August 2014 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Svalbard calling – rapport #7

Sikkerhet er et tema over alt og hele tiden på havet. Heldigvis, og naturligvis. Jeg har hørt noe mumling om at det betyr ulykke med kvinnfolk til sjøs. Kanskje denne sikkerhetsplakaten skal bekrefte hvor håpløst klønete vi kan være? Foruten meg er nok dette eneste dama ombord.

Det blir kanskje litt rart å si at dette går på skinner, ute i havet liksom. Men alt går i alle fall fortsatt aldeles glimrende. Kabelen bikker jevnt og trutt over kanten til planlagt bestemmelsested, båten fosser fremover med sin litt-under-en-knops fart, plogen pløyer i riktig vinkel i havbunnen. I det hele tatt er det svært behagelig å være dokumenterende observatør for et så velsmurt opplegg.

Dagens farge på følgebøyene i hekken er grønn; jeg fikk ikke med meg at de skiftet – kanskje det er søndagslina?

Vi begynner å komme inn i sjømannstilværelsen og tempoet ombord. Det er morgenmøte daglig der vi oppdateres om fremgangen. Her er prosjektleder Helge, subsea manager Mark og kaptein Shaun ved kartbordet. Utrolig detaljerte rapporter om alt fra vær og vind og mengde kabel i sjøen til manglende pålegg ved frokostbordet registreres.

Vi har fritt leide over hele skipet og kan orientere oss stort sett over alt, men enkelte områder krever selvsagt at vi gjør avtale om følge – for eksempel til lagerområder i nedre dekk eller hovedmaskinrommet. I dag har vi vært på taket helt på egen hånd (heter det tak på skip?) og fått med oss en fantastisk solformiddag.

En tur inn i containeren som har kontrollrommet for plogen ble det også tid til i dag. Inne i denne relativt trangt møblerte 20′ containeren sitter tre mann og nistirrer på sine sett med skjermer og måleinstrumenter, døgnet rundt.

Vi har noe mer plass å boltre oss på, heldigvis. Fra vår kontorplass på broa kan vi velge utsikt fremover eller bakover i tillegg til muligheten til å vandre rundt ute og inne.

Helge har skrevet skikkelig informasjon om prosjektet på Uninett sine nettsider. Her blir det fylt på med informasjon etter hvert som flere steg fullføres. Selv om kabelen trekkes og kommer på plass i løpet av noen uker nå i høst, så gjenstår det naturligvis en periode med terminering, tilkoblinger, testing og idriftsetting.

Den endelige jubelen (med høytidelig ~~snorklipping~~ snoråpning) bryter ut først når forskningsmiljøet i Ny-Ålesund nyter godt av en nettkapasitet som kan bli omtrent seks tusen ganger større enn dagens.

Svalbard calling – rapport #6

Ship o’hoi! Dette er matrosen i Isfjorden som kan melde at vinden fra i går er borte og vi snakker om bølgehøyder på puslete 1-2 meter – nesten ikke nok til å bli bysset i søvn! Og hvem tenker vel på å sove når en kveld byr på dette skuet?

Nå må jeg innrømme at jeg tenkte litt på søvn. Det har vært skralt med det et par netter, jeg har sikkert vært en anelse spent (som en unge før julaften, faktisk). I natt sov jeg som en stein! Etter frokost var det tid for en liten guida-tur ned i kabeltanken. Det var ganske tøft!

Sånn ser øverste lag av en kveil med drøye 25 mil kabel ut! Når den ligger så fint og tett sammen så er det jo flatt som et stuegulv – og egentlig ganske dekorativt. Noe å tenke på før høstens oppussingsprosjekter i de tusen hjem tar til? 😉

Det er mye overvåking og registrering av alt som skjer ombord, både skipsteknisk og ikke minst av alle funksjoner for kabelleggingen. På disse skjermene ser vi live bilder fra havbunnen der kabelen går inn i plogen, vi ser kranen som holder vekta (17 tonn!) av den og vi ser kabelen forlate skipet og gå ned i havet. Den blå skjermen viser hele tiden vinkel, strekkraft og dybde (blant masse annet) og det er mye informasjon å forholde seg til.Jeg er i alle fall imponert over de som betjener disse stasjonene. De tar ikke blikket av skjermene et eneste sekund, her blir alt passet på 24/7. Det er flere stasjoner for driftsovervåking og operasjoner på alle dekk – det er i alt 8 dekk med broa på toppen. Noe å tenke på for driftsenteret hjemme!

