Tag Archives: bygging

Nytt langtidsprosjekt

Det har snart gått seks år siden vi flyttet inn på haugen. De helt store husprosjektene har vi ikke kastet  oss ut i, men nå har jeg bestemt oss – det skal bli nytt kjøkken. Plassen er naturlig nok begrenset til dagens kjøkkenrom og det er utfordrende å finne en god løsning med tre dører og ett vindu i et relativt lite rom.
huset-mittAlle planleggingsverktøyer på nett gir mer eller mindre fristende forslag. Så gjelder det bare å få familien på trua, for vi blir nok boende midt i en skrekkelig mengde rot en stund. Og vi må velge om vi skal gjøre jobben selv eller betale oss ut av strevet …
nykjk
Jeg har foreløpig bare bestilt en drøss kataloger. Og begynt så smått å drømme om gode, funksjonelle og praktiske kjøkkenskap.

Save

Benkenyheter

oss-pa-nybenkenOlav snekret ny gammelbenk til meg! Det er nok bare å innse at den gamle originale er beyond rescue, råtten som den er. Ikke en gang flere strøk maling vil kunne holde den sammen lenger. Søster og jeg måtte selvsagt prøvesitte den – merkelig nok vises den ikke like godt som på forrige bilde av oss …

gammel-og-ny-benkNybenken har samme mål som den gamle og tåler nok atskillig mer bruk i fremtiden. Nå er den altså rødmalt – som hytta. Den gamle lygarbenken har fått et nytt strøk maling i samme slengen, den er fortsatt like trivelig å ha på trammen 🙂

nymalt-lygarbenk

Arbeidsferie

Jeg må nesten vise frem litt av feriegjøremålene også, sånn at ikke folk tror jeg bare har lata meg hele uka. På stua har jeg fått opp hylla over tv’en. Det var jo i seg selv ikke det helt store prosjektet, men jeg måtte male den i veggfargen først, for planen var at det skulle bli en “usynlig” hylle. For å slippe å angre på kvaliteten valgte jeg oljemaling, og med behov for to strøk gikk det med to døgn bare i tørketid. Men nå er hylla på plass, og jeg er riktig så fornøyd med den.

usynlig-hylle
Usynlig hylle på veggen med plass til litt småstæsj

Vedlageret på utsiden var praktisk nok, men jeg syntes aldri det var særlig pent – provisorisk og skakt, med bølgeblikkplater på toppen og nokså rotete plassert. Derfor engasjerte jeg pappa til litt småsnekring. All veden ble flyttet unna, steiner lagt i bunnen og så snekret han en ramme som vi har lagt tak over. Nå kan veden stables luftig og tørt, og det ser ikke så aller verst ut. Jeg må vel male denne ramma til våren, så blir det enda litt bedre.

bygge-vedlager1
Pappa skrur fast takplatene på det ferdige byggverket
mellomlager-ved
Mellomlagring av ved på verandaen – ikke så veldig stødig stabel …

Det er fortsatt artig å kjenne igjen vedkubber fra tidenes morgen på Solfang. Da vi skulle begynne å rydde tomta gikk vi rundt med en spraymalingsboks og blinket de trærne som skulle felles. Fortsatt finner jeg kubber med disse orange merkene på. Hmm, jeg er visst en ved-nerd …

historisk-ved
Historiske vedkubber fra de første trærne vi felte på tomta
ferdig-vedlager
Vedlageret er ferdig og vi kan starte ny hogst med plass til tørk

Trappa som er blek og tørr på bildet har fått et strøk olje nå. Man må jo nevne de tingene man har fått unna!

At det har blitt litt strikking overrasker vel ingen? Nå er jeg nesten ferdig med den røde, én julegave er unnagjort og noen flere på gang. Det er ganske så okei å kunne strikke akkurat når man har lyst, gitt!

strikkesaker
Masse deilig garn, både Hexa fra Du store Alpakka og Rowan sitt Sofknit cotton

Jeg har hatt tid til å leke frisør også. Selvklipp er velklipp – i alle fall vel nok for meg. Noen nye striper ble det også. Og billig var det i alle fall 🙂

Pappa tok en tur til sjøs i går og kom tilbake med en svær sei. Den miksa og baska jeg sammen og lagde mitt livs første seikaker. Og du verden så gode de ble! Jeg er riktig så stolt – så stolt at jeg kan dele oppskriften, til og med:

1 kg seifilet, 1-2 vanlig løk, 4 ss potetmel, 2 strøkne ss salt, 2 ts pepper, 5-8 dl helmelk. Bruk foodprosessor, hakk løken først. Legg deretter i fisken og det tørre. Kjør mikseren ca 20 sek før du sper med melk, litt i gangen. Når farsen er godt blandet stekes fiskekakene på middels varme. Jeg stekte dem i godt smør, fordi det smaker himmelsk! Tips fra mamma: Lag farsen porsjonsvis og stek etter hvert, hvis du lager alt på én gang blir kakene vanskeligere å forme.

