Ferie til overs

Hvordan skal man rekke alt …? Både Olav og jeg har ferie til gode og nå begynner det å bli lite tid igjen av året til å bruke den opp. Nitid gransking av kalendere og to do-lister, slalåm-manøvrering mellom ungdommenes planer og utforsking av spådommer om været (les: føret) de nærmeste ukene.

Jeg drømmer om noen gratis dager i stillheten på hytta, i ro og fred og tosomhet med kjæresten min. Ja, og så hunden da, såklart.

Mike Stern in concert

Vi troppa opp hele family four, til konsert på Dokkhuset med Mike Stern. For meg var dette et ganske ubeskrevet blad, bortsett fra at jeg visste han hadde spilt gitar i Blood, Sweat & Tears og i bandet til Miles Davis. Han har også spilt med Chick Corea. Med andre ord; jeg antok at han var ganska jazza.

Og det hadde jeg forsåvidt rett i. Mye relativt blå musikk, lange formasjoner, men også mye melodisk og masse funky. Dyktige medmusikere både på trommer, bass og sax og et lydnivå som var levelig, gjorde konserten til en flott opplevelse.


Jeg ble ikke mindre imponert etter å ha lest om Mr. Mike som klarte å brekke begge armene i 2016 og deretter jobbet seg tilbake som gitarist. Han trakterer gitaren på mesterlig vis, dog med noen spesielle håndgrep.

Forsmak på vinteren

Langtur i høstfarger

Sist helg var det skikkelig vinterfølelse her hjemme. Frosten kom, men vi fikk strålende sol og da var det bare å komme seg ut!

Stakkars blåklokke – det er vel ikke akkurat blåklokkevikua siste helg i oktober…?
Hekker og trær har fått vinterpynten på …
Lukas er alltid fornøyd med å få folkene ut på tur!
Endelig okei å gå langs jordet, gjørma er frosset!

Vi har en grevling


… ikke i taket, men i nabolaget. Kanskje er det ikke bare én, men flere også. Vi har møtt på grevling på turer i nabolaget både titt og ofte, men de er ganske sky og typisk nok har vi ikke vært kjappe nok med kamera til å få egne blinkskudd.


Syns de er ganske fine, jeg. Og ettersom det sies at de ikke er farlige eller aggressive, så skal de få gå i fred for meg. Og Lukas – han oppdager dem ikke en gang …

Very good to excellent

Er det mulig? Kan det på noe vis stemme at jeg er i noenlunde god form?

Jeg er jo selvfølgelig veldig fornøyd med sånne oppmuntrende meldinger fra måleinstrumentene. Men om man ser meg i treningstøy så er neppe god form det første man tenker 😂

Litt flaks å få treningssalen alene i blant også, det er fryktelig masse speil der. Motivasjonen øker med positive resultater, men jeg syns fortsatt det går uendelig sakte …

Kjempegrana

Hvor stor blir ei gran? Vi har vært på skogstur med målebånd, og jeg er hvertfall ganske imponert over grana i skogen vår. Den måler 259 cm i omkrets, og er skikkelig høyreist i tillegg.

Den største jeg har funnet beskrevet i Sør-Norge har en stammeomkrets på 390cm målt 1,3m over bakken, i Nord-Norge 205cm. Ettersom vi er i Midt-Norge så passer det sikkert at vi er et sted midt i mellom.

Det er ganske mørkt og litt vrient å få gode bilder der inne i skogen. Dessuten synes Lukas det er fryktelig kjedelig å stå å vente på fotografering og måling og sånt …


Trening, trening og trening

Det er kjedelig. Men det må visst til. Nå trener jeg 3-5 dager i uka, og hvis fysio Lasse er fornøyd, så får jeg lov å gå så mye jeg vil etter hvert. For det er mye kjekkere å gå, både hjem fra jobb og på tur med Lukas.

Ikke så fryktelig kult å ta bilder på trening heller, men noe action har jeg fanga opp.

Ettbeinstrening – bøy og hold
… og den evinnelige syklingen, jeg er bortimot motstander av sånt
Nei, tur i tåke og høstmørke er MYE bedre