Tidlig sommer på hjerteromstrammen

Snakk om å være værvinnere altså! Helt siden 17. mai-helga har det stort sett vært gnistrende fint og også etter hvert skikkelig varmt. Det kunne ikke vært bedre taima & tilrettelagt med bygging av ny hjerteromstram. Med stadige hjemmekontordager ble det  også en perfekt arbeidsplass under parasollen. Så YAY! – dette ble fantastisk bra.

Fortsatt trengs det skygge for å kunne bruke skjerm ute, og i varmen er det faktisk helt nødvendig å komme seg litt unna sola innimellom.

Og enda er det masse ledig plass på trammen. Kanskje det trengs en badebalje etter hvert?

Den lengste dimmelenka

Etter et år på krykker og strev med å komme tilbake i jobb gjorde jeg det kunststykket å ramle på første friskmeldt-dag. Det resulterte i et brudd i armen, med påfølgende operasjon, brudd i ribbein og en skikkelig vridning i det opererte kneet som resulterte i ny runde på krykker. Det vil si; én krykke, jeg har ikke arm til å bruke den andre …

Ribbeina hindrer god hvile og nattesøvn. Armen skal etter sigende bli bra i løpet av noen uker. Beinet må trenes opp på nytt. Samtidig er jeg nå nødt til å gå på jobb for fullt. Det er ikke mer igjen i min pott i trygdesystemet.

Om fem dager har jeg 26-årsjubileum i jobben min. I dag føles det ikke så veldig som en feiring. Jeg kjenner mer på å starte nedtelling til avvikling, til 62-årsdagen min. Det blir ei lang dimmelenke, men det går da én dag av gangen …

… og sånn går no dagan


Joa, det går jevnt i strikking, faktisk. Hva som har vært på pinnene nå i høst blir ikke å se før jula er over. Men det er ingen overraskelse at det fortsatt er strikking som er hovedsyssel i disse tider. Jeg er så smått tilbake i jobb, men det er altså mange dager og timer som fylles med håndarbeid – og godt er det!


Skulle du være en av dem som synes jeg blogger lite for tiden, så oppfordrer jeg deg til å ta kontakt på andre måter enn å vente på innhold her – ring meg da vel! 🙂 ☎️

En smak av sommer

De første sommerblomstene i 2020 kom ut først 21. mai!

Endelig kom det en slags sommer, etter den begredelige og snørike starten (og midten) på mai. Endelig kunne vi plante blomster i kassene ute, få planter ut i drivhuset, nyte sola på verandaen og løpe en tur på sandstrand!

Lukas utnyttet sandstranda fullt og helt …!
Tomatplantene fikk flytte fra stua til drivhuset, nå er det forhåpentligvis slutt på frosten

Og så er det plutselig arbeidsdag i morgen. En ny hverdag venter …

Kan nesten ikke annet enn å le …

For dette var ikke akkurat hva vi forventet av våren, selv ikke i Trøndelag. Nå har det snødd og snødd og snødd. Det starta liksom så forsiktig, med bare et sludd-dryss over hvitveisen.

Og Lukas var ganske så fornøyd med noe som lignet snø igjen. Han skulle bli veeeldig mye mer fornøyd …

Jaggu hadde vinteren tenkt seg på litt lengre visitt. Det ble faktisk nødvendig å legge vinterdekk tilbake på én bil, valget falt på min lille ræser – ettersom den antagelig er lettest å skifte på. Så Olav fikk for en gangs skyld kjøre en skikkelig doning på jobboppdrag:

Vi trenger vel ikke legge ut puter og duker på verandaen riktig ennå …