Høsten fester grepet, det er tilnærmet frost om natta nå. Dermed er det også på tide å vinterlagre hagemøbler, hammock, båt og grill. Kanskje jeg rekker å få unna noe før jeg må reise hjem. Eller så må jeg snart tilbake igjen for å klargjøre hytta for vinteren. Ikke så dumt å ha en hyttetur eller to i sikte fremover, da 🙂

Sjå røyken!

Vi har prøvefyrt i nypeisen! Ikke det helt store bålet, ettersom huset er sol-oppvarmet så det holder. Men nok til at vi fikk se at det virker. Og nok til å se røyken ut av pipa. Peisen er ikke ferdig pusset og malt ennå, men det begynner å ligne noe nå!

forste-fyr
Sola står inn gjennom vinduet, men fyr ble det!
royk-fra-nypeisen
… og røyken kan vi se på webkameraet!

Alle mann i arbeid

I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!

Onkel Knut kjører maskin, Mathias og Tobias kløyver ved med øks
Onkel ved kløyvemaskina, Mathias stabler, Tobias og Sondre med øks, Olav, Lukas og Margrete ved stabelen
Tobias og Mathias bretter veden på plass
Bestemor og bestefar rydder plassen
Heldige meg har fått markjordbær på strå av litj’pia mi!

Tripp trapp

Nå skal det bli trapp på Solfang. Endelig. Den midlertidige trappa har sannelig gjort nytte for seg, og den har vært solid og stødig i hele tre år. Men jeg må innrømme at den ikke er så veldig vakker, sånn egentlig.

Olav må ta bort gammeltrappa, Lukas har visst ikke lyst å flytte seg

Grunnarbeidet inkluderer støping, og det er så absolutt ikke favorittarbeidet til Olav – jeg kan i grunnen forstå det. Vi kompenserte litt med å kjøpe ferdige vanger til trappa, så nå er vi i alle fall i gang!

Mørtel og graving – nå er det gjort og vi venter på at det skal herdes

Det kommer sikkert en ferdigrapport når vi har fullført trapp, rekkverk og resten av inngangspartiet på hytta. Det er så mange planer…

Årskavalkaden 2010

Som vanlig har året gått alt for fort. Men når jeg blar bakover i bloggen og gjennom årets bilder ser jeg at det har vært innholdsrikt nok, selv om begivenhetene har vært lite oppsiktsvekkende. Stikkord for året er familien min. Kort oppsummert vil jeg si at 2010 har vært et godt år, uten de voldsomme hendelsene som tidvis preget fjoråret. Noen flere detaljer får du her:

Jeg starter årets januar som fjorårets – med en nyhet om mamma. I år kunne vi juble med henne etter vellykket operasjon, avsluttet cellegiftbehandling og stadig bedre form. Tenk at håret var på vei tilbake! Det var kaldt ved begynnelsen av året, som det også var ved slutten av 2009. Det ga oss mye tid til å puste ut etter en travel innspurt på hyttebyggefronten.
Årets første hjerteknuser inntok familien i februar. Lukas kom til oss etter noen ukers venting. Han ble raskt både midtpunkt og gledesspreder og skapte herlig nytt liv i familien. En ukes vinterferie på hytta ble uventet trøblete da vannet frøs, men utrolig deilig likevel. Jeg passerte 15-årsmerket på jobb med mer å henge fingrene i enn noen gang.
Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet Selv om det var tidlig å tro på det, så kom mars med løfter om vår. Det føltes som kroppen tinte i takt med naturen, og sannelig fikk vi rennende vann på hytta til påske. De siste dagene av påska var skikkelig varme, med liv i fjæra, bålbrenning og uteliv.
I april måtte jeg på nytt innse at armen min ikke var brukandes. Jeg startet med behandling hos kiropraktor og håpet det beste. Volleyballaget hadde kjempesuksess og vi begynte å ane muligheten for opprykk. Lukas startet på dressurkurs, spennende treningskvelder med en særdeles lærevillig elev. Vinteren kom tilbake for fullt, det ble mye snø en periode, til stor fortvilelse for alle som hadde skiftet til sommerdekk.
Ikke en gang mai kunne by på varme. Lengselen etter vår og sol begynte å bli merkbar. Med snøfall så sent som 10. mai var ikke lysten på sommerklær og småsko til nasjonaldagen så stor. Men 12. mai kom hjerteknuseren Ida Sofie til verden, Fredrik ble pappa,  og det ble solskinn i massevis med sjarmtrollet i nærheten.Vi feiret ikke 17. mai i år, dagen ble brukt til å kjøre hjem etter en deilig langhelg på hytta.

