Month: September 2010

Gøy for nerder

… eller en morsom dag på jobben og ingen som forstår meg hjemme

Jeg synes det er knallartig å få ting til å virke, og sånt er det jo veldig kjekt å dele med de hjemme etter en morsom arbeidsdag. Men det er jo gjerne detaljene som gjør det morsomt, alle de små tingene som ikke gikk som de skulle, men som via små og store aha-opplevelser gikk seg til likevel.

For eksempel kan fabrikkny hardware være noe for seg selv, og krever noe spesiell tilkobling for å komme i gang – det er sjelden noen muligheter for en installasjons-CD eller USB-dings i en svitsj, så her må seriekabel til for å starte konfigureringen. Alltid like morsomt, alltid like spennende, og som regel føles det mer eller mindre som flaks når jeg er i gang. Jeg koblet meg til svitsjen med minicom terminalemulator, og det kan være en øvelse i seg selv.

Valgmulighetene er ikke veldig mange, men mange nok til å surre det til!

Etter feilmeldinger for akkurat den innstillingen eller ingen kontakt på en annen innstilling skulle man tro at disse ble eliminert som mulige veier å gå. Men neida – etter samme feilmelding tre-fire ganger kom plutselig normalt skjermbilde frem. Jaja, da noterer vi det til neste gang!

Patchesnor for dagens oppkobling

Deretter kopierte jeg konfigen til en helt ny svitsj fra en gammel og glemte å lagre den nye etter å ha byttet ip-adresse. Den nye virket tipp-topp den, helt til jeg tok strømmen og flyttet den. Da ville den plutselig ikke snakke med meg lenger. Opplagt, javisst. Men det er utrolig hvor blind man kan se seg på sånne feil når man vet man har hatt alt på stell tidligere. Tilbake på minicom, korriger ip-adressen,  l a g r e og flytt på nytt.

Denne lille skjønnheten har nå masse blinkende lys og gjør det den skal!

Og da den samme svitsjen skulle på endelig destinasjon koblet til fiber – hvorfor fikk vi ikke link? Vi gikk løypa tilbake fra telematikkrom til hovedfordelingsrom og tilbake til serverrommet, koblet svitsjen direkte på koblingspunkter stadig nærmere hjemme. Ikkeno lys. Svitsjen ble tatt med tilbake til kontoret og konfig sjekket ok enda en gang. Jeg fikk en streiftanke om at det kunne være nødvendig med en merke-spesifikk SFP, og sannelig! Der kom lyset! (Selv om jeg først trodde det var ruteren som var sær og det viste seg å være svitsjen – men streiftanken var riktig)

Klart det er stor forskjell på den øverste og nederste SFPen – eller...?

For ikke å snakke om alle spørsmålene; “tror du du rekker å gjøre ditt eller datt?” – og jeg kan svare “det er allerede gjort!”. Sånn går no dagan – mye å gjøre, litt riving i håret for uforståelige feil og små (og store) jubelrop for alt som går på skinner! Jeg skulle nesten ønske vi hadde videoovervåking i serverrommet der jeg danset min lille seiersdans da linklyset begynte å blinke 🙂

Kanskje ikke så rart at Margrete en gang sa: “Når dere skal fortelle noe morsomt på jobben, så sier dere bare 10010101101011 og så ler alle sammen”

ThinkGeek's beste t-skjorte 🙂

Langtur midt i uka

Det var rett og slett alt for fint vær til å bare rusle rundt i nærområdet, så vi tok turen til Stavsjøen igjen og en skikkelig tur – for en gangs skyld også midt i uka. Det er godt både for hund og folk å få rørt seg skikkelig. For min egen del må jeg si det trengs! Spesielt siden jeg ikke har fått begynt volleyballtreningene ennå i høst. Og Lukas blir så deilig sliten av et par timer med løping, da glemmer han all den forlokkende dameduften en stund, strekker seg godt ut på gulvet og bare slapper av resten av kvelden.

