Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Å, som jeg koser meg med vedfyring! Og så koste jeg meg innmari med boka Hel Ved – den var faktisk greit lesbar på mange nivåer. Jeg tar meg i det når jeg fyrer, tenker både på hvor tørr veden er, hva slags treslag, lengde og snittflater. Det verste (nesten) er at jeg kjenner igjen vedskiene. Sannelig gir arbeid med ved tid til å synke inn i egne tanker. Hver vedski er håndtert et utall ganger før den havner i peisen, og får meg til å huske dager med sol og regn, svette og slit, kos og musikk på øret. Jeg husker hvor vedkløyveren sto, hvor ivrig jeg var etter å bli ferdig med enda en haug med kubber. Ifølge ved-boka er det ideelt å ta ned vedskogen på etterjulsvinteren, men for oss passer det sjelden. Så er vi heller ikke avhengige av å ha årets ved tørr til første vinter.

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på nye vedprosjekter. Både hjemme og på hytta skal det felles en del trær, så vedlageret sikres for flere vintre. Men det skal få lov å være fyringssesong enda en stund, det er mange kjente pinner som skal bli til aske her før det blir krafsing i jord og potter og varme i solstrålene. Det er lov å glede seg litt til våren, vettu!

Jeg er antagelig mer enn middels opptatt av ved. Glad i vedfyring. Liker å sage, kløyve og stable ved. Jeg tenkte egentlig ikke over det selv, men de to tingene på årets ønskeliste hang litt sammen. Begge ønskene ble oppfylt også.

Vedstabler og vedbok. Helklaff.

Jeg synes denne vedstableren fra Hamre er ganske fin, ikke for ruvende og med plass til ganske mye ved. Og boka til Mytting har jeg ønsket meg helt siden den dukket opp i butikkene her i sommer.  Boka kategoriseres som sagprosa. *fnise*

Minner fra eget vedarbeid på hytta

De fine nissene som mamma har laget har fått hedersplassen ved peisen allerede i adventstida. Det er  fortsatt nesten magisk å kunne kose seg med fyr i åpen peis, synes nå jeg da. La det snø, la det være mørkt, la det være kaldt – med sånn innetrivsel har det ikke noe å si! God andre søndag i advent til alle.

Så har sola snudd seg mot vinteren igjen, fra i dag blir det stadig mørkere kvelder. Det så ut som været tok ting litt på forskudd – vi feiret solsnudagen med fyr i peisen!

Årets lyseste dag ble ikke årets varmeste...

Det er grisekaldt ute. Det har vært grisekaldt lenge. Kaldere enn på 222 år, sies det. Og nå sier ekspertisen at det skal fortsette å være grisekaldt i overskuelig værmelde-fremtid. Huttetu!

Da er det flaks at varmepumpa vår gjør det den skal. At temperaturen inne er jevn og god og kan økes ved behov. Og så er det flaks at vi har ved i massevis. Det er jo deilig å toppe innekosen med flammer i ovnen når det er som mørkest og kaldest. Jammen flaks at vi flere somre på rad har felt trær, kappet og kløyvet og stablet ved.

Og det er skikkelig flaks at akkurat vi fikk Lukas. At det er hos oss han ligger på sofaen og stirrer inn i peisen.

Lukas liker også varmen fra peisen

Nå er november slutt. Vi går inn i årets siste måned med det som hører til av stress og mas. Jeg ser frem til juleferien på hytta og tid til avkobling sammen familie og venner. Det er mye som skal på plass før den tid. Kunne det bare dukke opp noen ekstratimer…

Skråninga i skogkanten har vært ganske rotete et par år etter både graving, sprenging, ny strømtrasé og vannledning. Det har ligget felte trær og mengder av greiner og kvist der oppe. Søster Merete hintet om at hun trengte ved i dag, og det var nesten bare å peke opp i skogen, så var arbeidsgjengen i gang. Det ble lempet ned tømmer og dratt kvist til den store gullmedalje, til og med Sondre og Tobias jobbet som helter. Kvisthaugen vokste og vokste, og ettersom det ble litt vind utover dagen bestemte vi oss for å brenne det i tønna. Nesten alt ble borte i løpet av kvelden – en liten dunge tar vi kjapt i morgen.

