Dette var en jakke jeg falt for med det samme jeg så den. Og da vet vi jo hvordan det går – den bare må på pinnene …
Jeg har holdt på med den en stund, den var blant annet med både til Ljubljana og til Solfang på påskeferie. Første versjon ble (som sedvanlig) rekt opp fordi jeg ikke fant riktig strikkefasthet og pinnestørrelse. Men take #2 ble veldig bra. Jeg tror ikke jeg har helt kontroll på masketall og sånt, men jeg fikk det til å gå ihop med mønsterrapporten, og da var jeg fornøyd.
For å gjøre denne litt mer til min, så strikket jeg mønsteret også på det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.
… er ganske annerledes enn hverdagene for Lukas her hjemme. På min lille utflukt til Ljubljana greide jeg (som vanlig) å treffe på noen eksemplarer av arten. Første treff var skjønne Lily. Hun må være verdens heldigste lille hund. Sju måneder gammel ble hun plukket opp på gaten i Kosovo av en dame (med hjerte av gull, helt sikkert!) som har tatt vare på henne og nå sørger for at Lily kommer til et godt hjem, i Tyskland. Lily overnattet på samme hotell som oss, og jeg var så heldig å få passe henne i omtrent fem minutter mens den snille damen hentet bagasjen sin.
Her vanket det altså både kos og nuss. Makan til nydelig, hengiven, kosete og snill hund! At hun har blitt berget unna et liv som gatehund gir meg en fabelaktig god følelse. ❤️
Neste treff var litt mer tilfeldig. Denne karen må visst jobbe for tilværelsen der han synger med mens matfar spiller sine sørgelige jazztoner på saxofon. Sjarmerende, da. Selv om han kanskje ikke synger fordi han er så glad 🐶
… som betyr Reise til Ljubljana. Denne gangen var formålet å delta på møte i SIG-NOC, (Special Interest Group – Network Operations Centre) i regi av Géant, som er det europeiske samarbeidsorganet for NRENs, altså de ulike landenes forsknings- og utdanningsnett. Midt i blinken, med andre ord.
Faglig: Spennende, nyttig og interessant. Ettersom det var første gang jeg deltok på dette møtet var det ekstra kjekt å treffe likesinnede, spesielt nå som vi selv er bortorganisert omorganisert bort fra drift til kunde. Bra diskusjoner omkring verktøy, overvåking av tjenester, nett og campus, regulativer fra myndigheter og masse annet.
Håvard, Maria Isabel og Jonny – en kjapp drikkepause før middag
Sosialt: Trivelig og akkurat passe nerdete, veldig beskjeden dress code og lav terskel for å stille dumme spørsmål. Vi hadde en liten streetwalk før middag på slottet. Praten gikk lett og maten var god.
Globetrottersk: Et nytt land å krysse av på kartet, men alt for lite tid til å se noe særlig av en veldig vakker by. Og de har virkelig drager:
Hjemreisen foretar jeg alene, uten kollega Håvard, som måtte gjøre en alternativ retur. Men det er en annen historie …
Juhu, endelig et minitreff for losjesøstrene igjen 👑 Margot og jeg fløy inn fra hver vår kant fredag kveld. Med tre og et halvt minutts margin i feil retning endte vi opp med en time venting på buss, den timen fylte vi med et glass vin:
Men deretter kom vi oss til Gry Hege sin residens. Det er kort vei fra bussholdeplassen og ned til huset, sånn sett er det kjapt og enkelt å komme på besøk.
Upåklagelig mottakelse som alltid, med bobler i glasset og deilige kaker. Og etterlengtet skravling 🙂
Skål i prosecco og den saftigste sjokoladekaka – namnam!
Det viktigste først, altså – velkomstskål og søtsaker. Ikke rart vi er lettbedt når det vanker så mye snavvel.
EKTE gulrotkake, den var jammen helt himmelsk!
Og etter litt mat var det jammen enda mer kake, dette var en fantastisk god gulrotkake med veldig passende pynt.
Kie ville veldig gjerne snakke litt med nabopusen, se så skjønne de er
Kie spiller naturlig nok hovedrollen i det meste av tilværelsen, så nydelig hund og så tillitsfull og kos! Hun er visst veldig betatt av denne nabokatten, skulle så gjerne fått leke litt …
Den nye utestua/verandaen som Gry Hege har fått bygget er virkelig lekker. Nå var det ikke akkurat sommerføre mens vi var der, men en kort fotosjut måtte vi jo ha, og Kie poserer selvfølgelig her også.
