Mens vi venter på sommer’n


Fra deilig sol og varme satte vi snuten nordover til hytta – og gråværet. Men vi henger ikke med verken nebb eller snute vi. Det var jo litt å ta tak i etter så langt fravær. Første post på programmet var å få vekk litt gress.

Høyonn på Solfang

Noe særlig malevær har det ikke vært hittil, så det går mest i småpusling. For eksempel å male rustne lykter …

Denne så ut til å være ganske beyond rescue, men den fikk faktisk nytt liv:

Vi benyttet muligheten til rekeaften når vi var tosomme; vi som er mest glad i reker. Det smakte aldeles utmerket.

Olav er glad i å fiske, men det har dessverre ikke blitt den helt store fangsten. Koselig å slenge litt med stang og snøre likevel.

Da er vi hvertfall ekstra glade for overskudd fra bestefars fangst, her har det vært luksuslunsj for oss alle tre i flere dager

Mer oppryddingsarbeid venter, det er mye kvist etter høstens trefelling og enklest å brenne det i fjæra. Været er veldig passende til slikt akkurat nå.

….grått hav så lang du ser 🎶

Og dagen(e)s antrekk har i stor grad inneholdt ull – dette er den varmeste genseren jeg har. Velbrukt i juli!

Svalbardgenser har blitt sommerplagg #1

Like før ferie

Det er igrunnen helt greit å ikke ha ferie riktig ennå. Makan til begredelig sommervær, spesielt denne siste uka.

Det er ikke så verst hjemme-jobbe-vær da; vi har fortsatt mengder med gjøremål i hus og hage. I dag har vi hatt stubbebrytermann på besøk, og de digre stubbene etter blant annet selja har kommet opp av jorda.

Alt som er igjen av den velduftende heggen …
Alt som er igjen av den velduftende heggen …
… og her er restene av selje og rogn

Programmet er langt, vi skal bygge gjerde, søppeldunkhus, vedlager, ny tram til hjerterommet og det skal trimmes hekk og plantes litt nytt her og der. Mon tro om det blir ferie …?

Tilbake til åttitallet


Per Spook-genseren hadde jo alle – også jeg. Jeg strikket den i bondeblått og hvitt det året oppskriften ble utgitt (1981), og brukte den masse! Hva som egentlig ble skjebnen til den genseren husker jeg faktisk ikke. Men jeg har en liten mistanke om at den kan ha blitt offer for ungdommelig vaskemaskin-overmot og krympet til gryteklutstørrelse …

I år fyller Per Spook 80 år – gratulerer med jubileum! – og i viraken med feiring blir naturlig nok også denne svært populære genseren trukket frem igjen. Jeg synes dette er superkoselig strikking, og er igrunnen spent på om jeg vil synes det er like stas å bruke denne, trettiåtte kilo år etter den forrige.

Jeg har strikket i finull (overrasket?) og årets utgave er litt mindre kompakt enn den fra åttitallet. For å få fornuftig strikkefasthet har jeg også gått opp i pinnestørrelse, i tillegg til at jeg har justert masketallet litt likevel. Livmålet er heller ikke hva det en gang var … *sukk*!

Link til Ravelry