Crazy-strikk av vamsegenser

Sondre Þnsket seg en svalbardgenser, sÄnn omtrent som de jeg har strikket tidligere. Og det skulle jo vÊre piece of cake ettersom jeg faktisk har gjort det fÞr.

Omsider er genseren hel, og ferdig. Kanskje den til og med kan bli en slags favoritt 
?

Det har ikke manglet pĂ„ utfordringer underveis – Sondre Ăžnsket seg annet garn enn jeg brukte tidligere (Lettlopi). Valget falt pĂ„ PT3 Vams fra Rauma som er nydelig og veldig passe tjukt, og ikke sĂ„ loddent som det islandske garnet.

Og sÄ Þnsket han seg det usymmetriske mÞnsteret som originalen har. Dermed mÄtte det en del tankevirksomhet til, studering av bilder og tegning av diagram. Etter en del plunder fant jeg hvertfall en slags logikk i det, og lÊrte meg omtrent én omgang i slengen.

Det tredje Ăžnsket var hals med glidelĂ„s, i stedet for vanlig hĂžy hals. Og der startet moroa, egentlig. Det gĂ„r jo fint med sĂ„nt nĂ„r man har en oppskrift Ă„ fĂžlge. Men med improvisasjon fra fĂžrste stund ble det jaggu meg tankespinn sĂ„ det holdt.Veldig greit Ă„ ha prĂžvd det, skulle jeg rote meg ut i samme ufĂžre en gang til. NĂ„ har jeg i det minste mange feil jeg har lĂŠrt av. Ikke at det er sannsynlig at jeg gjĂžr det der en gang til, men 
 Og nei – sorry, jeg har ikke oppskrift!

Link til Ravelry

Ungdomskildevann

lagunevann
Jeg hadde planer om Ă„ ta med noen drĂ„per vann hjem fra Brandallagunen for et par Ă„r siden, men det viste seg Ă„ bli umulig pĂ„ begge mine siste besĂžk – lagunen var bĂ„nnspekt. Men nĂ„ har jeg fĂ„tt en flaske med disse edle drĂ„pene i gave fra de reisende reparatĂžrene. MĂ„ finne en litt finere beholder tror jeg. SĂ„ kan vannet oppbevares sammen med den eksklusive skjĂžnnhetsleira fra havbunnen. Den rĂžde prikken langt der fremme er lykta ytterst pĂ„ Brandalpynten.
dag13-farvel-brandal

Dette bildet er temmelig nÞyaktig to Är gammelt og viser ytterste spiss av lagunen og pynten fÞr den treffer havet. Vakkert sted!

Save

Save

Save

Tjukkeste Svalbard

Det finnes selvfÞlgelig en genser som heter Svalbard. Det vil si; det finnes sikkert mange. Men den som kanskje flest nikker gjenkjennende til er Devold sin flotte, tjukke genser som ogsÄ selges i sÞkk og kav pÄ selveste Svalbard. Jeg likte denne veldig godt mens jeg var der oppe, men somlet meg ikke til Ä kjÞpe den. Og i ettertid har jeg tenkt at det er mye gÞyere Ä strikke den selv enn Ä kjÞpe en (som ikke er kjÞpt pÄ Svalbard likevel). SÄ fra tanke til handling var veien relativt kort, bare en rask nettshopping av Islandsk garn og jeg var i gang.
svalbardgenser-ferdigEn finurlighet som dukket opp da jeg skulle tegne diagrammet fÞrte til ytterligheter i strikkenerding blant mine gode strikkevenner. MÞnsteret pÄ originalen er nemlig ikke symmetrisk! Hvis man ser godt etter pÄ dette bildet, sÄ flytter ringene (nesten) vilkÄrlig pÄ seg i rutemÞnsteret:
svalbard-sorthvitJeg valgte til slutt Ă„ likevel strikke symmetrisk (og mye enklere) mĂžnster. NĂ„ er det nesten (men bare nesten) synd at vĂ„ren og sommeren kommer, det blir vel en stund til denne genseren blir hverdagsplagg. En deilig tjukkas 🙂
min-svalbardJeg har strikket den i LĂ©ttlopi pĂ„ pinne 5 1/2 og det har gĂ„tt med 322 gram rĂždt og 234 gram hvitt garn. I ettertid ser jeg at denne med hell kan strikkes i for eksempel Nepal – mye billigere og mye mindre klĂže for de som bryr seg om sĂ„nt.

