Konfirmasjon²

foreldre-konfirmanterNå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.

konfirmasjonsdagenSlik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …

dekket-bordMen bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.

konfirmasjon-gjester konfirmasjon-gjester2Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.

lundemo-bunadOlav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.

konfirmantene-spillerKonfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.

konfirmasjonskake
Festkake med bilde av gutta på Fraggleberget 🙂

ida-oa-bunadIda Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!

konfirmasjon-gjester4
Faddere og farmor ved kaffebordet
konfirmasjon-gjester3
Kaffe og kaker og hyggelig prat i sofakroken
onkel-og-ida
Onkel Tobias er svært populær hos Ida Sofie

tobias-2Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma.
sondre-5Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?

Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥

Gamle helter på kloss hold

Vi har vært på konsert med Spyro Gyra på Dokkhuset. Bandet har holdt det gående i hele 40 år, og både Olav og jeg har jevnlig hatt dem på spillelistene våre. Med to musikkinteresserte gutter i huset fant vi ut at dette kunne bli en opplevelse for hele familien. Og det ble det i høyeste grad! Fantastisk gode musikere med en spilleglede og entusiasme utover det normale laget et nydelig show som kalte på både gåsehud, latter og skikkelig la seg rive med-stemning. At vi fikk plasser på første rad gjorde opplevelsen helmaks 🙂

spyrogyra-alle
Tom Schuman (keyboard) håndhilste på oss etter konserten!
spyrogyra-glede
Jay Beckenstein trakterer like godt to saksofoner samtidig! Julio Fenandez på gitar sto ikke i ro et sekund

Bassist Scott Ambush og trommeslager Lee Pearson hadde hver sine fabealktige solo-stunts som overgikk i alle fall alt jeg har opplevd live på så nært hold. Virkelig en artig kveld og opplevelse for hele familien midt i konfirmasjonsforberedelsene.

Utrolig lett og god jakke

Jeg må si at jeg er ekstremt fornøyd med siste jakkeprosjekt, min rød/grå sinnasaujakke. Så tynn-tynt ullgarn er jo både utrolig lett og varmer samtidig akkurat passe. Dermed har jeg en jakke for de litt lysere årstider som ikke alltid er så varme som vi tror.

rod-sinnasau-ferdigJeg var ikke kjempehappy med de røde hjerteknappene, men jeg måtte bare kjøpe dem av noen vektige grunner; 1) jeg elsker hjerter, 2) butikkene jeg var innom hadde ikke noe bedre og 3) jeg klarte ikke å vente lenger med å få tatt jakka i bruk.

liten-hjerteknappNå har jeg byttet til metall-hjerteknapper i stedet, de ble kjempesøte på jakka – som fikk omtrent dobbel vekt etterpå, haha!

sinnasau-nye-knapperJeg har ikke strikket det større området med ensfarget  nederst på jakka og ermene, det ble jevne striper hele veien. For meg funker det utmerket. Mulig jeg fortsatt angrer på at jeg ikke lot sauene få rød bakgrunn… men det kan jo alltids bli en jakke til!

Jeg ser at bildene mine spriker i alle retninger fargemessig, jeg må nok skjerpe meg litt og ta flere bilder i dagslys og gjerne utendørs, i alle fall når målet er å vise frem friske farger. Nå blir det innspurt til konfirmasjonen til tvillingene på lørdag, så veldig mange flere strikkeprosjekter blir neppe ferdig før den tid 🙂

ha-en-fin-dag

Forsvarets overskuddslager

Der er det mye tøft å finne, altså. Jeg bestilte anorakker til guttas rollespilldag – hele 100 kroner måtte jeg punge ut med! Skjønner ikke at jeg har strevd og sydd selv, egentlig …

anorakk-fra-forsvaret
Romslig anorakk laget rundt 1940

Vi er så å si i mål med antrekkene nå, litt leting etter riktige luer og votter gjenstår. Så blir det vel rollespill, tenker jeg.

Utenomstrikk ferdig

Jeg rakk det – med god margin. Nordlandsgenserne til gutta er ferdige, én uke før fotografering. Ganske fornøyd, selv om jeg ser de godt kunne vært enda en anelse større. Uansett er det artig at vi klarte å finne gammelt nok mønster som de atpåtil har lyst å bruke.

nordlandsgensere-ferdig
To ferdige gensere med guttas egenvalgte farger

Jeg fant også historien bak dette mønsteret på nettet, her er den:

I følge Husfliden ble denne kofta opprinnelig strikket i naturhvit og mørk brunsvart saueull, samt litt gult og rødt. Senere dukket den opp som genser i fargene grå, hvit, gult og rødt. Disse strikkeplaggene ble rask populære og som følge av det ble den også strikket til barn, gjerne i gutte- og jentefargene mørk blå og rød som hovedfarge sammen med hvit. Det sies at bordene gjenspeiler den nordnorske kystens ville bølger.