Ettersom været var klissvått så hadde vi god unnskyldning til å bare holde oss innendørs mesteparten av helga. Dette bildet er fra min korte spasertur til bussen hjem. Og helga gikk alt for fort som slike helger alltid gjør. Men vi har hvertfall fått lufta tiaraen en tur igjen, og det var magisk koselig å treffes! Måtte det bli kort tid til neste gang ❤️
Tiaralosjens tredje kvartalsmøte i år ble gjennomført denne helgen. Riktignok med noen reduksjoner, ettersom vi bare var tre som møtte. Men 60% er da over halvparten, i det minste.
På vei til tiaralosjetreff
Vi som var der fikk både maks utbytte på Design By Me-messa- som heldigvis var innendørs, det var et husji vær den dagen! – og god tid til både skravling og gjøremål.
Som druknede katter, nesten. Men vi er på plass og klare for messe!
Jeg synes jeg var ganske flink (og behersket) med innkjøpene mine, og tenk de hadde til og med spekepølse der!
Litt stoff, litt mønster, en mini-Arnold og ei flunkende ny stoffsaks!
Mens andre tok’an litt mer ut …
Margot bare passer på vogna, altså …
Jeg fikk overlevert Telja til Gry Hege, nå får vi satse på genservær fremover.
Så supert når en genser faller i smak
Været rettet seg på lørdag, det ble litt systuearbeid med forberedelser til nye kreasjoner. Hele helgen var både avslappende og trivelig, med aldeles fortreffelig kost & losji hjemme hos Gry Hege. Jeg synes også det var spesielt hyggelig å få hilse på Kie, en nydelig schäfer.
Skjønne Kie koser seg med “tannpirker” etter maten
Jeg klarte det mesterstykket å bli syk (matforgiftning? hvertfall ikke fra vertskapet!) og måtte skygge banen mesteparten av lørdagen. Men jeg gleder meg allerede til neste gang vi sees, for dette er noe av det kjekkeste jeg vet!
Trine kjøpte et aldeles nydelig garn i Dublin på turen vår i fjor. I vanlig frisk, overmodig stil annonserte jeg at jeg skulle strikke noe fint til henne av det. Men selv om garnet var dritlekkert, så var det også vanskelig – veldig tynt og veldig lettfloka. Jeg endte med å legge det dobbelt og fikk på et vis sammen pulsvanter til slutt.
De ble ganske fine på, selv om de så håpløse ut både underveis og etter trådfest. Håper de faller i smak og blir flittig brukt. Så får jeg finne på en eller annen grepa ting å strikke til neste gave.
Go’jentene med de fineste sjalene i varmeste Narvik
Før strikketreffet i midnattsolens Narvik laget gjengen like sjal – Horseshoe Bay – som vi spradet rundt med i junivarmen. Og varmt var det! Så varmt at det liksom ikke var påkrevd med sjal. Kanskje det er derfor jeg klarte det kunststykke å miste mitt …
I midnattsolens rike, på toppen av fjellheisen i Narvik med Gry Hege
Jeg vet jeg hadde det rett før avreise fra hotellet da vi dro hjem, så det forsvant enten i resepsjonen, på flybussen, på flyplassen eller på flyet hjem. Ingen etterlysninger har gitt resultat – flyselskapet har ikke engang svart på henvendelsene mine – så jeg ser ingen annen utvei enn å strikke et nytt.
Se denne herlige gjengen da! Klart jeg må gjenskape sjalet!
Skulle noen plutselig finne ut at de har et sjal for mye, så hadde det vært artig å høre om det.
Det er litt morsomt at hunden furter når jeg er borte. Og at han løper forbi Olav og rett bort til meg når jeg kommer hjem. Liksom en bekreftelse på at man er savnet og elsket ♥️
Denne gangen hadde jeg til og med gave til Lukas etter reisen min; snilleste Eli har heklet teppe til ham. Det trengtes ikke særlig overtalelse for at han skulle ta det i bruk – i det øyeblikket jeg la det på gulvet var det allerede godkjent 👍
Endelig var helgen kommet. Og plutselig var den over. Her er et knippe gode minner fra en fantastisk treffhelg i Narvik der vi både fikk oppleve midnattsol, gnistrende varme, kurs, workshops, skravling, strikking, pynting av brud og ikke minst de aller, aller beste gjensynene ♥
Dette må være den mykeste harde kjernen jeg vet om! Fantastiske jenter alle sammen.
Turistattraksjon både i øvre og nedre del av bildet!
Margot og jeg var ute for å bidra på verdens Knit in Public-dag – i 27 graders varme. Hot, ja!
Mange, mange strikkeglade jenter på ett brett, det var nærmere 120 deltakere på treffet.