Jeg ble sykmeldt. Jeg hadde fortsatt et håp om at ro ville gjøre armen min bedre.

Den store junibursdagen ble feiret som seg hør og bør. Hyttesesongen var for alvor i gang og jeg frydet meg over alt som vokste og grodde etter lang tid med leire, stein og nakent område. Lukas fikk hundehus. Vi deltok på vår aller første hundeutstilling, og Lukas vant førstepremie og Best i Rasen – snakk om stolt hundemamma. I slutten av måneden fikk vi omsider et hint av sommer med skikkelig varme, bading og tordenvær.
Den lenge etterlengtede byggetillatelsen kom endelig i juli. Nå kunne vi lage veranda og bod. Ting skjedde fort i månedsskiftet og jeg fikk operasjon av albuen min. På en måte gikk ferien i vasken, jeg ble sykmeldt i stedet. Men selv som rekonvalesent greide jeg å nyte ferieukene på hytta. Vi hadde masse besøk, ikke minst under Vikanfestivalen som også i år ble en stor suksess. Stadig mer ferdigstilling av hytta – rekkverket på hemsen ble bygget og malt. Og drøyt halve verandaen var ferdig på et blunk.Mamma ble ferdig med giftbehandlingen med herceptin, en herlig milepæl og lysere fremtid når hun nå skulle slippe de hyppige turene til sykehuset
Resten av verandaen på hytta ble bygget i august, og livet var bare godt. Til skolestart kom sommervarmen for alvor, med bading hver ettermiddag. Lille Ida ble døpt i Namsos, og vi feiret 11 års bryllupsdag samme helg. Tobias og Sondre begynte på musikkskolen. Margrete var ferdig i forsvaret og flyttet (så smått) hjemmefra.
Det ble mange flotte turer i skogen med Lukas på denne tiden.
September førte med seg mye jobb, mange vennemøter og høstens første frostnatt! Allikevel var det værmessig en fantastisk fin måned med mye sol og varme. Jeg startet med behandling hos fysioterapeut, for full jobb ble plutselig merkbart. Jeg oppdaget at jeg ikke greide å spille volleyball, det var en skikkelig nedtur. Helgene på hytta var nydelige.
Årets høydepunkt for meg ble oktober og to uker ferie på hytta. Én av ukene var Lukas og jeg alene på hytta og vi koste oss så til de grader. Dette var den følelsen jeg hadde sett frem til gjennom alle uker, måneder og år med planlegging, bygging og arbeid. Jeg hadde mye ferie å ta igjen, det var et privilegium å få bruke litt av den nå. Mens vi var på hytta kom den første snøen. Boden ble bygd ferdig – nå gjenstår det bare maling.
November kom med kuldesjokk. Den kaldeste på 222 år i landsdelen. Dette er og blir årets lengste måned, en nødvendig transportetappe mot solsnu og lysere tider. Vi hadde én hyttehelg, mest for å stenge og gjøre alt vinterklart.
Første desember fikk mamma beskjeden om at det ikke fantes arvelighet i hennes kreftsykdom. Det var en skikkelig god nyhet både for henne og oss. Som alltid var det et styr å bli ferdig med alt til jul, men med ferie i sikte gikk det bra også i år. I skrivende stund er vi på hytta, året går mot slutten. Mesteparten av feiring er unnagjort, nå kan det godt bare bli 2011.

Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2010. Måtte 2011 bli et godt, nytt år for oss alle!

Byggeprosess i 16 trinn

Mens jeg sitter her hjemme i vintermørket og lengter til hytta har jeg lappet sammen en collage av bildene fra bygging av bod som vi gjorde i høst. Mellom første og siste bilde har det gått én måned, men vi var jo slett ikke på hytta hele den tiden. Jeg synes det gikk kjapt, ja! Gleder meg til våren og til å male og gjøre alt ferdig utvendig.