Ny-Ålesund revisited

Tenk, sÄ har jeg vÊrt pÄ Svalbard én gang til! Denne gangen ble det et ganske kompakt besÞk der jeg sammen med prosjektleder Helge har presentert fiberkabelprosjektet for styret i Uninett.
styret-gammelkaiaDet startet sĂ„ bra med flytur via BodĂž til TromsĂž (riktignok litt forsinket, men pyttsann 
) og en veldig grei etappe fra TromsĂž til Longyearbyen. Der sjekket vi inn bagasje og ble krysset av pĂ„ passasjerlista for miniflyet til Ny-Ålesund. Men sĂ„ kom det melding om kansellering sammen med et forrykende snĂžfĂžykvĂŠr.
vindfulltDermed ble vi vĂŠrfaste i Longyearbyen frem til grytidlig tirsdag morgen.
ny-alesund-marsDenne dagen var vĂŠret atskillig bedre, det var til og med utsikt under innflyving til Ny-Ålesund. PĂ„ vĂ„r fĂžrste befaring ute pĂ„ Brandalsletta traff vi denne flokken med rein:
fire-rein-brandal
En snartur ned pÄ gammelkaia ble det ogsÄ tid til, der kunne vi se protectorshell-dekket kabel sno seg utover. I bakgrunnen er Kvadehuken og Brandalsletta til venstre, og Kapp Mitra omtrent midt pÄ bildet.
meg-gammelkaiaVi fikk installert oss pÄ Nordpolhotellet og gjorde noen enkle ommÞbleringer som forberedelse til kveldens presentasjoner. Med besÞk bÄde fra Kings Bay-ledelsen og fra Kartverket fikk styret en grundig og god innfÞring bÄde i stedets historie, dagligliv og ikke minst de tekniske utfordringene som nÄ er mangfoldig forbedret gjennom fiberkabelen.
polarrev-amundsenmastaUnder frokosten onsdag morgen fikk vi besĂžk av denne vesle sjarmĂžren. Han mĂžter etter sigende trofast opp utenfor Servicebygget hver morgen, trolig i hĂ„p om litt tillegsfĂŽr – det kan vel vĂŠre snaut med fĂžde her i vinterhalvĂ„ret! Det er forresten Amundsenmasta vi ser til hĂžyre i bildet.
gjensyn-trommelDeretter var det tid for utendĂžrs befaringer og et gjensyn med den tag’a kabeltrommelen vi brukte som bord da vi kappet tau i 2014. Vind og snĂžfĂžyk hadde moderert seg i lĂžpet av natta og vi fikk tidvis nydelig solvĂŠr. Men med minusgrader ned mot 17-18 grader og vind i kuling-sjiktet var det en ganske kjĂžlig opplevelse Ă„ rusle rundt Marinlaben, Havnelageret og gammelkaia.
kakao-glassvattbuaEn pitstop med varm sjokolade lĂžsnet litt pĂ„ stemningen, sammen med en visitt i Glassvattbua – det har neppe vĂŠrt 11 personer der inne pĂ„ Ă©n gang fĂžr.
utsikt-driftsenterEtter lunsj fikk vi skyss ut til Brandal og en omvisning i det nye bygget som skal huse Kartverkets nye Geodesistasjon. Her snakker vi utsikt fra driftsenteret! Lykta, lagunen og Tre Kroner fyller (deler av) synsfeltet gjennom de svÊre panoramavinduene. Til og med mÄnen kan skimtes.
brandal-ved-landtak
Vi kom oss faktisk helt ned til landtakspunktene pĂ„ stranda – hvem skulle trodd det pĂ„ forhĂ„nd? – og de besĂžkende fikk et enda bedre inntrykk av dimensjoner og omgivelser i prosjektet.
brandal-lykta
Selv satte jeg ubeskrivelig stor pris pÄ Ä kunne gÄ helt til enden av Brandalpynten og lykta. Det nye ankring forbudt-skiltet ser vi ogsÄ der ute nÄ.
brandal
Og sÄ fornÞyd er en ishavsturist nÄr Lagunen er bÄnnspekt og det er flatt og fint Ä spasere der. I det hele tatt var disse Þyeblikkene verdt all verdens venting, knetrening og spente forberedelser til Ä presentere noe. NÊrmere verdens ende kommer jeg ikke!
hilsen-grete

