… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Lukas har funnet seg godt til rette som co-pilot nĂ„r vi kjĂžrer til eller fra hytta. De siste gangene har han stilt seg opp ved bilen i god tid fĂžr avreise nĂ„r han mistenker at det er en tur pĂ„ gang. Her stĂ„r han og nekter Ă„ flytte seg â annet enn inn i bilen.
Og sÄ fornÞyd er han nÄr vi endelig triller avgÄrde!
Jeg traff Arthur Arntzen en gang i Harstad, han holdt et foredrag pĂ„ en jobbkonferanse jeg deltok pĂ„. Overraskende nok (den gangen) var det ikke karakteren Oluf som var tema for hans presentasjon, men boka “Det latterlige alvor” som handler om Ă„ bruke den gode humoren som motvekt mot stress i arbeidsliv og heim, med varm og klok livsfilosofi og lystelig fortelling.
Jeg har sett i media at den gode Arthur nÄ er rammet av demens. Hans datter er faglig leder for Senter for omsorgsforskning, og har skrevet en kronikk om sin far og opplevelsen som pÄrÞrende. Noe av det fineste jeg har lest er hennes beskrivelse av Arthur sin opplesing av datterens favorittdikt:
Du gĂ„r fram til mi inste grind, og eg gĂ„r ĂČg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam, og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram, var lova som gjaldt for oss to.
Anten vi mĂžttest tidt eller sjeldan var mĂžtet tillit og ro.
StÄr du der ikkje ein dag eg kjem felle det meg lett Ä snu,
nÄr eg har stÄtt litt og sett mot huset og tenkt pÄ at der bur du.
SĂ„ lenge eg veit du vil koma i blant som no over knastrande grus
og smile glad nÄr du ser meg stÄ her, skal eg ha ein heim i mitt hus.
(Ord over grind, av Haldis Moren Vesaas, 1995)
Sannelig er den oppvoksende generasjon en personlighet og historie fattigere, som ikke har opplevd verken Oluf R eller Arthur Arntzen.
Denne jakka kjĂžpte jeg i New York, jeg mĂ„ jo tilstĂ„ at jeg fortsatt har en forkjĂŠrlighet for rĂždt âŠ
Og for Ă„ toppe antrekket (eller bunne? siden det blir nederst âŠ) sĂ„ kjĂžpte jeg rĂžde Supergasko som finnes i akkurat samme rĂždfarge đ„°
Ikke sĂ„ vinterlig, mersom julete. Ă Ă„Ă„, jeg gleder meg til Ă„ bruke dette nĂ„r det er litt mindre snĂž og kaldt og vĂ„tt ute! Jeg blir litt gladere av sĂ„nt â€ïž
Tenk, sĂ„ har jeg fĂ„tt oppleve New York en gang til! Og denne gangen med Gry Hege, en fantastisk reise med ei fantastisk jente â€ïž
Vi startet turen med Rockefeller Plaza, riktignok uten lys pĂ„ det ikoniske juletreet. Men med masse stemning likevel – vi fikk til og med se et frieri pĂ„ skĂžytebanen til stor jubel fra folk rundt plassen. Julepyntet Saks pĂ„ Fifth Avenue var ogsĂ„ et vanvittig skue, og ikke minst hĂžylytt med musikk fra alskens juletema.
Det var fabelaktig artig Ă„ endelig vĂŠre der! Ettersom vi bodde midt i smĂžrĂžyet, var ikke turen lang til Times Square heller. FĂžrste dag hadde vi solskinn og deilig spaservĂŠr.
Vi hoppet deretter pÄ Metroen og beveget oss sÞrover til Soho, i jakten pÄ Dr. Martens boots. Med salg i alle butikker var hÄpet stort om Ä komme over et varp, men det strandet litt denne dagen ⊠Vi fikk hvertfall kjÞpt oss nisseluer, som skulle vise seg Ä vÊre bÄde nyttig og overraskende populÊrt; Hey, I love your hats, where did you get them? ble et gjengangerspÞrsmÄl.
FĂžrste desember og sĂžndag – og snĂž i New York! Turen gikk til MoMA og en lang dags ferd mot slitne bein. I det vĂ„te vĂŠret var hodeplaggene helt perfekt valg.
Det var innmari artig Ă„ se kjente kunstnere pĂ„ orntli’, men det er jo mildt sagt noe for enhver smak pĂ„ et sĂ„nt museum. Lunsjen ble god, med bĂ„de smak og drikke, men det rakk Ă„ bli stengetid fĂžr vi fikk gjort noe sĂŠrlig shopping her.
Dagen etter var vi tilbake pÄ Rockefeller for Ä finne nÊrmeste Metro.