Båten er stor og innholdsrik, det tar nok enda noen dager før jeg slutter å gå i feil retning eller til feil dekk. Og underholdningen må vi stort sett sørge for selv – gjemsel i en taukveil ble dagens 🙂

Svalbard calling – rapport #5

Den skal tidlig opp som god sjømann skal bli … eller noe sånt! I dag måtte vi gå fra borde i otta for å bli med engelskmennene over til Hotellneset, ettersom vi ønsket å være på strandsiden under høydepunktet: Kabel på land!

Allerede klokka kvart på sju var vi ferdige med frokosten og dressed to swim, klare for det som måtte komme av vær, vind og hendelser.

Vi var ganske heldige med arbeidssted både når det gjelder vindretning og bølgehøyde, men det var ikke fritt for at det skvalpet litt.Den varslede kulingen var så absolutt til stede og sperrebåndene som ble satt opp var nærmest en vits. Men trafikken var ikke verre enn at vi greide å geleide folk utenom trekk-traséen altså.

Engelskmenn er seg selv like! Vi fikk beskjed om at de måtte ha et aggregat for å drive strøm til monitorering i hytta. Men se – en vannkoker! Te må til skal man bygge et imperium, såklart. Monitoreringen var sikkert bare en unnskyldning 😉Men jeg satte pris på en varm tekopp mellom snøbygene i dag. Det merkes på nese og kinn når man står utendørs midt i kavet og skal forsøke å gjøre et vettugt dagsverk.Også britene fikk kjørt seg litt i dag da, tautrekking var favorittgreia deres tror jeg. Både Scott, Greg og Tommy var effektive da de halte gjennom den 440 meter lange trekklina som fiberkabelen var festet i fra skipet, via landingsrøret og opp på land.

Her fikk vi det første glimtet av kabelen idet den gikk i sjøen. Legg merke til det festlige været som markerte dette høydepunktet.Og se; her kommer den på land – endelig! Nå nærmet vi oss tidspunktet for å forlate Longyearbyen og livet på stranda. Vår lille kompis fra tidligere i uka smatt innom for å ta farvel:

Polarreven var merkelig nysgjerrig i dag, men likevel veldig vaktsom og ikke interessert i å komme på alt for nært hold.

Jeg er ikke sikker på om og når jeg kommer tilbake til hytta, og ettersom det manglet gjestebok der benyttet jeg naturmaterialet stein – som det finnes en del av på stranda – og skrev en liten takk for nå-hilsen. Uansett hva som kommer fremover, så har det jo vært et eventyr så langt!I dette magiske lyset ble det også avskjed med stranda på Hotellneset som stort sett har vært kontoret denne uka.

Ombordstigning på et skip til havs er ikke som ombordstigning på skip i havn. Det kan jeg skrive under på. Denne fjorten-og-noen-tusen tonn tunge og nesten 150 meter lange skuta ble ikke mindre majestetisk da vi måtte entre via taustigen på skipssida. Det gikk helt fint altså, mamma! Du ser det var omtrent bølgefritt på le-sida 🙂Neste høydepunkt var senking av plogen som skal bore kabelen ned i havbunnen. Dette bildet ble tatt i morges før vi gikk i land, for da var det ingen aktivitet ved plogen ennå. Det er litt heavy dimensjoner her også, ikke sant? Sjøsettingen gikk helt fint og etter programmet, kabelen ligger i de sporene den skal og ledebøyer, strømkabler, kameraer og måleinstrumenter er på plass. Her forlater vi Hotellneset og Viking Explorer for denne gang og ræser utover mot Isfjorden i svimlende 0,5 knop. Huhei hvor det går!