 

PS – Etter retur til Longyearbyen fikk vi vĂŠre med pĂ„ en fantastisk femretters pĂ„ Huset. Der har jeg ikke vĂŠrt fĂžr, det var faktisk en opplevelse! De har blant annet Nord-Europas stĂžrste vinkjeller, sĂ„ ta en tur dit om du fĂ„r muligheten.

Ishavsgenseren

Her kommer litt mer reklame for Ishavsgenseren min. Den genseroppskriften som er lagt ut pÄ Ravelry er basert pÄ den fÞrste utgaven jeg designet og strikket, med mÞnster ogsÄ oppe pÄ bÊrestykket. Selv liker jeg best denne enklere varianten som bare gÄr over i hvitt pÄ toppen.
ishavsgenseren
Det er ikke alltid sĂ„ lett Ă„ fĂ„ frem riktige farger pĂ„ bildene, den lyseblĂ„ som jeg en gang kjĂžpte heter BlĂ„ Isvann. Bare navnet ga meg en skikkelig boost i inspirasjonen da jeg hamstret garn for strikking pĂ„ 79Âș nord, sammen med den vidunderlige naturen der oppe pĂ„ Svalbard.
lagune-i-snoen
NĂ„ skal jeg snart tilbake dit hvor det hele startet. SpĂžrs om jeg mĂ„ gjenta meg selv og lage et nytt design der – kanskje det blĂ„ vinterlyset ogsĂ„ har inspirasjon Ă„ by pĂ„?

Den (nest) siste fobien

Skalvise 


  1. Jeg har klatret hĂžyt opp i en mast. SĂ„ hĂžydeskrekken er ikke hva den en gang var.dag17-oppi-masta
  2. Og sĂ„ har jeg dykket med hjelm – ikke at jeg noen gang har hatt vannskrekk, men noen klaustrofobiske tendenser har vel kommet til uttrykk innimellom. Jeg kommer neppe til Ă„ dykke igjen, men jeg har gjort det!dykking-opp
  3. Og ikke minst har jeg flydd i (relativt) lite fly uten Ä dÄne av skrekk. Det var en svÊr bÞyg Ä komme over altsÄ.minifly
  4. Den hittil siste prÞvelsen jeg har overkommet er skyting. Jeg har aldri likt hÞye smell (jeg har ikke vÊrt utendÞrs nyttÄrsaften pÄ mer enn tjue Är, liksom) og har absolutt ikke hatt noe til overs for skytevÄpen. Men tenk; nÄ har jeg prÞvd det ogsÄ.fornoyd-proveskytter

SĂ„ hva er det igjen pĂ„ lista mi nĂ„? Jo: Snakke foran folk. Det takler jeg bare ikke. I hodet mitt i alle fall. Men sĂ„, vettu, har jeg faktisk gjort det ogsĂ„. Riktignok bare en 50-60 mennesker, men likevel 
 Om ikke annet, sĂ„ ga det en liten boost til selvtilliten og et Ăžrlite hĂ„p om at jeg kan gjĂžre noe sĂ„nt igjen. Bare jeg har noe vettugt Ă„ snakke om 🙂

