Tag: bursdag

Lukas – åtte måneder

Lukas koser seg på hytta, selv om han for det meste må være i bånd. Jeg tør ikke slippe ham avgårde, han har blitt i meste laget tenåring og bjeffer og ser ting over alt, virker det som. Særlig når ting blafrer i vinden – da må det knurres og kjeftes litt. Og så er han skvetten, det virker nesten som han er litt mørkredd. Det er visst normalt at de får en sånn periode i denne alderen.

I dag er Lukas 8 måneder gammel, og da er han vel på full fart inn i de voksnes rekker. Heldigvis er han valpeleken fortsatt, samtidig som han begynner å bli enda mer en del av familien – han forstår hva vi sier, gjør seg selv forstått, finner seg til rette hvor enn vi befinner oss og skjønner (kanskje?) at han tross alt er en hund og ikke helt som oss tobeinte.

Lykkelige Lukas – og bursdagsfest

Endelig kunne vi slippe Lukas ut av bilen på hytta igjen og han får boltre seg nesten som han vil hele tiden. Jeg tror han har kjedet seg litt de siste dagene – guttene har vært flinke til å ta ham med ut, men de helt store utskeielsene har det vært lite av. Vi har fått et lass med jord, og gjett om hunden var rask til å annektere den som sin. Se så lykkelig han er!

Skitten, men svært fornøyd!

Ida Sofie kom på bursdagsbesøk til bestemor – med kake! Det var koselig ja. Nå regner jeg med vi sees masse i ukene fremover.

Ida med Ida-body – på bestemors bursdag

En liten nasjonaldag

4. juli er en dag vi feirer, da har nemlig svigermor/farmor/Jorunn bursdag. I år var hun med oss på hytta og da ble det stell på sakene! På lørdag ble det bløtkake og farmors vidunderlige prinsessekake, i tillegg til en veldig koselig tur i fjæra. Vi har hatt nydelig vær – helt greit at det meldes feil noen ganger!

En deilig sommerdag i fjæra

Til bursdagen sin ønsket Jorunn seg en tur i Oasen, for der har hun aldri vært. Sondre laget et “gavekort” og tur i Oasen ble det! Neste år er det rund dag og stort jubileum!

Bursdagsbading i Oasen

Godteri for store gutter

… eller hunder, da. Lukas fikk et bein som bursdagsgodteri, og gjett om det var populært! Vi traff en Grand Danois på butikken, eieren hans mente det ville være bare en snack for den. Men for Lukas er det svære greier. Han var snar med å legge seg godt til rette på teppet, og han prøvde seg med både knurring og eiermine. Akkurat dét plukket vi raskt av ham, og han innså at det fortsatt var oss tobeinte som bestemte. Vi tok fra ham beinet etter en stund, han skal få det igjen når han kommer til hundehuset sitt på hytta.

Snadder for en lykkelig ½-åring

Tre dager til ende

Tre gutter har bursdag på samme dag, og da skulle det vel bare mangle om vi ikke feiret tre dager? Vi kom til hytta i går kveld, og der ble det gavedryss og pizza. Alltid godt å komme hit, jeg vil også ha hyttebursdag!

Yummie!

I dag inviterte vi på kaffe på Solfang, og folket fra både Utsikten og Knausen kom. Mamma hadde bakt sjokoladekake og bløtkake – verdens beste, helt sikkert! – og det vanket til og med en dram til de som måtte ønske det.

♥♥♥ Gratulerer så masse med dagene, Sondre, Tobias og Olav ♥♥♥

Feiringen er i gang

Årets bursdagsmaraton er i gang. I morgen fyller husets tre tobeinte gutter år, og to av dem inviterte i dag til bursdagsbowling.

Tobias sjekker kuler før matchen

Elleve 11-åringer bowlet med liv og lyst, spiste pizza og drakk slush og brus. Det var en del morsomme teknikker å spore på banen, og en og annen strike til stor jubel fra tilskuerne.

Sondre i tilløpet
Tobias bowler med stil

Etter hvert ble belysningen i bowlinghallen endret. Discolys og musikk til moroa – guttene hoppet og danset rundt. Det så ut som alle hadde det trivelig heldigvis! De to propellene våre var slitne, men godt fornøyd med dagen og festen. Farmor kom på besøk med kake etter at bowlingen var over, så det ble en grundig start på feiringen. Nå venter den egentlige bursdagen i morgen, tur til hytta og kaker med bestemor og bestefar der.

Bowling i discolys

Omvendtbursdagen

I dag har pappa bursdag – gratulerer så masse og hipp hipp hurra! Vi var innom en tur på haugen, og da fikk jeg gave:

Snille pappan min, det var jammen ikke verst! Tusen tusen takk! Det er helt sykt at en sånn liten dings kan romme så mye disk. Jeg fant en tilsvarende her. Nå har jeg flyttbar plass til så mye data jeg vil for en lang stund. (Famous last words…?)

