Fiskerestaurant-tradisjon

Vi har vært på årets fiskerestaurantbesøk på Havfruen. Vi besøkte stedet i fjor sommer den 31. juli, og i år ble det altså første augustdag. Må da kunne kalles tradisjon da vel?

En snedig ting; vi bestilte samme mat til samme personer i år som i fjor. Og været (og temperaturen) var omtrent like fantastisk varmt og flott i tropiske Trondheim. Tenker vi gjør det igjen neste år, jeg 👌

Hjemmesommer

Å, så mye vi skulle få gjort med resten av ferien hjemme! Men så kom tropevarmen … Vi har kosa oss max! Gutta har farta litt rundt på badeturer, og også jobbet noen dager. Olav og jeg har søkt skygge og aircondition, vannet i hagen og egentlig for det meste øvd oss på pensjonistlivet 😂


Vi har vært på én badetur, da. Det ble helt nødvendig å få plaska i vann med Lukas. Og han lot seg ikke be to ganger, svømte som bare det og så ut til å sette pris på en dukkert.

Turene måtte vi begrense til kveldene, det var aldeles for varmt med 32-33 grader og stekende sol.

Men altså; vi har vært på byggsjappa da. Og kjøpt litt materialer til gjerde. Kanskje det blir arbeidstemperatur etter hvert …

Mens vi venter på sommer’n


Fra deilig sol og varme satte vi snuten nordover til hytta – og gråværet. Men vi henger ikke med verken nebb eller snute vi. Det var jo litt å ta tak i etter så langt fravær. Første post på programmet var å få vekk litt gress.

Høyonn på Solfang

Noe særlig malevær har det ikke vært hittil, så det går mest i småpusling. For eksempel å male rustne lykter …

Denne så ut til å være ganske beyond rescue, men den fikk faktisk nytt liv:

Vi benyttet muligheten til rekeaften når vi var tosomme; vi som er mest glad i reker. Det smakte aldeles utmerket.

Olav er glad i å fiske, men det har dessverre ikke blitt den helt store fangsten. Koselig å slenge litt med stang og snøre likevel.

Da er vi hvertfall ekstra glade for overskudd fra bestefars fangst, her har det vært luksuslunsj for oss alle tre i flere dager

Mer oppryddingsarbeid venter, det er mye kvist etter høstens trefelling og enklest å brenne det i fjæra. Været er veldig passende til slikt akkurat nå.

….grått hav så lang du ser 🎶

Og dagen(e)s antrekk har i stor grad inneholdt ull – dette er den varmeste genseren jeg har. Velbrukt i juli!

Svalbardgenser har blitt sommerplagg #1

Negative votter

Jeg sa jeg skulle slutte å strikke votter, men det viste seg å være løgn. Jeg har igrunnen fortsatt vottedilla, samtidig med et forsett om å bruke opp smårester av lagergarn.

Så dermed ble det enda et par. Disse er en negativ variant av vottene som forsvant, som jeg liker veldig godt passformen på. Og tro det eller ei; de er allerede tatt i bruk, for nå er det kaldt!

Link til Ravelry

Fuglelivet

Hva man lærer …! Jeg har igrunnen aldri sett særlig forskjell på fugler. Spurv er spurv, liksom. Og så var jeg brennsikker på at fuglebrettene var fulle av gråspurv, den vesle, svært vanlige fuglen som er over alt. Og så viser det seg da, alle disse gråspurvene er slett ikke gråspurv, men pilfink. Som riktignok er en spurvefugl, men som har kjennetegn gråspurven mangler. For eksempel den svarte flekken på kinnet og det sjokoladebrune hodet. Dermed har jeg altså observert to ulike finker på verandaen, grønnfinken og pilfinken. Ikke verst for en som bare kunne dompap og kjøttmeis fra før.

Crazy mye snø


Selv om manns minne ofte er ganske kort, og jeg ikke er den som husker best, så har det virkelig kommet ganske tullete masse snø den siste måneden. Joa, jeg kan huske at det har vært mer. Men kanskje ikke like mye på så kort tid. I januar snødde det omtrent sammenhengende en hel uke, deretter ble det kaldt så all snøen ble liggende. Og nå har det altså snødd noen dager igjen. Jeg må skynde meg å dokumentere det nå, for nå har det begynt å regne ⛄️

Skikkelig kø på alle matstasjonene, så artig å se!

Vinterlig matauk

Etter det voldsomme snøfallet i januar ble det kaldt, skikkelig kaldt. Og etter supplering med flere fuglematere og flere frøsorter ble det sannelig trafikk på verandaen også.

Denne skjønnheten dukket opp i helgen, utrolig festlig å se. Mulig den skremte småfuglene litt, for flaggspetten er ganske så mye større enn spurv og meis.  Men det deles selvsagt på godene, så køen var ganske konstant på alle matstasjonene.

Her er den kanskje hyppigste gjesten – grønnfink – som konkurrerer med kjøttmeis, blåmeis og toppmeis.

Fuglemat og snøstorm


Plutselig var det slutt på den snøfrie vinteren, det har lavet ned noen dager nå. Og da får jeg jo akutt omsorgsbehov for disse småfuglene våre, de som alltid holder til i hekken og som vanligvis finner masse mat her. Innkjøp av ny fuglemater måtte til.

Men ingen fulger var å se – har de gitt opp å finne mat hos oss, tro? Eller er de bare forvirret fordi fjorårets hvite fuglematerhus nå er byttet ut med et rødt, og attpåtil flyttet noen meter lenger inn på verandaen?

Jeg tenker det gjør susen å henge opp skilt der maten var tidligere, så finner de frem til det nye fine matstedet – fuglemathus med egen fuglekasse på veggen, faktisk!