Og hva er den aller siste fobien? Kanskje den ikke er en fobi lenger, men jeg er ikke begeistret for edderkopper. Jeg lÞper ikke lenger etter dem for Ä smÞnsje dem, er de unnselige nok sÄ kan de leve trygt rundt meg. Men jeg vil fortsatt helst ikke ha dem veldig nÊrt, i alle fall ikke de store, feite, hÄrete 

edderkopp

Ballongene trenger vi ikke si noe om, mamma 😉

Gutta pĂ„ (siste) tur – sluttrapport #3

tracerouteSÄ har Þyeblikket kommet (eller egentlig er det passert) da den fÞrste trafikken gjennom sjÞfiberkabelen er et faktum. For de som ikke hadde annet fore en lÞrdagskveld kl. 21:27 var dette en skikkelig höjdare.
nettfartOg de fleste har sikkert mĂ„lt hastigheten pĂ„ nettet sitt – se om du fĂ„r disse tallene hjemme!
testresultat Det ble bĂ„de jubel og feiring i Ny-Ålesund i gĂ„r, naturligvis. Heldigvis har gutta sendt hjem bilder og rapporter sĂ„nn at vi andre kan bli enda litt mer misunnelig pĂ„ dem. Her er et utdrag av de glimrende rapportene fra de siste par dagene:
selfie-stein
Selfie har funnet en liten klippe Ä sole seg pÄ. Tror han savner oss som romsterte pÄ vannet i fjor! Gutta fotograferte ham pÄ sin vandring med kamera.

Oppsett av noden gikk relativt smertefritt, men det blir litt mer armer og bein nĂ„r vi holder pĂ„ 4 mann inn og ut av det lille krypinnet til Grete. Men som ungdommen sier “det er herrÂŽre er party“. I Frodebu har ikke dĂžra vĂŠrt Ă„pnet engang idag – et sted litt mer egnet for rekerasjon og ettertanke.
gutta-gretebuDa vi kom ut til Brandalen igjen hÞrte vi et lurveleven allerede da vi gikk ut av bilen, 50 meter unna Gretebu. Viftene gikk i hÞygir der inne, resirkulerte stadig varmere luft. Varmen slo mot oss da vi Äpnet dÞra. DWDM-noden genererer dugelig med varme! Vi hadde ogsÄ varmealarm pÄ batteriene inne i 48V-skapet.

dagens-outfitDagens outfit: Gul jakke med logo, gul bukse, varme sko type Sorel. Solbriller! PĂ„ vei tilbake valgte Kursoh og Helge Ă„ gĂ„, brukte 40 min med bĂžrsa pĂ„ ryggen. (De smĂ„sprang trolig, redd for bamsefar 
 ) Frode og Olli stoppet innom Kartverket og fikk en fin gjennomgang av hva de egentlig driver med pĂ„ VLBI-stasjonen. (Dagens fakta: pĂ„ de siste 20 Ă„r har Ny-Ålesund steget med 14 cm)
kapp-mitra
Dette er Kapp Mitra, et landemerke du kan stirre lenge pĂ„ fra sjĂžen nĂ„r du forlater Ny-Ålesund
brandalhytta-lykta
Og dette er Brandalhytta med sikt mot lykta helt ute pĂ„ pynten – jeg kan bare gjenta enda en gang at dette er mitt favorittsted! Dette bildet fĂ„r bli mitt farvel til rapportene og til vakre Svalbard. Vel blĂ„st til prosjektet og alle som har deltatt, takk for fĂžlget!
hilsen-grete

Gutta pĂ„ (siste) tur – sluttrapport #2

Jeg mÄ ile til med én gang og presisere at disse rapportene stort sett er fÞrt i pennen av gutta boys i nord og at alle bildene selvfÞlgelig er Frode, Kurosh og Helge sine. Jeg prÞver Ä videreformidle litt av den entusiasmen de stÄr midt oppi nÄ som resultatene kommer ramlende inn.
miniflyOg entusiasme var det flust av etter at de fikk se lyset! Kurosh hadde finregnet og konkludert med at om alt var riktig skjĂžtt  (og med medvind og kjĂžttkak til middag) skulle vi se ca. -45 dBm. MĂ„lingen startet i Amsterdam (altsĂ„ huset, ikke byen) med fiber 1: “out of range” 
 intet lys 
 spenningen stiger 
 Og sĂ„: fiber 2: -38.9 dBm, lett jubel og senkede skuldre.