SnĂžvĂŠret fortsatte, og vi trasket stadig rundt omkring og ble vĂ„tere og slitnere âŠ
Med metro gikk turen tilbake til Soho. Her ramlet vi innom Desigual, som viste seg Ä vÊre Gry Hege sin favoritt. Her klarte vi Ä oppholde oss til mÞrket falt pÄ, vet ikke om jeg tÞr Ä nevne hvor lang tid og hvor mye penger som gikk med her. Lekker butikk, da!
Det egentlig mĂ„let for turen var Ă„ finne Purl Soho, garnbutikken. Og det klarte vi etter hvert. Frustrerende dyrt, men litt smĂ„tteri ble det da med hjem. Derfra ble det rekordsein lunsj i Little Italy – skuffende dĂ„rlig italiensk mat, men det er en annen historie.
Ettersom snÞ i New York ikke er noe man (les: jeg) opplever sÄ ofte, sÄ hadde jeg innmari lyst pÄ en tur opp til Central Park. Med heldags shopping i beina ble det metro igjen, og vi fikk hvertfall se hvitkledde trÊr, benker og akkurat det jeg hadde drÞmt om.
Jeg kan ikke noe for det – akkurat dette hadde jeg faktisk virkelig sett frem til đ€
Tirsdagens frokost ble inntatt pÄ nabosjappa, Barnes & Noble pÄ 5th, som hadde Starbucks i andreetasjen. NÄ hadde vi bare en halv tirsdag igjen fÞr hjemreise. Valget falt pÄ Times Square som punktum for reisen.
For Ä riktig toppe avslutningen, og kanskje omsider ta den drinken vi skulle ta hver dag, sÄ gikk vi pÄ Hard Rock Café for en rast fÞr avreise til flyplassen. Det var en glimrende finale med god stemning, god musikk, god lunsj og en rosa (?) drink som gikk rett i fletta. Lyset ved baren var sÄ spesielt at det er umulig Ä si hva som var fargen pÄ drinken, det grÞnne skjerfet mitt ble rÞdt, sÄ kanskje den ogsÄ var grÞnn?
Tusen, tusen takk for turen. Jeg tror nok jeg kan si: I’ll be back!
Ă rets strikkehappening fant sted i Stavanger sist helg. PĂ„ sedvanlig impulsivt vis bestilte jeg tur og reiste forventningsfull til byen jeg har besĂžkt alt for sjelden.
Mange av de gode, gode jentene som jeg etter hvert har blitt kjent med var allerede pĂ„ plass. Og sĂ„ ble jeg kjent med en del flere â noen har jeg sett pĂ„ nett, hĂžrt om eller til og med snakket med, mens andre var helt ukjente til vi hadde vĂŠrt sammen noen minutter. SĂ„nn er det nemlig, veldig lett Ă„ matche med disse likesinnede.
Dette var en jakke jeg falt for med det samme jeg sĂ„ den. Og da vet vi jo hvordan det gĂ„r – den bare mĂ„ pĂ„ pinnene âŠ
Jeg har holdt pÄ med den en stund, den var blant annet med bÄde til Ljubljana og til Solfang pÄ pÄskeferie. FÞrste versjon ble (som sedvanlig) rekt opp fordi jeg ikke fant riktig strikkefasthet og pinnestÞrrelse. Men take #2 ble veldig bra. Jeg tror ikke jeg har helt kontroll pÄ masketall og sÄnt, men jeg fikk det til Ä gÄ ihop med mÞnsterrapporten, og da var jeg fornÞyd.
For Ä gjÞre denne litt mer til min, sÄ strikket jeg mÞnsteret ogsÄ pÄ det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.
⊠er ganske annerledes enn hverdagene for Lukas her hjemme. PÄ min lille utflukt til Ljubljana greide jeg (som vanlig) Ä treffe pÄ noen eksemplarer av arten. FÞrste treff var skjÞnne Lily. Hun mÄ vÊre verdens heldigste lille hund. Sju mÄneder gammel ble hun plukket opp pÄ gaten i Kosovo av en dame (med hjerte av gull, helt sikkert!) som har tatt vare pÄ henne og nÄ sÞrger for at Lily kommer til et godt hjem, i Tyskland. Lily overnattet pÄ samme hotell som oss, og jeg var sÄ heldig Ä fÄ passe henne i omtrent fem minutter mens den snille damen hentet bagasjen sin.
Her vanket det altsĂ„ bĂ„de kos og nuss. Makan til nydelig, hengiven, kosete og snill hund! At hun har blitt berget unna et liv som gatehund gir meg en fabelaktig god fĂžlelse. â€ïž
Neste treff var litt mer tilfeldig. Denne karen mĂ„ visst jobbe for tilvĂŠrelsen der han synger med mens matfar spiller sine sĂžrgelige jazztoner pĂ„ saxofon. Sjarmerende, da. Selv om han kanskje ikke synger fordi han er sĂ„ glad đ¶
⊠som betyr Reise til Ljubljana. Denne gangen var formĂ„let Ă„ delta pĂ„ mĂžte i SIG-NOC, (Special Interest Group – Network Operations Centre) i regi av GĂ©ant, som er det europeiske samarbeidsorganet for NRENs, altsĂ„ de ulike landenes forsknings- og utdanningsnett. Midt i blinken, med andre ord.