I boken I tråd med tiden gjennom 75 år av Oddgeir Bruaset fortelles det om at knapt noen strikkeoppskrift er solgt i større antall enn Nordlandsjakka og at den ble til under helt spesielle omstendigheter under krigen.

Ei kvinne fra Randaberg, Margit Nedrehagen, var en av de dyktige håndstrikkerne som Husfliden i Stavanger nøt godt av. Hun komponerte flere vakre mønstre, og noen av dem hadde hun solgt til Rauma Ullvarefabrikk. I begynnelsen av krigen ble hun rammet av en alvorlig sjukdom og nokså fort ble hun klar over hvilken veg det ville gå. Hun fant imidlertid trøst i ei sterk gudstro. 

Som de fleste prestene på den tiden la også Steinar Digernes ned sitt embete i protest mot nazistene, men med det mistet han intekten sin. Det han og familien hadde å leve av, var det menigheten i Tuv i Salten kunne gi dem av mat og klær. Da dette kom den troende strikkersken for øre fattet hun mot. Om hun var aldri så sjuk, skulle hun sørge for at presten i Tuv, og resten av familien også, skulle få ei god og varmende kofte i den ellers så kalde og tunge tida. Hun følte seg reint inspirert av oppgaven og strikket koftene i et nytt og prydefult mønster, tilegnet presten og hans hus. Med stor taknemmelighet tok prestefamilien de fire koftene i bruk. Og presten var ikke aleine om å synes jakka var vakker. Den slo an særlig i Nord-Norge.

Fortsatt selges det mønster til denne jakka og genseren, som ei dødssjuk kvinne skapte for over 70 år siden. Hvorvidt Margit Nedrehagen selv fikk kjennskap til at jakka hun hadde laget ble så berømt vites ikke. Hun døde den siste krigsvinteren. 

Strikkepanikk og andre panikker

Jeg nevnte tidligere at det er en smule travelt på strikkefronten, ettersom Sondre og Tobias trenger “gamle” gensere til rollespillet de skal delta på i slutten av mars. Som om ikke det var nok tidspress fikk jeg i dag beskjed om at genserne må være ferdige om 12 dager. Da skal de nemlig fotograferes i kostymene. Så der har du strikkepanikken – jeg er bare såvidt kommet i gang med erme #1 av fire og det er mye montering på disse genserne… Bra det er vinterferie neste uke, jeg får satse på å komme i mål.

Men den andre panikken serru – de skal jo ikke akkurat gå i converse og dongeri sammen med disse genserne – vi trenger å skaffe til veie både bukser (vadmel, ull, lerret?) og sko (beksømsko, fjellstøvler, marsjstøvler?) og jakker (losjakke, lerretsanorakk, ulljakke?) til to. Vi har trålet Fretex og bruktbutikker uten å finne noe så langt. Hodeplagg skal vi alltids skaffe – sixpence eller topplue kanskje. Men er det noen som kan hjelpe oss med noe av det vi mangler? Det haster altså mer enn vi trodde. Vi må ha fullt antrekk til kost & mask om litt over en uke. Håpet er at gutta skal fremstå som ungdommer anno 1943. I tilfelle du har noe; gutta er litt lange, litt tynne og passer sikkert ypperlig inn i klær størrelse 16 år.

onkel-og-pappa
Onkel Knut og pappa i tidsriktige antrekk

Ny utfordring

Tobias og Sondre skal konfirmeres til våren. Som en del av konfirmasjonskurset skal de delta i rollespillet “Jaget av Gestapo” der handlingen foregår i 1943. Der er det et poeng at aktørene er kledd i tidsriktige kostymer, så vi har jaktet litt på både skotøy, hodeplagg, strømper og bukser. Gutta var etter hvert ganske klare på at de ønsket gensere som overdeler. Dermed gikk turen til Husfliden der vi fikk bla i gamle strikkeoppskrifter. Valget falt på Nordlandskofta som så dagens lys første gang i 1940. Og mor strikker som en tulling for å bli ferdig til spilledagen i mars!

nordlandsgenser-prosjekt
To gensere i real herrestørrelse skal være ferdig om kort tid …!

Bunadsesong

Sånn rett før bikinisesongen tar til er det generalprøve; den heter bunadsesongen. Jeg har ikke hatt på meg bunad på flere år, av den enkle årsak at jeg ikke har kommet inn i den.

Jeg har fått opplæring av ungene i Instagram og Snapchat, derfor måtte jo det første bildet av mor i bunad deles på moderne vis med passende merking; #serikkelengerutsomfiona #kominnibunaden – for de som skjønner seg på sånt 🙂 Vil du sende meg noe eller følge meg, så er brukernavnet mitt begge steder piaprikk.

Min Instagram-debut
Min Instagram-debut

Bunaden hadde forøvrig plass til både meg, middag og dessert. Fin feiring av konfirmant-nevø i dag. I år skal jeg bruke bunaden minst to ganger – i konfirmasjon og på nasjonaldagen. Dette var jo også ett av målene mine med (det av og til nevnte) langtidsprosjektet, som det nå må sies at jeg har kommet i mål med.