Turen gikk sÄ kjapt utover til Brandalen og Gretebu; fiber 1: -38.7 dBm og stor jubel. Lys gjennom pÄ begge kabler og med mye bedre margin enn beregnet!
lys-gretebuDet er visst en smule krisestemning etter at de konstaterte at butikken (som er Ă„pen Ă©n time to ganger i uka) er tom for Ny-Ålesund-konjakken – den er verdt en reise alene – men det fantes heldigvis bĂ„de gylne og edle drĂ„per Ă„ skĂ„le i for Ă„ feire suksessen. I strĂ„lende solskinn kunne prosjektleder og -deltakere senke dagens skuldre, i selskap med en god del lokalinnbyggere.
solveggenNĂ„ fortsetter de med installasjon av DWDM i Amsterdam (mot UNIS) og installasjon av DWDM i Gretebu (mot Svalsat) der det skal kjĂžres ett-dĂžgns tester i lĂžpet av helgen. Neste rapport vil kanskje bli den aller siste? Omkvedet er i alle fall: So far, so good!
dagens-outfit-frodeI beste blogge-Änd stiller gutta naturligvis villig opp til fotosjuut og presenterer dagens outfit: Gul jakke med uninett-logo og komfortable sko.
hilsen-grete

Gutta pĂ„ (siste) tur – sluttrapport #1

lokomotivet-greteNĂ„ skrives siste kapittel i historien om verdens nordligste undersjĂžiske fiberoptiske hĂžyhastighets internettfiberforbindelse. VĂ„re gutter er pĂ„ en toukers reise i bĂ„de Longyearbyen og Ny-Ålesund med sammenkoblinger og utstyrsmontering. Vi venter spent pĂ„ den fĂžrste trafikken gjennom sjĂžfiberkabelen! Toget stĂ„r standhaftig som landemerke i Ny-Ålesund, selv om det antagelig ruster bort mer og mer for hvert Ă„r. Jeg liker fortsatt historien om navnet pĂ„ lokomotivet!
brandal-lykta
Brandalpynten tar stadig pusten fra meg, selv pÄ bilder sendt atskillige breddegrader sÞrover. Den mÞrke flekken i snÞen er Brandalhytta, der vi har lagt igjen hilsen i hytteboka. Denne uka har det kommet en ny hilsen der, 11 mÄneder etter den forrige.
hyttebok-brandal
For Ă„ gĂ„ tur der ute mĂ„ man utstyres med gevĂŠr, selvsagt. Prosjektlederen har i tillegg fĂ„tt kloa i bygdas mest eksklusive leiebil – han bedyrer at overflatebehandlingen pĂ„ bilen ikke er hans verk!
prosjektleder-bil
Innredningen i Gretebu er derimot noe av det som har vĂŠrt jobbet med de siste dagene. Det begynner Ă„ bli litt trangt om saligheta der inne med et fullstĂžrrelse rack og strĂžmskap, paneler for viderekobling av fiber, ups og alskens.
rack-i-gretebu
Bildet pĂ„ veggen fĂ„r henge der da, en slags antydning om hjemmekoselig hytte 🙂utsyn-gretebu
Kameraet pÄ Greteu har blikket vendt mot sjÞen for Ä fÞlge med pÄ isforholdene rundt landtakene for fiberkablene. Men hvis kameraet hadde snudd seg ville vi kunne se bygget som skal huse den nye geodesistasjonen til kartverket reise seg. Det er litt av et bygg, og det kommer opp vlbi-antenner der om ikke lenge. Veidekke som stÄr for byggingen har en flott blogg der man kan fÞlge prosessen og litt av hverdagslivet for de som jobber der.
marinlab-trommelDette bildet viser Marinlaben, der vi for 11 mÄneder siden hadde vÄrt fÞrste kontor. Inni den rÞde sirkelen stÄr trommelen vi tagget pÄ og brukte som bord da vi skar tau til plastkannene. Jeg skulle gitt mye for Ä fÄ kloa i den trommelen altsÄ 