Lukas og pappa på tur

Og så vakker som skogen er på høsten. Litt av en forskjell fra fjorårets september, da regnet det vel omtrent hver eneste dag. Skumring og mørke kommer tidligere for hver dag, så det ble ikke så mange bilder i dag.

Rim fra forrige natt – sola fikk ikke tatt knekken på alt i løpet av dagen

Musikerne in action

Både Sondre og Tobias øver jevnt og trutt på henholdsvis gitar og bass, men det er mer sjelden at de øver sammen. Det er derfor litt morsomt å fange dem i de øyeblikkene de faktisk gjør det. (Og nå er det på tide at jeg lærer meg å lage (og laste opp) videoer til denne bloggen – fjoritser gjør jo det, så det burde jeg fikse…)

Tobias på bass, Sondre på (lånt) gitar

Sjampofrustrasjon

Procter &  Gamble heter firmaet som en gang sørget for at jeg fikk kjøpe min favorittsjampo og -balsam i butikkene. Men typisk min flaks – en vakker dag sluttet de å distribuere Pantene her. Jeg skrev til og med til dem og spurte – her er svaret jeg fikk:

Takk for at du kontaktet oss. Dessverre har vi sluttet å produsere produktet du er interessert i, hovedsakelig på grunn av lav forespørsel. Jeg håper skuffelsen ikke er for stor, og at du finner et alternativt produkt som du liker. Dine kommentarer er viktige for oss, og derfor deler vi dem marketsførings avdelingen. Hvis du har flere spørsmål, vennligst kontakt oss igjen.

Så… der  var det ikke mange alternativer til en frustrert kunde, gitt. (Artig setning om at mine kommentarer er viktige, dog)

Nå vet jeg at Pantene finnes i utlandet, så at de har sluttet å produsere det er ikke riktig – elendig kundebehandling og forbrukerservice i Norden, må jeg si.  Jeg finner det også i mange nettbutikker i utlandet – men akk!  det er visst en ulovlig vare å kjøpe på nett. Så – jeg får ikke tak i Pantene mer. Vet du om noe sted å kjøpe, så si fra – jeg blir gjerne stamkunde både på sjampo og balsam. Og skal du til Amerikalandet eller Utlandet, så si endelig fra om du kan ta med noen kilo bagasje for meg.

Det var med en viss lykkefølelse jeg entret dusjen her om dagen – jeg fant nemlig en gjenglemt flaske på loftet. For en gangs skyld var det okei at Margrete hadde lånt noe som ikke var brakt tilbake til badet nede.

En lykkestund med favorittsjampo

Tur i mørket

Det er snart ikke til å unngå at det blir kveldsturer i mørket nå. Lukas har fått seg ny refleksvest, men jeg er ikke så sikker på at han liker å ha den på seg.

Lukas snuser og snuser – med ny refleksvest

Han er desto mer fornøyd med stadig lengre turer der han får renne fra seg litt skikkelig. I disse dager er han nesten ikke til å ha i hus, det er helt tydelig ungdomshormoner i sving i den lille kroppen. Han grynter og vandrer rastløs rundt i huset og vil helst ut og snuse – hele tiden! Da er det godt med en sprek 11-åring, en han kan løpe om kapp med i åkeren mens mutter’n bare går i sånn kjedelig gå-tempo.

Lukas har funnet Tobias som har gjemt seg mellom kornaksene

Tid for en stuss

Hekken vår har vokst kjempehøy. Jeg vet ikke om det egentlig kan kalles en hekk lenger en gang, det lignet etter hvert mer på en slags jungel. Det begynte med noen nusselige små furubusker.

Små busker før vi fikk gjerde og før huset ble malt

Mest av alt gledet jeg meg til buskene skulle vokse seg litt tettere så jeg slapp å luke så innmari mye ugress mellom dem.

I 2004 synes jeg hekken var passe høy og tett

Men så begynte moroa. Vi må ha utrolig grønne fingre, for snart var det ikke det minste utsyn (eller innsyn) fra (eller til) hagen vår.