Full fart i skråninga, alt rask skal vekk!

Olav har snekret masse på verandaen, nå er det klart til å legge gulvet – som vi skal hente i morgen. Han sier jeg er en slavedriver, hvis jeg hadde hatt pisk så ville jeg brukt den, sier han. Og Geir påstår at hyttegjengen her egentlig driver en arbeidsleir… Men jeg tror alle trives altså!

Kvelden ble avsluttet med reker og hvitvin på Utsikten, det smakte som alltid aldeles fortreffelig og det er så koselig at vi kan være sammen alle sammen.

Nok en sommerdag har gått, og nok en dag med øs-pøs regnvær. Olav tok en omgang med motorsaga i skogkanten der det har ligget felte trær et par år etter at strømtraseen ble lagt om ned til hyttene her. Der fikk vi dratt ut litt av tømmeret som skal bli til ved, på tide å få det kappet og kløyvd før det råtner! Min viktigste oppgave ble å underholde Lukas som ikke skjønte hvorfor han ikke fikk løpe i beina på pappan med motorsaga. Vi ble ganske så våte alle sammen, da var det godt å komme inn til en varm dusj og fyr på peisen.

Denne veden har varmet minst én gang! Motorsag er hendig redskap.

Utrolig at det er juni allerede. Sånn som tiden flyr er det jul før jeg vet ordet av det…

Jeg har jobbet hardt denne helgen, jeg både ser og kjenner det. Vi tok ned en mengde trær foran hytta, og de store stammene blir til ved. Men de mindre greinene er mer irriterende enn nyttige, likevel må de fjernes. Denne gangen valgte vi å brenne dem. Lørdag var det pinseaften, og det er jo tradisjon for å brenne bål denne kvelden. Det var jo en ypperlig anledning til å smekke noen fluer.  Området ble ryddet og vi hadde det største pinsebålet så langt. Men uff, det er strevsomt å få alle greiner og kvister og alt rotet ned til strandkanten.

Kvistbrenning er varmt og slitsomt

Været ble riktig fint etter hvert. Vi grillet og hadde masse å gjøre. Vi måtte ta hensyn til tidevannet, flo passet med middagstid, og asken ble vasket pent og pyntelig bort innen morgenen kom. Jeg måtte tenne et nytt bål neste morgen for å bli kvitt de lengste greinene, men nå er alt borte. Og vi har fått nydelig utsikt fra hytta.

Pinsa er siste ekstra fridag før jul. Det kommer selvsagt sommerferie, men våren med korte arbeidsuker er nå over for i år. Tiden flyr alt for fort for meg. Jeg elsker denne tiden av året og skulle ønske den varte lenger. Heldigvis er det noen måneder igjen.

Værmeldingen bommet ikke så mye til slutt. Ungene hoppet faktisk i sjøen, med våtdrakter riktignok, men likevel. Det var fortsatt mai. Jeg har en rød brystkasse. Og skrapemerker og skrubbsår på armer og bein. Jeg kan kjenne nye muskler. Jeg har gjort unna mye arbeid som vises. Livet er jammen ikke ille. Jeg skal ikke gi opp ennå

Jeg tror ikke vi noensinne kommer til å gå tom for ved. Det er helt hemningsløst hvor mye ved vi har produsert siden i fjor sommer.

Stokker og trær fra skogfellingen i fjor

Masse ferdig kløyvd ved som må stables

Vedklyver er kjekt verktøy! Antrekket er tilpasset temperaturen

En liten del av vedlageret

Jeg fikk has på den digre dungen til slutt. Vi har tatt med flere hengerlass med ved hjem. Nå gleder jeg meg til å få peis på hytta!

Margrete og jeg har hatt en jentedag på hytta i dag. Olav var på jobb, så vi fikk boltre oss med det vi ville. Margrete har investert i dress fra Felleskjøpet, riktig så snasen! Dagen gikk med til å rydde litt under hytta der vi har lagt fra oss materialrester og diverse. Nå er alt stablet opp i fine hauger. Alle avkapp har vi puttet i sekker, det ble 15 sekker ved av det, ikke dårlig!

Margrete peker nese til mora si, sett på makan!

Stilig FK-miss?

Mye god ved i materialrester