flyplass-broytingJeg kjenner at jeg savner fÞlelsen av Svalbard veldig nÄr jeg fÄr tilsendt rapporter og bilder fra kollegaene der oppe. Men de er veldig flinke til Ä formidle alt (etter noen smÄ pÄminnelser) sÄ jeg klarer pÄ en mÄte Ä samle nye minner selv om jeg er hjemme i vÄrlige Trondheim. Bildet over her viser morgenens brÞyting pÄ flyplassen. Jeg er nesten misunnelig pÄ de som skal fly minifly dit i dag!
vakre-hunder
Og som jeg savner de hundene altsÄ, selv om de holdt meg vÄken natt etter natt sÄ er de skjÞnne sÄ det holder og verdt litt sÞvnmangel.

NĂ„ venter jeg – og flere med meg – spent pĂ„ Ă„ se trafikk gjennom hele kabelen! Selv om ministeren for utdanning og forskning ikke finner tid til Ă„ forestĂ„ hĂžytidelig Ă„pning av forbindelsen, sĂ„ skal vi nok vite Ă„ markere begivenheten for oss selv. Og sĂ„ skal jeg skrive litt om det her, vettu!
hilsen-grete

SolformĂžrkelse i nord

2015-03-20_1112I dag skulle man vĂŠrt pĂ„ Svalbard, gitt. Kameraet pĂ„ Gretebu fanget en ekstra gyllen himmel over Tre Kroner i Ăžyeblikket da sola stakk frem fra mĂ„neskyggen igjen. Bildeserien under viser utsikten fra flyplassen i Ny-Ålesund i minuttene fĂžr, under og etter solformĂžrkelsen. Snedige greier, sant?
solformorkelse-nyaalDet var pĂ„ Svalbard og pĂ„ FĂŠrĂžyene man kunne se den totale fasen av solformĂžrkelsen i formiddag. Det er mĂ„nen som skygger for sola nĂ„r en slik formĂžrkelse forekommer, og i vĂ„re omrĂ„der er det lenge til neste gang – hele 46 Ă„r – og jeg tror kanskje at jeg ikke fĂ„r med meg den. Datoen er 20. april 2061 klokken 02.52. Ettersom den skjer pĂ„ natta, kan den ikke sees fra Trondheim. SĂ„ da sĂ„.
solformorkelse-og-skyerOgsÄ her i Trondheim kunne vi se en delvis formÞrkelse (93,4% av solskiva dekket), selv om den spektakulÊre koronaen ikke dukket opp her, heller ikke det merkelige midt-pÄ-dagen-mÞrket. Bildet over er faktisk tatt med min svÊrt sÄ enkle mobiltelefon.
solarecl200315_noVÊret var spektakulÊrt vakkert og klart pÄ Svalbard, og ogsÄ her i Trondheim var det nesten skyfritt fÞrste del av formÞrkelsen, sÄ vi fikk med oss fenomenet fra orkesterplass pÄ takterrassen pÄ jobben.
solformorkelse-takterrassenSom den teknologibedriften vi er fikset vi raskt egnet utstyr for Ă„ se pĂ„ sola – et lass med gamle floppydisker var ypperlige til formĂ„let.


solformorkelsesutstyrPĂ„ denne nettsiden er det masse informasjon Ă„ finne om denne happeningen.

Som en kuriositet kan jeg nevne at mĂ„neskyggen denne gangen forlater Jorda ved nordpolen. Og fordi det ogsĂ„ er vĂ„rjevndĂžgn 20. mars, inntreffer formĂžrkelsen idet Sola for fĂžrste gang kommer til syne etter et halvt Ă„rs vintermĂžrke – et sjeldent og morsomt sammentreff.

Jan-Erik Ovaldsen, astronom ved UiO