktisk talt delt i to, med både stengte veier og jernbane.

Riksvei 3 gjennom Østerdalen er ikke veldig kjørbar

Kvam i Gudbrandsdalen (800 innbyggere) har blitt ekstremt hardt rammet, som de også var for to år siden. Man skulle tro det gikk an å forberede seg bedre på flom og store vannmengder enn vind. Men det viser seg vel at naturens krefter overgår vår evne og fantasi for å hanskes med sånt.

En fattig trøst må være at det ikke har gått liv i årets flom, men skader og ødeleggelser på eiendommer, veier, hus og gods antas å komme opp i flere hundre millioner. Sånt tar det tid å rydde opp i.