… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Denne jakka kjøpte jeg i New York, jeg må jo tilstå at jeg fortsatt har en forkjærlighet for rødt …
Og for å toppe antrekket (eller bunne? siden det blir nederst …) så kjøpte jeg røde Supergasko som finnes i akkurat samme rødfarge 🥰
Ikke så vinterlig, mersom julete. Ååå, jeg gleder meg til å bruke dette når det er litt mindre snø og kaldt og vått ute! Jeg blir litt gladere av sånt ❤️
Tenk, så har jeg fått oppleve New York en gang til! Og denne gangen med Gry Hege, en fantastisk reise med ei fantastisk jente ❤️
Vi startet turen med Rockefeller Plaza, riktignok uten lys på det ikoniske juletreet. Men med masse stemning likevel – vi fikk til og med se et frieri på skøytebanen til stor jubel fra folk rundt plassen. Julepyntet Saks på Fifth Avenue var også et vanvittig skue, og ikke minst høylytt med musikk fra alskens juletema.
Det var fabelaktig artig å endelig være der! Ettersom vi bodde midt i smørøyet, var ikke turen lang til Times Square heller. Første dag hadde vi solskinn og deilig spaservær.
Vi hoppet deretter på Metroen og beveget oss sørover til Soho, i jakten på Dr. Martens boots. Med salg i alle butikker var håpet stort om å komme over et varp, men det strandet litt denne dagen … Vi fikk hvertfall kjøpt oss nisseluer, som skulle vise seg å være både nyttig og overraskende populært; Hey, I love your hats, where did you get them? ble et gjengangerspørsmål.
Første desember og søndag – og snø i New York! Turen gikk til MoMA og en lang dags ferd mot slitne bein. I det våte været var hodeplaggene helt perfekt valg.
Det var innmari artig å se kjente kunstnere på orntli’, men det er jo mildt sagt noe for enhver smak på et sånt museum. Lunsjen ble god, med både smak og drikke, men det rakk å bli stengetid før vi fikk gjort noe særlig shopping her.
Dagen etter var vi tilbake på Rockefeller for å finne nærmeste Metro.
Snøværet fortsatte, og vi trasket stadig rundt omkring og ble våtere og slitnere …
Med metro gikk turen tilbake til Soho. Her ramlet vi innom Desigual, som viste seg å være Gry Hege sin favoritt. Her klarte vi å oppholde oss til mørket falt på, vet ikke om jeg tør å nevne hvor lang tid og hvor mye penger som gikk med her. Lekker butikk, da!
Det egentlig målet for turen var å finne Purl Soho, garnbutikken. Og det klarte vi etter hvert. Frustrerende dyrt, men litt småtteri ble det da med hjem. Derfra ble det rekordsein lunsj i Little Italy – skuffende dårlig italiensk mat, men det er en annen historie.
Ettersom snø i New York ikke er noe man (les: jeg) opplever så ofte, så hadde jeg innmari lyst på en tur opp til Central Park. Med heldags shopping i beina ble det metro igjen, og vi fikk hvertfall se hvitkledde trær, benker og akkurat det jeg hadde drømt om.
Jeg kan ikke noe for det – akkurat dette hadde jeg faktisk virkelig sett frem til 🖤
Tirsdagens frokost ble inntatt på nabosjappa, Barnes & Noble på 5th, som hadde Starbucks i andreetasjen. Nå hadde vi bare en halv tirsdag igjen før hjemreise. Valget falt på Times Square som punktum for reisen.
For å riktig toppe avslutningen, og kanskje omsider ta den drinken vi skulle ta hver dag, så gikk vi på Hard Rock Café for en rast før avreise til flyplassen. Det var en glimrende finale med god stemning, god musikk, god lunsj og en rosa (?) drink som gikk rett i fletta. Lyset ved baren var så spesielt at det er umulig å si hva som var fargen på drinken, det grønne skjerfet mitt ble rødt, så kanskje den også var grønn?
