I helga var vi så heldige å få besøk av en fersk 11-åring. Ida kom på hyttebesøk, og i det flotte været ble det både utekos og tilløp til bading!
Veldig kjekt med besøk, nå håper vi det snart blir sommervarme og både Trondheimsturer og mere bading!
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I helga var vi så heldige å få besøk av en fersk 11-åring. Ida kom på hyttebesøk, og i det flotte været ble det både utekos og tilløp til bading!
Veldig kjekt med besøk, nå håper vi det snart blir sommervarme og både Trondheimsturer og mere bading!
Denne helgen har vi ryddet klart for vinter på hytta. Men det var absolutt ikke noe som minte om vinter sånn værmessig, det nydelige været fra september fortsatte. Vi har fått hagemøbler i (og under) hus (hytte), og ikke minst har vi fått saget, kløyvd og bretta all veden etter Tobias sin store innsats med motorsag rundt på tomta.
Og jammen fant vi sopp også! Det ble både en smak til middags og en god porsjon i fryseren. Olav var som vanlig rensemester.
Ekstreme Elsa har levert lavt trykk og høyt vann her i Trøndelag de siste par dagene. I dag toppet det seg med skikkelig springflo. Pappa har foreviget kaia, brygga og strandkanten på Vikan:
Ikke lett å gå tørrskodd opp til flytebrygga …
Dette bildet er tatt for en del år siden, med samme kai og butikken i bakgrunnen
… som på dette bildet! Kaia er der, men ikke så lett å få øye på. Mamma studerer Elsa fra litt høyere terreng.
Pappa vasser oppå kaia, ikke hverdagskost det
Tørrfiskburet har fått litt medfart, heldigvis (?) ikke noe fisk inni der nå.
Landgang i feil retning, vann-vann-vann! Kanskje båtene var fornøyd med å få flyte litt midt på vinteren også.
Helgen ble tilbrakt på hytta, firedagers helg faktisk 👍🏻 Vi har gjort vinterklart – fått grill og møbler bort fra verandaen og sånn. Ellers var det en slags høstferie, med latskap på agendaen. Det regnet noe så aldeles vilt – denne gangen også. Men tøffe som vi er, så ble det opptil flere gode turer likevel
Mamma og jeg gikk i det aller våteste været innover til Fjellheim. Men der snudde vi, det var igrunnen nok naturlig fuktighet for én dag …
Utrolig nok var Lukas storfornøyd med turen og turfølget, kanskje han er litt regntett likevel.
I helgen hadde vi besøk på hytta av Margrete og Mathias. Vi hadde et lite håp om å få tatt ned noen trær på parkeringsplassen.
Ikke før var bilmotoren stoppet, så startet motorsaga. Når Mathias kommer opp i turtall, så er han virkelig ikke til å stoppe. I det mest utrolig iherdige regnværet tok han sats og felte alle trærne på kanten på parkeringsplassen i et forrykende tempo.
Det ble en skikkelig dugnad med kvistbæring og oppkapping av stokker.
Til slutt var bare de høyeste (og mest rotløse) ospene igjen oppe på kanten.
Nå var alle våte til skinnet, men jammen heiv Mathias seg på de høye grantrærne ved Solfang også.
De digre granene måtte deles opp i skråninga, og medbrakt firhjuling med vinsj var uvurderlig hjelp for å få stokkene opp på tomta.
Og så lyst ble det etter mange timer klissvåt jobbing – de to-tre trærne som står igjen skal vi greie å ta til våren.
I dag bestemte vi oss for å finne det som måtte gå an å finne av kantareller på Vikan. Det er dessverre ikke noe eldorado her i så måte, men vi har et par steder der gullet bruker å dukke opp. Og jammen fant vi noen få – nok til at vi skal få deilig tilbehør til morgendagens biff, tenker jeg.
En uventet deilig soldag fikk vi besøk av Ive, Ingrid og Fredrik. I tillegg til både vaffelfest og stor samling av familie fikk vi også lurt inn en liten spasertur.
Den gamle traktoren er fortsatt en magnet på store og små barn, Fredrik og Ive måtte prøvekjøre, selvsagt.
Innimellom var det greit å få hjelp med transporten, ettersom Ive gjerne ville gå en helt annen retning enn oss andre …
Nede i sjøkanten var det hvertfall kjekt å være. Når pappa kaster pinne, så kan jo Ive gjøre det også!
Lukas ble tøffere etter hvert, men må lokkes litt før han går særlig langt uti sjøen.Og Ive gjør akkurat som pappa – vasser godt uti. Sko ingen hindring 😀
Denne helga dro vi til hytta – første gang siden i oktober! Vi hadde lyst å se til Solfang, kle på båten og ikke minst hilse på mamma og pappa igjen. Tobias, Sondre og Victoria ble med oss, kjempetrivelig. Vi var så heldige å få komme til dekket bord på Utsikten på lørdag, i tillegg til oppvarmet hytte. Snakk om service 👌
Det var heftig snøvær på lørdag, men det var bare stas å få base ute for de små, spesielt var Lukas fornøyd.
Tobias kjørte egen bil selv for første gang, det ble nok en bra erfaringstur – spesielt på hjemturen med stormen Cora som følge.
Vi bestemte oss for å kjøre hjem så tidlig som mulig søndags morgen, i håp om å slippe unna det verste snøværet og den sterke vinden som var meldt. Den første halvannen timen var det både mørkt, tett snødrev og omtrent ingen sikt. Neste gang blir jeg værfast på hytta!
Men det var veldig kjekt å komme dit igjen, får tro det blir flere turer selv om det ikke er vår riktig ennå 🏡
Nå selger vi Rappen, båten vår som har fulgt oss i tjue år, og familien enda lenger. Det har vært en kjekk båt til sitt bruk, men nå har vi ikke lenger noe sted den kan ligge trygt og vi får ty til andre farkoster når vi trenger å komme oss på sjøen. Det blir spennende å se om den får et nytt, godt hjem.
Litt ensom og forlatt i skogkanten …
Rappen har vært fast festivalbåt på Vikan de siste årene!
Fullmåne og trofast liten båt ved blåsa
Navnet fikk den av Fredrik for mange mange år siden, han syntes vel det var en rapp båt 🙂
Olav, Lukas og jeg hadde ei deilig helg på hytta igjen. Også denne gangen var vi så heldige å få besøk av de små, det vil si Fredrik (som ikke er så veldig liten lenger) og Ive (som er et sjarmtroll av dimensjoner). Jeg så for meg en grundig omgang med dikking, men sitte på fanget har den vesle frøkna aldeles ikke tid til. Det er jammen synd vi bor så langt unna, desto mer stas de gangene vi sees.
Vinneren denne gangen ble oa, som fikk holde veslegullet kjempelenge, sikkert nærmere et halvt minutt ♥