Dette var utsikten fra flyvinduet, fantastisk vær og Stetind i all sin prakt.
Ved bordene var det både strikk, skravvel og snavvel 🙂
Noen vet å spise ostepop med stil, man kan jo ikke risikere å få sånt på fingrene eller i strikketøyet!
Og så fikk vi endelig brukt sjalene våre og klemt litt ekstra på hverandre
Vi laget en bukett til den vordende bruden, og hemmeligheter i fleng ble planlagt mens vi skålte i smug på rommet.
Og endelig kunne vi overrekke teppet som vår felles gave til Renate – hun ble virkelig overrasket ♥ Nå gleder vi oss jammen til å se bilder fra bryllupet om en liten måned.
Vi hadde en fantastisk tur med gondolen til fjelltoppen. Her manglet ingenting, både midnattsol, varme, gode venner, smil og underholdning. Vi ser deg, Margot! 🙂
Festen fortsatte i fjellrestauranten, med både strikk & drikk.
Og det ble knipset utallige bilder av vakre mennesker og vakker natur. Og vakre strikkerier!
Mange har forelsket seg i Leah-genseren, dette er nok min genser på sitt aller flotteste med Renate som modell. Dette er virkelig en genser strikket av luft og kjærlighet ♥
Shopping hører med. Anita har sikret seg godsaker 😍
Og så fikk jeg trengt inn noen timer med kurs i spinning med håndtein. Utrolig artig, men veldig vanskelig!
Du kan jo prøve å uttale Baile Átha Cliath 😀 Vedder på du ikke klarer det. Da er det lettere å si Dublin, og det er der vi har vært i fire dager. Fin by, artige puber og butikker. Men langt å gå og mye mer å se enn vi kunne gape over. En tur på The Irish Whiskey Museum fikk vi med oss da. Og vi lærte oss det gæliske navnet på de edle dråpene; uisce beatha – som du sikkert heller ikke klarer å uttale.
Vi fikk en grundig innføring i brennevinsproduksjon, mest av det historiske slaget – ikke så mye praktisk. Vi fikk lære forskjellen på irsk whiskey (ekte vare) og skotsk whisky (hermekråkene), hva er blended og hvorfor modning og hva smaker det egentlig.
I enden av rundturen vanket det både gave og smaksprøver, og for en som meg (som ikke liker whiskey) var det faktisk litt artig å få lukt- og smaksopplevelser med gode forklaringer.
Utflukt til Guinness Store House er antagelig temmelig obligatorisk for en turist i Dublin, så vi slo til og dro vi også. Og igjen, en som meg (som ikke liker øl) fikk nye erfaringer og sanseinntrykk som endrer litt på generell oppfatning av sånt. Bilde for bevis!
Guinness har mye å by på av historie(r), finurligheter og moro. Denne er kanskje spesielt kjent; A woman needs a man like a fish needs a bicycle.
Nå skulle man kanskje tro at en langhelg i Dublin bare dreier seg om drikking, men det var litt mer da. Mat for eksempel. Mye og ofte.
Trasking gjennom Templebar District på sørsida, store handlegater på nordsida og jakten på This Is Knit. Shopping av grønne souvenirer, og beundring av The Spire. Folkemusikk, fløyter, gitarer og riverdance. Vi fikk oppleve det meste.
Igjen dette festlige språket, som omtrent ingen bruker. For å oversette til trøndersk: SJÅPPE OILL 🙂
Ett av kjøpesentrene vi fant, der strikkebutikken lå – Powerscourt Centre – hadde vi nok gått rett forbi hvis det ikke var for iherdigheten i søking blant (én av) oss.
Og for en skjønn strikkebutikk! Så masse snavvel, men dessverre ganske kostbart. Det ble med noen små godsaker hjem da.
The Church besøkte vi bare fordi vi fikk den anbefalt. Det er nemlig ikke en kirke (lenger), men barer, puber og restauranter inni der. Utrolig støynivå der inne, så det ble med den ene runden øl.
Vi bodde fint, greit og sentralt. Deilig å ikke ha noe annet å tenke på enn å gjøre som man vil noen dager.
The Spire (Monument of Light – Gælisk: An Túr Solais) er Dublins millenniumsmonument. Det rager 120 meter til værs og kan lett sees fra hvorsomhelst. Imponerende.
Rusleturene langs elva Liffey ble både mange og lange, her er vi på sørsida på vei hjem til hotellet i venstre bildekant. Vårferie med gode venner anbefales, om ikke alt for lenge skal vi planlegge neste års tur 👍
For å gjøre denne litt mer til min, så strikket jeg mønsteret også på det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.
