Nyttårsmiddag 2018

Vi takker av det gamle året med pinnekjøtt. Nytt av året, og aldeles nytt for oss var det å lage saus til pinnekjøttet – ganske enkelt en hvit saus, spedd med kokekraft (og litt fløte) og med en hel busk persille finhakket oppi. Veldig godt og veldig populært, herved en tradisjon til slik mat 🌱

Margrete og Mathias feiret sammen med oss før de dro hjem til hundene. Vi holdt Lukas med selskap innendørs, han var heldigvis (som vanlig) ganske upåvirket av fyrverkeriet – mer frustrert på grunn av regn.

Takk for året som har gått, velkommen 2019

Juleferie 2018


Tenk at vi fikk samlet en hel liten tropp til julefeiring på hytta i år – det var omtrent den beste julegaven jeg kunne få ❤️ De to eldste ungene manglet i flokken, men juleferien var lang nok til flere treff. Mamma stilte med nydelig ribbemiddag på Utsikten.


Dessert og kaffe med tilbehør, og den store julegavebonanzaen tok vi på Solfang.


I tillegg til jul med mine kjære, på hytta der jeg trives så godt, så fikk jeg jammen alt jeg hadde på ønskelista i tillegg!


De deiligste ulltøflene fra danske Glerups – dem har jeg allerede flyttet inn i.


Og den herlige digre tekoppen fra Le Creuset – den kommer til å være i umiddelbar nærhet omtrent konstant. Nydelig ❤️


Vi fikk også klemt inn en tur til Rørvik og besøkte Ingrid, Fredrik og Ive. Heldige meg fikk trille veslefrøkna på tur.


Det var en slags hvit jul frem til julaften, men etter det regnet det konstant. Det la selvfølgelig en liten demper på lysten til å ferdes utendørs, men vi har kost oss desto mer inne. Takk for en deilig juleferie, nå spurter vi mot et nytt år. ❤️

Dagen før dagen


Vi ankom hytta i skikkelig sprettkulde på mammas bursdag, og pappa hadde sørget for både oppvarming og tining av vannet – deilig! Med fullmåne og gnistrende stjernehimmel fikk vi både lufteturer med Lukas og installasjon av folk, julebagasje og mat.

Dagens viktigste gjøremål var tur i skogen for å hente juletre. Det ble en kald fornøyelse, men det var veldig kjekt.

Vi fant et veldig fint lite tre som jeg gjerne ville ha i stua, og så fant vi et annet som var felt og lagt igjen i skogkanten – det tok vi med og satte utenfor hytta med utelys.

Så var det tid for pynting, litt artig å finne igjen den gamle julepynten som har bodd på hytta siden den var ny.

En av favorittene – pandajulekula fra Kina som mamma og pappa kjøpte til oss for mange år siden.

Lukas har plukket ut en gave som han helt bestemt mener er sin …

Nå er hvertfall alt klappet og klart til pakkeutdeling og etter-middag-julaften i morgen 🎄

Ferie og ferie …

Det ble liksom ikke noe utav den ekstra ferien Olav og jeg tenkte å få til før årsskiftet. I stedet ble det en forsinket husmortur for meg (og Lukas) alene til hytta. Men det er okei det altså – vi koser oss alene også vi. Vær og føre var ikke akkurat på vår side, plutselig snøfall og nullføre er ikke akkurat favorittforhold … Men vi kom trygt frem og ble møtt av denne morgenutsikten første feriedag:

Vi har hatt stille og rolige dager, med hyppige visitter på Utsikten. Lukas var hvertfall veeeldig flink til å sitte pent og forsøke seg på subtil tigging …

Det ble tid til strikking av noen hemmeligheter, og jeg fikk så smått startet på litt småpynting til jul.

En liten bytur ble også lurt inn i programmet, med shopping av et par julegaver og trivelig kaffeslarv med Trine.  Hjemturen gikk på såpeglatte veier frem til Steinkjer, derfra var det saltet vei og greiere å kjøre. Nå er vi hjemme igjen og starter på litt julestri her også før årets to siste arbeidsuker.

Ferie til overs

Hvordan skal man rekke alt …? Både Olav og jeg har ferie til gode og nå begynner det å bli lite tid igjen av året til å bruke den opp. Nitid gransking av kalendere og to do-lister, slalåm-manøvrering mellom ungdommenes planer og utforsking av spådommer om været (les: føret) de nærmeste ukene.

Jeg drømmer om noen gratis dager i stillheten på hytta, i ro og fred og tosomhet med kjæresten min. Ja, og så hunden da, såklart.

Forsmak på vinteren

Langtur i høstfarger

Sist helg var det skikkelig vinterfølelse her hjemme. Frosten kom, men vi fikk strålende sol og da var det bare å komme seg ut!

Stakkars blåklokke – det er vel ikke akkurat blåklokkevikua siste helg i oktober…?
Hekker og trær har fått vinterpynten på …
Lukas er alltid fornøyd med å få folkene ut på tur!
Endelig okei å gå langs jordet, gjørma er frosset!

Vi har en grevling


… ikke i taket, men i nabolaget. Kanskje er det ikke bare én, men flere også. Vi har møtt på grevling på turer i nabolaget både titt og ofte, men de er ganske sky og typisk nok har vi ikke vært kjappe nok med kamera til å få egne blinkskudd.


Syns de er ganske fine, jeg. Og ettersom det sies at de ikke er farlige eller aggressive, så skal de få gå i fred for meg. Og Lukas – han oppdager dem ikke en gang …

Kjempegrana

Hvor stor blir ei gran? Vi har vært på skogstur med målebånd, og jeg er hvertfall ganske imponert over grana i skogen vår. Den måler 259 cm i omkrets, og er skikkelig høyreist i tillegg.

Den største jeg har funnet beskrevet i Sør-Norge har en stammeomkrets på 390cm målt 1,3m over bakken, i Nord-Norge 205cm. Ettersom vi er i Midt-Norge så passer det sikkert at vi er et sted midt i mellom.

Det er ganske mørkt og litt vrient å få gode bilder der inne i skogen. Dessuten synes Lukas det er fryktelig kjedelig å stå å vente på fotografering og måling og sånt …


Trening, trening og trening

Det er kjedelig. Men det må visst til. Nå trener jeg 3-5 dager i uka, og hvis fysio Lasse er fornøyd, så får jeg lov å gå så mye jeg vil etter hvert. For det er mye kjekkere å gå, både hjem fra jobb og på tur med Lukas.

Ikke så fryktelig kult å ta bilder på trening heller, men noe action har jeg fanga opp.

Ettbeinstrening – bøy og hold
… og den evinnelige syklingen, jeg er bortimot motstander av sånt
Nei, tur i tåke og høstmørke er MYE bedre