Crazy mye snø


Selv om manns minne ofte er ganske kort, og jeg ikke er den som husker best, så har det virkelig kommet ganske tullete masse snø den siste måneden. Joa, jeg kan huske at det har vært mer. Men kanskje ikke like mye på så kort tid. I januar snødde det omtrent sammenhengende en hel uke, deretter ble det kaldt så all snøen ble liggende. Og nå har det altså snødd noen dager igjen. Jeg må skynde meg å dokumentere det nå, for nå har det begynt å regne ⛄️

Skikkelig kø på alle matstasjonene, så artig å se!

Vinterlig matauk

Etter det voldsomme snøfallet i januar ble det kaldt, skikkelig kaldt. Og etter supplering med flere fuglematere og flere frøsorter ble det sannelig trafikk på verandaen også.

Denne skjønnheten dukket opp i helgen, utrolig festlig å se. Mulig den skremte småfuglene litt, for flaggspetten er ganske så mye større enn spurv og meis.  Men det deles selvsagt på godene, så køen var ganske konstant på alle matstasjonene.

Her er den kanskje hyppigste gjesten – grønnfink – som konkurrerer med kjøttmeis, blåmeis og toppmeis.

Fuglemat og snøstorm


Plutselig var det slutt på den snøfrie vinteren, det har lavet ned noen dager nå. Og da får jeg jo akutt omsorgsbehov for disse småfuglene våre, de som alltid holder til i hekken og som vanligvis finner masse mat her. Innkjøp av ny fuglemater måtte til.

Men ingen fulger var å se – har de gitt opp å finne mat hos oss, tro? Eller er de bare forvirret fordi fjorårets hvite fuglematerhus nå er byttet ut med et rødt, og attpåtil flyttet noen meter lenger inn på verandaen?

Jeg tenker det gjør susen å henge opp skilt der maten var tidligere, så finner de frem til det nye fine matstedet – fuglemathus med egen fuglekasse på veggen, faktisk!

Nyttårsmiddag 2018

Vi takker av det gamle året med pinnekjøtt. Nytt av året, og aldeles nytt for oss var det å lage saus til pinnekjøttet – ganske enkelt en hvit saus, spedd med kokekraft (og litt fløte) og med en hel busk persille finhakket oppi. Veldig godt og veldig populært, herved en tradisjon til slik mat 🌱

Margrete og Mathias feiret sammen med oss før de dro hjem til hundene. Vi holdt Lukas med selskap innendørs, han var heldigvis (som vanlig) ganske upåvirket av fyrverkeriet – mer frustrert på grunn av regn.

Takk for året som har gått, velkommen 2019

Juleferie 2018


Tenk at vi fikk samlet en hel liten tropp til julefeiring på hytta i år – det var omtrent den beste julegaven jeg kunne få ❤️ De to eldste ungene manglet i flokken, men juleferien var lang nok til flere treff. Mamma stilte med nydelig ribbemiddag på Utsikten.


Dessert og kaffe med tilbehør, og den store julegavebonanzaen tok vi på Solfang.


I tillegg til jul med mine kjære, på hytta der jeg trives så godt, så fikk jeg jammen alt jeg hadde på ønskelista i tillegg!


De deiligste ulltøflene fra danske Glerups – dem har jeg allerede flyttet inn i.


Og den herlige digre tekoppen fra Le Creuset – den kommer til å være i umiddelbar nærhet omtrent konstant. Nydelig ❤️


Vi fikk også klemt inn en tur til Rørvik og besøkte Ingrid, Fredrik og Ive. Heldige meg fikk trille veslefrøkna på tur.


Det var en slags hvit jul frem til julaften, men etter det regnet det konstant. Det la selvfølgelig en liten demper på lysten til å ferdes utendørs, men vi har kost oss desto mer inne. Takk for en deilig juleferie, nå spurter vi mot et nytt år. ❤️

Forsmak på vinteren

Langtur i høstfarger

Sist helg var det skikkelig vinterfølelse her hjemme. Frosten kom, men vi fikk strålende sol og da var det bare å komme seg ut!

Stakkars blåklokke – det er vel ikke akkurat blåklokkevikua siste helg i oktober…?
Hekker og trær har fått vinterpynten på …
Lukas er alltid fornøyd med å få folkene ut på tur!
Endelig okei å gå langs jordet, gjørma er frosset!

Trening, trening og trening

Det er kjedelig. Men det må visst til. Nå trener jeg 3-5 dager i uka, og hvis fysio Lasse er fornøyd, så får jeg lov å gå så mye jeg vil etter hvert. For det er mye kjekkere å gå, både hjem fra jobb og på tur med Lukas.

Ikke så fryktelig kult å ta bilder på trening heller, men noe action har jeg fanga opp.

Ettbeinstrening – bøy og hold
… og den evinnelige syklingen, jeg er bortimot motstander av sånt
Nei, tur i tåke og høstmørke er MYE bedre

Skikkelig skogsarbeid

Solfang med de digre grantrærne i skråninga

I helgen hadde vi besøk på hytta av Margrete og Mathias. Vi hadde et lite håp om å få tatt ned noen trær på parkeringsplassen.

Her falt de minste trærne først, både osp, bjørk, rogn og gran

Ikke før var bilmotoren stoppet, så startet motorsaga. Når Mathias kommer opp i turtall, så er han virkelig ikke til å stoppe. I det mest utrolig iherdige regnværet tok han sats og felte alle trærne på kanten på parkeringsplassen i et forrykende tempo.

Bestefar fikk også svinge saga, kvistingen gikk unna!

Det ble en skikkelig dugnad med kvistbæring og oppkapping av stokker.

Ryddingen gikk unna med mange i sving

Til slutt var bare de høyeste (og mest rotløse) ospene igjen oppe på kanten.

Disse ville helst falle innover, så de ble halt ned med tau

Nå var alle våte til skinnet, men jammen heiv Mathias seg på de høye grantrærne ved Solfang også.

Mathias strever i bratta, Margrete kjører vinsj for å dra opp stokkene

De digre granene måtte deles opp i skråninga, og medbrakt firhjuling med vinsj var uvurderlig hjelp for å få stokkene opp på tomta.

Bestefar har fått på regndress og overtatt vinsjkjøringen

Og så lyst ble det etter mange timer klissvåt jobbing – de to-tre trærne som står igjen skal vi greie å ta til våren.

Solfang skal få kveldssol neste år!