… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå begynner vi sannelig å se håp om lysere tider – og kanskje litt enden på det voldsomme snøfallet! Med flerfoldige plussgrader og solskinn var det tid for å prøvesitte på hjerteromstrammen. Som det vises av bildet, så var det bare sitteplass for to:
Olav har investert i ny snøfreser, og da passet det godt å hjelpe våren litt på vei. Neste soldag har vi plass til flere. Møblene skal ut, og da tror jeg jammen det blir årsoppstart med Jägermeister på trammen!
Omsider har tiden kommet for fornyelse av trammen ved Hjerterommet. Dette bildet er tatt 8. mai, bare ti dager før jobben startet:
Det er eiendommens desidert fineste soleplass, men det har jo vært litt trangt om saligheta der hittil.
I utgangspunktet var det en høyst påkrevet operasjon med oppretting og sikring av selve fundamentet under det vesle huset som til slutt førte med seg riving av den gamle trammen. Da ble det enklere å komme til for å mure & støtte.
Når det så måtte legges nye dragere og bærekonstruksjon, så blir plattingen bittelitt større. Det har også kommet opp nytt rekkverk, trapp ned til hagen og espalier til rosene.
Gleder meg til å få på plass møbler & blomster. Nå kan sommeren bare komme!
Ikke helt, men mange tenner fattigere hvertfall. Etter tannkjøttbetennelse og tenner som ikke lenger var sunne og friske måtte vi gå til det drastiske skrittet og få fjernet hele ni tenner. Dyrlegene sier at dette trolig har vært en smertefull tilstand, selv om hunden ikke viser tegn på å ha smerter. Og det siste vi ønsker er jo at hunden skal ha vondt!
Denne operasjonen var nok litt mer omfattende enn jeg hadde sett for meg, med både sying i munnen og smerter i etterkant. Så nå blir det et par dager kombinert hjemmekontor & hundesykepleie 🐾 
Genseren Silver Forest er ferdig. Denne falt jeg for da jeg så den på Instagram for leeeenge siden, men har jobbet hardt med å unngå innkjøp av garn for å få den fargen jeg ønsket. Nå klarte jeg altså ikke å holde meg lenger, og de nyeste melerte fargene i Finull ga det siste dyttet ut i garnshopping.
Genseren er ganske så oversized, og jeg har strikket i rett/a-fasong på bolen. Selve oppskriften var spennende nok, med en (for meg) ny metode med opplegg i nedkant av mønsterborden og strikk både oppover og nedover. Vet ikke helt hva jeg skal mene om det, bortsett fra at det ble monteringsfritt da – alltid kjekt.
Fargen på det rødmelerte garnet er fantastisk, nesten umulig å få frem skikkelig på bilde. Her er link til Ravelry. 
Knallsol og skikkelig varme i april er deilig altså! Selv etter et gedigent snøfall. Nå er alle hagemøbler ute og sommersko på alle biler. Lukas er nyklipt, snømannen har smeltet helt, og årets første (for meg) hvitveis er plukket!
Tenk, vi var så heldige å få én eneste dag med skikkelig vårstemning, til og med på en fridag! Midt i en vanvittig vår med snøfall etter snøfall ble det endelig vårres tur her i trønderland. Sol-sol-sol og deilig temperatur. Etter lørdagens siste (?) forsyning av kramsnø var det også på tide å få årets snømann i hagen.
Vi måtte faktisk grave frem hagemøbler, men så snart de var sittbare tok det ikke lang tid før 1) Lukas hadde funnet beste plass
og
2) Flaska med Jägermeister kom på bordet
Denne Sweater No.8 fant jeg ut skulle bli mitt vårprosjekt i år, med en veldig håpefull grønnfarge! Og når jeg gjør en kjapp opptelling i Ravelry, så er det slett ikke den åttende genseren jeg strikker, men av de registrerte er det faktisk nummer 136. Jaja, ikke alle henger i mitt eget skap da.
Som alltid, så skulle jeg ønske jeg var litt høyere, litt slankere og litt mer fotogen for å kunne yte plagget den rettferdighet det fortjener. For det er virkelig en skikkelig fin genser.
Grønnfargen er inspirert av reklame for en ring jeg har kjøpt, i tillegg til behovet for noe muntrere enn grått-svart-hvitt som det har blitt litt mye av i det siste. Og så passer det vel kjempebra å gå mot vår og sommer med håpets farge!
Jeg likte oppskriften veldig godt, spesielt med den festlige skulderløsningen. For å få den rette grønnfargen måtte jeg lete gjennom mange fargekart, og endte til slutt på Viking Eco Highland Wool, et nydelig og mykt merinoaktig ullgarn.
Når det gjelder denne ringen, så ble den lansert som en kampanje innenfor “Grow through what you go through” – altså en oppmuntring verdt å ta til seg når “life happens”. Jeg kan vel smått kjenne på at det har vært litt motbakke en tid, og gleder meg til alle endringer som måtte skje i positiv retning.
Eneste ørlille hump i veien mot denne genseren var at jeg måtte kjøpe nytt garn …
Hvert år melder den seg, denne følelsen av lettelse, optimisme og håp. Hver eneste vår er det like kjekt å finne frem jord, frø og potter. Nå er det i gang, de første prosjektene som etter hvert skal fylle drivhuset.
Og se her; det spirer!! 🌱
Nå blir det noen uker med forsiktig stell av disse små inne på spisebordet før temperaturen forhåpentligvis gir mulighet til utplassering. Gleder meg!
I år, som tidligere år, hadde vi alt for mye mat, søtsaker og godteri tilgjengelig. Og egentlig alt for lite besøk til å bli kvitt alt sammen. Men noen kom da innom, og det ble en ganske koselig feiring tross både vær på vrangsida og manglende aktiviteter.
For dette var ikke akkurat hva vi forventet av våren, selv ikke i Trøndelag. Nå har det snødd og snødd og snødd. Det starta liksom så forsiktig, med bare et sludd-dryss over hvitveisen.
Og Lukas var ganske så fornøyd med noe som lignet snø igjen. Han skulle bli veeeldig mye mer fornøyd …
Jaggu hadde vinteren tenkt seg på litt lengre visitt. Det ble faktisk nødvendig å legge vinterdekk tilbake på én bil, valget falt på min lille ræser – ettersom den antagelig er lettest å skifte på. Så Olav fikk for en gangs skyld kjøre en skikkelig doning på jobboppdrag:
Vi trenger vel ikke legge ut puter og duker på verandaen riktig ennå …
Bare noen dager til 17. mai. Skal tro om vi får mest “Norge i hvitt” i år 🇳🇴