Hjemme, som de fleste andre …

Det ble en underlig hverdag etter kneoperasjonen min. Her skulle jeg sitte hjemme alene i uke etter uke, bare avbrutt av faste treningstimer hos fysioterapeut. Men så kom et virus og satte hele samfunnet på hodet. Olav er beordret til hjemmekontor og Sondre må studere hjemmefra fordi studiesteder er stengt. Tobias går på jobb som vanlig foreløpig, med forholdsregler som anbefalt fra myndighetene. Og jeg må trene meg opp på egen hånd (akkurat det skal gå helt fint, tror jeg). Hadde operasjonen vært planlagt til bare noen dager senere, så hadde jeg jo ikke fått den i det hele tatt – hvertfall ikke på lang tid.

Lukas er kanskje den som nyter mest godt av dette – nå er det jo noen hjemme hele tiden, og han kan bestemme akkurat når han vil på tur eller når han vil sove.

Krysser alt av fingre, tær og strikkepinner for at alle holder seg friske, følger de råd og pålegg som kommer og at vi alle kommer oss gjennom denne krisen på best mulig måte. Stay safe! ❤️

Snø, regn og is …


Én dag snør det – i voldsomme mengder. Lukas er lykkelig, snøfresen får kjørt seg og noen er ganske fornøyd med hvit vinter (les: de som liker å gå på ski).


Ikke alt er like bra med så store snøfall; syrinen måtte gi tapt ved siste storforsyning. Ikke hele da, men en bra mengde greiner har knekt, skal bli spennende å se hvordan den ser ut til sommeren. Den har kanskje godt av litt beskjæring, men det er jo et fint tre.


Og så; sludd, plussgrader og regn. Sånn har det gått hele vinteren, hvertfall siden begynnelsen av desember.


Og når regnet har gjort sitt, så er det meste av veier og stier dekket av is. Glatt for oss på to bein, men jammen er det verre for de på fire som ikke har isbrodder … Stakkars Lukas, leter etter fotfeste, sklir og plages.


Så fryser det til igjen, en dag med snø, plussgrader neste dag og ny forsyning med is. Sukk… det skal jammen bli fint med sommer!

Lukas – ti år i familien!

For 10 år siden hentet vi hjem denne vesle sjarmøren. Siden har han inntatt både familien og hjertene våre ♡

Basing i snøen er like artig fortsatt, både hjemme og på hytta!

Det er stor stas uten snø også! Kaste pinne på stranda, for eksempel.

Litt kos foran peisen er hvertfall stas, spesielt hvis hele flokken er telt og gjort rede for ♡

Mikroferie med kjæresten

Det er visst ikke meningen at vi skal få til noen ekstra ferie vi toan i år. Men vi prøver stadig – og rota oss omsider til hytta igjen denne helga.

Se så nydelig høstsola farger paradiset vårt! ❤️

Lukas prøver å snike seg til en ekstra skogstur, lettere kamuflert der oppe i skogen.

Sen ankomst i mørket, men jeg er snar til å tenne lys. Dette er vennskapshylla på hytta – maleri av Gry Hege og tvillingelefanten som jeg deler med Trine.

Dette var en meget god vinskvett, jeg kan garantere at glassene ikke sto tomme så veldig lenge 🍷

Fortsatt så innmari fornøyd med hytta, beliggenheten, verandaen og alt vi har fått til nesten helt alene! Jammen er det vakkert her når innrammingen er sånn.

Skikkelig svartmørkt å gå kveldstur med hunden, men fint og tørt føre heldigvis.

Vikan i regn – igjen

Helgen ble tilbrakt på hytta, firedagers helg faktisk 👍🏻 Vi har gjort vinterklart – fått grill og møbler bort fra verandaen og sånn. Ellers var det en slags høstferie, med latskap på agendaen. Det regnet noe så aldeles vilt – denne gangen også. Men tøffe som vi er, så ble det opptil flere gode turer likevel

Mamma og jeg gikk i det aller våteste været innover til Fjellheim. Men der snudde vi, det var igrunnen nok naturlig fuktighet for én dag …

Utrolig nok var Lukas storfornøyd med turen og turfølget, kanskje han er litt regntett likevel.

Slutt for lommeboka

Ingen har vel vært knyttet til én bestemt lommebok mer enn jeg har. Det vil si; bortsett fra Lukas da. Vi har begge digga den samme lommeboka. Jeg kjøpte denne i 1997, under 1000-årsjubileet til Trondheim. Den har symboler som ble laget til denne feiringen preget i skinnet og trykt på fôret.


Jeg har brukt lommeboka i 22 år. De siste (nesten) ti årene har det blitt et rituale i heimen at Lukas får passe på lommeboka når jeg kommer hjem om ettermiddagen. Han løper glad og lykkelig avgårde med den, er så forsiktig, at. Så finner jeg den igjen på mer eller mindre kjente steder etter en stund, putter den i veska og ritualet gjentar seg neste dag.

Et av få bilder jeg har funnet som viser disse symbolene

Men så – en dag ble ikke trofeet lagt til side. Lukas fant visst ut at skinn smaker noe. Eller kanskje han ønsket seg (meg) ny lommebok? I alle fall – tilværelsen som tidenes mest avholdte lommebok er definitivt over. Ikke så mye igjen å skryte av nå …

Jeg jakter selvsagt på en ny (brukt) av samme slag. Tro om noen har en slik liggende å slenge?