Tusen, tusen takk for turen. Jeg tror nok jeg kan si: I’ll be back!
Årets strikkehappening fant sted i Stavanger sist helg. På sedvanlig impulsivt vis bestilte jeg tur og reiste forventningsfull til byen jeg har besøkt alt for sjelden.
Mange av de gode, gode jentene som jeg etter hvert har blitt kjent med var allerede på plass. Og så ble jeg kjent med en del flere – noen har jeg sett på nett, hørt om eller til og med snakket med, mens andre var helt ukjente til vi hadde vært sammen noen minutter. Sånn er det nemlig, veldig lett å matche med disse likesinnede.
Dette var en jakke jeg falt for med det samme jeg så den. Og da vet vi jo hvordan det går – den bare må på pinnene …
Jeg har holdt på med den en stund, den var blant annet med både til Ljubljana og til Solfang på påskeferie. Første versjon ble (som sedvanlig) rekt opp fordi jeg ikke fant riktig strikkefasthet og pinnestørrelse. Men take #2 ble veldig bra. Jeg tror ikke jeg har helt kontroll på masketall og sånt, men jeg fikk det til å gå ihop med mønsterrapporten, og da var jeg fornøyd.
For å gjøre denne litt mer til min, så strikket jeg mønsteret også på det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.
… er ganske annerledes enn hverdagene for Lukas her hjemme. På min lille utflukt til Ljubljana greide jeg (som vanlig) å treffe på noen eksemplarer av arten. Første treff var skjønne Lily. Hun må være verdens heldigste lille hund. Sju måneder gammel ble hun plukket opp på gaten i Kosovo av en dame (med hjerte av gull, helt sikkert!) som har tatt vare på henne og nå sørger for at Lily kommer til et godt hjem, i Tyskland. Lily overnattet på samme hotell som oss, og jeg var så heldig å få passe henne i omtrent fem minutter mens den snille damen hentet bagasjen sin.
Her vanket det altså både kos og nuss. Makan til nydelig, hengiven, kosete og snill hund! At hun har blitt berget unna et liv som gatehund gir meg en fabelaktig god følelse. ❤️
Neste treff var litt mer tilfeldig. Denne karen må visst jobbe for tilværelsen der han synger med mens matfar spiller sine sørgelige jazztoner på saxofon. Sjarmerende, da. Selv om han kanskje ikke synger fordi han er så glad 🐶
… som betyr Reise til Ljubljana. Denne gangen var formålet å delta på møte i SIG-NOC, (Special Interest Group – Network Operations Centre) i regi av Géant, som er det europeiske samarbeidsorganet for NRENs, altså de ulike landenes forsknings- og utdanningsnett. Midt i blinken, med andre ord.
Faglig: Spennende, nyttig og interessant. Ettersom det var første gang jeg deltok på dette møtet var det ekstra kjekt å treffe likesinnede, spesielt nå som vi selv er bortorganisert omorganisert bort fra drift til kunde. Bra diskusjoner omkring verktøy, overvåking av tjenester, nett og campus, regulativer fra myndigheter og masse annet.
Sosialt: Trivelig og akkurat passe nerdete, veldig beskjeden dress code og lav terskel for å stille dumme spørsmål. Vi hadde en liten streetwalk før middag på slottet. Praten gikk lett og maten var god.
Globetrottersk: Et nytt land å krysse av på kartet, men alt for lite tid til å se noe særlig av en veldig vakker by. Og de har virkelig drager:
Hjemreisen foretar jeg alene, uten kollega Håvard, som måtte gjøre en alternativ retur. Men det er en annen historie …
Juhu, endelig et minitreff for losjesøstrene igjen 👑 Margot og jeg fløy inn fra hver vår kant fredag kveld. Med tre og et halvt minutts margin i feil retning endte vi opp med en time venting på buss, den timen fylte vi med et glass vin:
Men deretter kom vi oss til Gry Hege sin residens. Det er kort vei fra bussholdeplassen og ned til huset, sånn sett er det kjapt og enkelt å komme på besøk.