Hekken vokste kjempehøy...

Dermed ble det nå brutal nedskjæring. Det kommer nok ikke til å se så veldig pent ut den første tiden. Jeg håper det grønnes litt i nedre del av buskaset, og skulle det ikke gjøre det, så får jeg finne på noe annet lurt. Plante noe helt nytt, eller fjerne buskene helt.

Olav herjer vilt med den store saksa

Jeg fikk i grunnen oppfylt ønsket om mindre ugress. Men de senere årene har våronna der resultert i reneste skattejakten, for “alt” havner i buskaset – søppel, leker, baller – det eneste vi ikke har funnet der er gjenglemte barn, og det er jo forsåvidt like greit. I vår plukket jeg ut sju fotballer. Tror du ikke det var kommet enda to-tre slike inni der i løpet av sommeren?

Sokkeparing

Med ujevne mellomrom er det paringstid i heimen. Det har vært veldig ujevnt det siste året, minst. Jeg har mer eller mindre gitt opp i perioder, med fire-fem andre sokkebrukere i familien som bare regner med at det alltid ligger par i riktig skuff, men som sjelden gjør noen stor innsats for saken selv. I helga fikk jeg nok. Den store røde baljen med enklinger ble plukket frem. Jeg har paret firehundretusen par sokker, vi har nok sokker til ungene blir pensjonister. Nye regler er innført, de er som følger:

  1. sokker som ikke er i par blir ikke vasket
  2. sokker som befinner seg enkeltvis hvor som helst annet enn i skittentøykurven blir kastet
  3. hvis noen kjøper nye sokker det kommende året skal de betale meg samme sum som prisen på sokkene

Fortsatt har jeg fjortentusen (eller deromkring) enklinger som venter på siste oppsamlingsheat fra vaskemaskinen, men den siste regelen er at resten deretter blir kastet.

Margrete og Tobias gjør innhogg i stabelen av ferdigparede sokker
Tobias er fornøyd med sokkefangsten

Septembersøndag

For et fantastisk vær vi har fått (igjen)! I natt hadde vi høstens første frostnatt, og sånt følger vel gjerne med det klare været som gir oss knallsol fra blå himmel om dagen og stjerneskinn om natten. Vi måtte selvsagt utnytte søndagen til en god tur med Lukas.

Frostrøyken lå over Stavsjøen ennå da vi startet på turen

Fortsatt frost i skyggene etter en kald septembernatt
Olav på vandring ved Stavsjøen
En rast med kaffe til oss og godbit til Lukas
Verdens beste lille kompis – i alle fall når godteriet sitter løst
Lukas leder an

Det var (med skam å melde) første gang Olav og jeg gikk rundt Stavsjøen – tidligere har vi alltid gått et stykke innover, snudd og gått tilbake. Men i dag tok vi hele runden. Inkludert kafferasten brukte vi to timer på turen, det var ganske passe som søndagstur for oss. Så rakk vi hjem i god tid til middag og runde #2 med fårikål. Ikke så dumt å ha middagen ferdig for en gangs skyld 🙂

Google Maps sitt satellittbilde over Stavsjøen (nede til venstre)

Lisjpia hjemme og fårikål på bordet

Margrete er kommet hjem til mamma igjen. Nå er det vel bare midlertidig, men likevel. Det viste seg å være vanskeligere å få jobb i Kongsvinger enn hun hadde regnet med, så nå skal lykken prøves her hjemme i stedet. Vi krysser fingre og håper hun kan få noe å holde på med (og tjene noen kroner) – i alle fall en periode.

Margrete venter på middagen

I dag har vi hatt hjemmelørdag, rydding av kott og garderobe og sånt. Det ble noen sko til overs (omtrent i størrelse 34-35) som guttene har vokst fra, jeg håper noen vil ha dem så jeg slipper å kaste (et par sandaler, et par fotballsko, to par tur/fjellsko)

Og så putrer fårikålen på kjøkkenet, snart er det middag – namnamNAM!

Fårikål – endelig!