Faglig: Spennende, nyttig og interessant. Ettersom det var fÞrste gang jeg deltok pÄ dette mÞtet var det ekstra kjekt Ä treffe likesinnede, spesielt nÄ som vi selv er bortorganisert omorganisert bort fra drift til kunde. Bra diskusjoner omkring verktÞy, overvÄking av tjenester, nett og campus, regulativer fra myndigheter og masse annet.
Sosialt: Trivelig og akkurat passe nerdete, veldig beskjeden dress code og lav terskel for Ä stille dumme spÞrsmÄl. Vi hadde en liten streetwalk fÞr middag pÄ slottet. Praten gikk lett og maten var god.
Globetrottersk: Et nytt land Ä krysse av pÄ kartet, men alt for lite tid til Ä se noe sÊrlig av en veldig vakker by. Og de har virkelig drager:
Hjemreisen foretar jeg alene, uten kollega HĂ„vard, som mĂ„tte gjĂžre en alternativ retur. Men det er en annen historie âŠ
Juhu, endelig et minitreff for losjesĂžstrene igjen đ Margot og jeg flĂžy inn fra hver vĂ„r kant fredag kveld. Med tre og et halvt minutts margin i feil retning endte vi opp med en time venting pĂ„ buss, den timen fylte vi med et glass vin:
Men deretter kom vi oss til Gry Hege sin residens. Det er kort vei fra bussholdeplassen og ned til huset, sÄnn sett er det kjapt og enkelt Ä komme pÄ besÞk.
UpĂ„klagelig mottakelse som alltid, med bobler i glasset og deilige kaker. Og etterlengtet skravling đ
Det viktigste fĂžrst, altsĂ„ – velkomstskĂ„l og sĂžtsaker. Ikke rart vi er lettbedt nĂ„r det vanker sĂ„ mye snavvel.
Og etter litt mat var det jammen enda mer kake, dette var en fantastisk god gulrotkake med veldig passende pynt.
Kie spiller naturlig nok hovedrollen i det meste av tilvĂŠrelsen, sĂ„ nydelig hund og sĂ„ tillitsfull og kos! Hun er visst veldig betatt av denne nabokatten, skulle sĂ„ gjerne fĂ„tt leke litt âŠ
Den nye utestua/verandaen som Gry Hege har fÄtt bygget er virkelig lekker. NÄ var det ikke akkurat sommerfÞre mens vi var der, men en kort fotosjut mÄtte vi jo ha, og Kie poserer selvfÞlgelig her ogsÄ.
Ettersom vĂŠret var klissvĂ„tt sĂ„ hadde vi god unnskyldning til Ă„ bare holde oss innendĂžrs mesteparten av helga. Dette bildet er fra min korte spasertur til bussen hjem. Og helga gikk alt for fort som slike helger alltid gjĂžr. Men vi har hvertfall fĂ„tt lufta tiaraen en tur igjen, og det var magisk koselig Ă„ treffes! MĂ„tte det bli kort tid til neste gang â€ïž
Tiaralosjens tredje kvartalsmĂžte i Ă„r ble gjennomfĂžrt denne helgen. Riktignok med noen reduksjoner, ettersom vi bare var tre som mĂžtte. Men 60% er da over halvparten, i det minste.
Vi som var der fikk bĂ„de maks utbytte pĂ„ Design By Me-messa- som heldigvis var innendĂžrs, det var et husji vĂŠr den dagen! – og god tid til bĂ„de skravling og gjĂžremĂ„l.
Jeg synes jeg var ganske flink (og behersket) med innkjĂžpene mine, og tenk de hadde til og med spekepĂžlse der!
Mens andre tok’an litt mer ut âŠ
Jeg fikk overlevert Telja til Gry Hege, nÄ fÄr vi satse pÄ genservÊr fremover.
VÊret rettet seg pÄ lÞrdag, det ble litt systuearbeid med forberedelser til nye kreasjoner. Hele helgen var bÄde avslappende og trivelig, med aldeles fortreffelig kost & losji hjemme hos Gry Hege. Jeg synes ogsÄ det var spesielt hyggelig Ä fÄ hilse pÄ Kie, en nydelig schÀfer.
Jeg klarte det mesterstykket Ä bli syk (matforgiftning? hvertfall ikke fra vertskapet!) og mÄtte skygge banen mesteparten av lÞrdagen. Men jeg gleder meg allerede til neste gang vi sees, for dette er noe av det kjekkeste jeg vet!