Ikke at dette gjorde det noe enklere å finne på gaver til papsen. Jeg vet han ønsker seg gravemaskin, men det er på en måte litt vanskelig å oppfylle det ønsket. Han er i alle fall verdensmester til å fortelle at han alltid har ønsket seg “en sånn” etter at han har kjøpt “en sånn” selv. Vi får legge hodene i bløt og tenke ut noe å overraske ham med en dag.

Året som gikk

2009 er snart slutt. De fleste år inneholder vel litt av hvert, men jeg syns vel det har vært i meste laget av en del ting denne gangen. Summa summarum ble det likevel ikke så aller verst.

gulvJanuar kom med den skremmende nyheten om at mamma hadde fått kreft, og dette kom selvsagt til å prege mye av året.

I februar var det vinterferie og vi reiste til Vikan for å begynne å legge gulv i hytta. Det var fryktelig kaldt og vi måtte være godt kledd for å kunne være der. Mamma og pappa var på Utsikten noen dager før de reiste til Trondheim og mammas operasjon. Vi fullførte gulvet.

Mars ble en ventemåned. Mamma startet omsider med cellegiftbehandling. Tvillingene begynte for alvor å spille gitar og bass, og vi investerte i instrumenter til dem.Våren var i anmarsj.hytte-mai

Påskeferien kom i april og vi reiste tilbake til hytta for å fortsette innredning og bygging. Isolasjon var stikkordet. Mamma var nokså dårlig en ganske lang stund og påskeferie uten henne og pappa på hytta var rart.

Allerede i mai fikk vi en smak av sommer. Hyttebyggingen skred fremover, nå var det panel på veggene som sto for tur. En vond arm skapte trøbbel for meg.

olav-50

Juni ble travel på alle fronter; hjemme, på hytta, andre fritidssysler. Olav og tvillingene fyller henholdsvis 50 og 2×10 år. Margrete kolliderte med en bil med scooteren sin, det gikk heldigvis bra! Men det satte en støkk i meg. Margrete fikk sin eksamen fra videregående skole. Mamma ble innlagt på sykehus nok en gang. Og jeg hadde hjertet i halsen. Siste innspurt for planlegging av Utopia. Jeg fant igjen Trine etter mer enn 30 år. Et herlig gjensyn og noe jeg ikke vil gi slipp på.

En lang og deilig sommerferie tok til i juli. Etter en uke på speiderleir kom vi til Vikan og ble måneden ut. Mye besøk, men ufredrikten mamma og pappa. Margrete reiste i militæret. Hytta fikk inndelt rom.

Første helg i august kom det storfint besøk; både svigermor, mamma og pappa tok en tur til Vikan. Mamma var veldig mye bedre form og omsider ferdig med cellegift. Den aller første vikanfestivalen gikk av stabelen. Ferien var over. Vi fikk besøk fra Tyskland. Armen min ble dårligere og jeg ble sykmeldt. Olav hadde trøbbel med en skulder, det ble vanskeligere å gjøre arbeid over brysthøyde. Vi feirer 10-års bryllupsdag.

kjokkenSeptember ble kald og våt. Olav fikk så store problemer med skulderen sin at han måtte sykmeldes en stund. Hytta var så ferdig at vi kunne overnatte der. Mamma kom i gang med strålebehandling. Fredrik og Nathalie forteller nyheten om at de venter barn og jeg skal bli bestemor.

Oktober fulgte med fortsatt mye vått og kaldt vær. En fryktelig ulykke skjedde med Patrick; han ble påkjørt og overkjørt i en rundkjøring. Han ble operert og sendt til rehabilitering. Etter to måneder fikk han ta bort stålrammen i bekkenet, men fortsatt (nå i desember) gjenstårhytte-nov mye trening. Margrete kom hjem på velferdspermisjon for å være hos Patrick. Hytta fikk installert peis og rørleggerarbeidet ble ferdig. Vi malte og jobbet med innredning. Jeg bestemte meg for å ta endelig farvel med speideren.

I begynnelsen av november døde mormor. Et langt liv og den siste tilknytningen til den delen av barndommen ble borte. Olav får resultat av MR; han må opereres i skuldrene. Armen min er etter hvert blitt brukbar. En nabojente døde i en trafikkulykke. Elektrikerarbeidet i hytta blir ferdig. Utstyr og inventar, senger, kjøkken, bad og alskens babyblir kjøpt inn.

Desember kom med snø og forventninger til juleferien. Margrete kom hjem på nok en velferdspermisjon for å delta i begravelse. Etter enda en retur til militærleiren fullfører hun beretløpet og kommer hjem på juleferie med den røde bereten, utrolig vakker og myndig! På jobb kom meldingen om omorganisering, en endring jeg ser veldig frem til. En kollega mister sin nyfødte, vakre baby. Det gjør et veldig inntrykk på meg. Samtidig får vi et første glimt av neste års nye verdensborger; Fredrik og Nathalies baby.

Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2009. Det er ikke så rent få forventninger jeg har til 2010. Man kan jo ønske seg så mangt, men som regel skjer det uventede ting og vi kan ikke forutse noe som helst. Det er like greit å ta én dag av gangen. Mest av alt ønsker jeg alle et godt år!