Upåklagelig mottakelse som alltid, med bobler i glasset og deilige kaker. Og etterlengtet skravling 🙂
Det viktigste først, altså – velkomstskål og søtsaker. Ikke rart vi er lettbedt når det vanker så mye snavvel.
Og etter litt mat var det jammen enda mer kake, dette var en fantastisk god gulrotkake med veldig passende pynt.
Kie spiller naturlig nok hovedrollen i det meste av tilværelsen, så nydelig hund og så tillitsfull og kos! Hun er visst veldig betatt av denne nabokatten, skulle så gjerne fått leke litt …
Den nye utestua/verandaen som Gry Hege har fått bygget er virkelig lekker. Nå var det ikke akkurat sommerføre mens vi var der, men en kort fotosjut måtte vi jo ha, og Kie poserer selvfølgelig her også.
Ettersom været var klissvått så hadde vi god unnskyldning til å bare holde oss innendørs mesteparten av helga. Dette bildet er fra min korte spasertur til bussen hjem. Og helga gikk alt for fort som slike helger alltid gjør. Men vi har hvertfall fått lufta tiaraen en tur igjen, og det var magisk koselig å treffes! Måtte det bli kort tid til neste gang ❤️
Tiaralosjens tredje kvartalsmøte i år ble gjennomført denne helgen. Riktignok med noen reduksjoner, ettersom vi bare var tre som møtte. Men 60% er da over halvparten, i det minste.
Vi som var der fikk både maks utbytte på Design By Me-messa- som heldigvis var innendørs, det var et husji vær den dagen! – og god tid til både skravling og gjøremål.
Jeg synes jeg var ganske flink (og behersket) med innkjøpene mine, og tenk de hadde til og med spekepølse der!
Mens andre tok’an litt mer ut …
Jeg fikk overlevert Telja til Gry Hege, nå får vi satse på genservær fremover.
Været rettet seg på lørdag, det ble litt systuearbeid med forberedelser til nye kreasjoner. Hele helgen var både avslappende og trivelig, med aldeles fortreffelig kost & losji hjemme hos Gry Hege. Jeg synes også det var spesielt hyggelig å få hilse på Kie, en nydelig schäfer.
Jeg klarte det mesterstykket å bli syk (matforgiftning? hvertfall ikke fra vertskapet!) og måtte skygge banen mesteparten av lørdagen. Men jeg gleder meg allerede til neste gang vi sees, for dette er noe av det kjekkeste jeg vet!
Trine kjøpte et aldeles nydelig garn i Dublin på turen vår i fjor. I vanlig frisk, overmodig stil annonserte jeg at jeg skulle strikke noe fint til henne av det. Men selv om garnet var dritlekkert, så var det også vanskelig – veldig tynt og veldig lettfloka. Jeg endte med å legge det dobbelt og fikk på et vis sammen pulsvanter til slutt.
De ble ganske fine på, selv om de så håpløse ut både underveis og etter trådfest. Håper de faller i smak og blir flittig brukt. Så får jeg finne på en eller annen grepa ting å strikke til neste gave.
Før strikketreffet i midnattsolens Narvik laget gjengen like sjal – Horseshoe Bay – som vi spradet rundt med i junivarmen. Og varmt var det! Så varmt at det liksom ikke var påkrevd med sjal. Kanskje det er derfor jeg klarte det kunststykke å miste mitt …
Jeg vet jeg hadde det rett før avreise fra hotellet da vi dro hjem, så det forsvant enten i resepsjonen, på flybussen, på flyplassen eller på flyet hjem. Ingen etterlysninger har gitt resultat – flyselskapet har ikke engang svart på henvendelsene mine – så jeg ser ingen annen utvei enn å strikke et nytt.
Skulle noen plutselig finne ut at de har et sjal for mye, så hadde det vært artig å høre om det.