Vaffelbonanza

For å være helt sikker på at gutta på jobb kommer til å savne meg, så inviterte jeg på vaffelfest den siste arbeidsdagen før operasjonen min.

Vafler er jo alltid populært! Det tok litt lengre tid å steke enn å spise, for å si det sånn.

Oppmøtet var upåklagelig, og jeg tror alle fremmøtte fikk en smak. Det burde de hvertfall, jeg tror jeg stekte 60 plater.

Og noen var litt skeptiske til det litt overfølsomme brannvarslingsanlegget vårt, så det ble på ekte nett-vis rigget opp en nødavtrekksvifte:

Ivrige montører monterer sugeslange ved vaffeljernet
Slangen føres ut fra sofakroken …
… og inn på relaxrommet som ikke har branndetektor.

Dette var en vellykket seanse, tror jeg helt sikkert kan gjenta den!

Sushi #4

Det ble sannelig sushikveld i år igjen. Gode kollegaer fra nettavdelingen m/venner samlet seg rundt benker og bord, og vi snekra sammen et glimrende sosialt lag.

Her gjelder regelen “jo flere, jo bedre”
Presisjonsskjæring av lekker laks m/tilbehør
Dekket bord, rikelig med både mat, drikke og tilbehør

Årets dessert var sjokoladekake, den med syndig tjukk krem, som er så populær i heimen. Tror den falt i smak her også.
Og selvsagt hadde vi Kahoot! Selv uten Frode Kahootmaster så gikk det ganske bra, så jeg skal jammen lure meg til å lage flere slike 👍

23-årsjubileum

Ikke verdens rundeste tall, men så lenge har jeg jobbet i Uninett. Den aller første arbeidsstasjonen jeg hadde så omtrent sånn ut:

Mye har forandret seg; størrelsen og farten på skjermer, laptoper, telefoner, kommunikasjon, nett og informasjon. Jeg har nok også forandret meg, men farten min går mest nedover 😂

Sånn kan man se ut mens man jobber i telematikkrom midt på natta!

Utseende på alt fra skjermbilder, maskiner og logoer er i stadig utvikling. En gang jobbet jeg med informasjonsmateriell, både på nett og papir. Logoen til firmaet har fått flere overhalinger gjennom årene:

Nå jobber jeg i nettavdelingen og det er jeg faktisk ganske stolt over! Jeg krysser av for året som er passert, og satser på ett til.

Strikkede julegaver

Det ble noen strikkede gaver under juletrær i fjor også – alt for få, jeg var ikke  særlig god på planlegging og timing dessverre. Hvis jeg tar meg sammen og begynner nå, så kan neste jul bli bedre!

Et Paris Toujours i to deilige brunfarger av Wollmeise til Aurora, mamman til Victoria.
Et svært, varmt og lekkert Leaf-sjal til Ingrid
Grytekluter til mamma & pappa
Og grytekluter til Victoria sine foreldre
Votter til sjefen på jobb
Og votter til Gry Hege

30 år med norske domenenavn

Dette var tittelen på en kronikk i Adresseavisen i mars i år.  Det var nemlig selve jubileumsdatoen for .no og artikkelen beskriver godt den tretti år lange historien til dette fenomenet. I riktig gamle dager, da .no var yngre enn ti år, jobbet jeg med dette. Og fordi jeg har vært en del av historien ble jeg også invitert til feiring av 30-åringen. Norid arrangerte et glimrende seminar i Oslo, der vi fikk både historiske og fremtidsrettede presentasjoner. Seminaret ble åpnet av samferdselsministeren.

Toppnivådomenenes far, Jon Postel

Vi fikk også delta i en flott middag på Det norske Videskaps-Akademi, en opplevelse i seg selv. Også her var det festlig underholdning og mange flotte taler. Minneverdig og en glede å ha fått lov å være med på.

En ganske så delikat meny

Og ganske så staselige lokaler

Festkaka var også noe for seg selv

Og her er jeg og Håvard på balkongen med utsikt over Frognerkilen. Vi jobbet sammen den gang da, og vi jobber sannelig sammen den dag i dag.

Butikkgenser


Jeg har strikket en genser som skal få henge på utstilling i en butikk. Birte sin Strikka.no. Stas 🙂

Genseren heter Nord og finnes i Sandnes Garn sitt hefte Tema 51 – Norske Ikoner. Modellen er strikket i Børstet alpakka, men oppskriften i heftet er med Fritidsgarn. Jeg måtte jo prøve den, selvfølgelig. Litt knapp i størrelsen til meg – jeg vil helst ha slike litt oversized – men en feiende flott genser 👍

Link til Ravelry

Nettavdelingssushi


For tredje gang arrangerte vi sushikveld “hjemme” på jobben i avdelingen min, denne gangen ble vi 18 deltakere.

Tradisjonen tro deltok alle i tilberedelse, bra vi har en effektiv og romslig kjøkkenøy.

Engasjementet var stort, og det samme var fantasi og kreativitet med å lage spennende sauser og smakssammensetninger

Det gikk unna med spisingen, heldigvis var det også denne gangen nok mat så alle ble gode og mette.

Det vanket også masse spennende drikke, både innkjøpt og selvbrygget. Prat og skål gikk livlig rundt bordet.

Årets dessert var Pavlova, alltid en vinner. Det ble muligens satt ny Uninett-fartsrekord i “tomt kakefat” denne kvelden.

Og en feiende festlig Kahoot! avsluttet nok en vellykket sosial aften i Teknobyen. Jeg klarte ikke førsteplassen, og denne sølvmedaljen var bare på prøverunden. Men det er så artig likevel, jeg må bare tåle å tape 😜

Save

Fiskesuppe til kollegaene


Med novembermørke og vinter i anmarsj finnes det nesten ikke noe bedre enn god, varm suppe. Og siden jeg er så heldig å ha oppskrift på verdens beste fiskesuppe tenkte jeg det var en passe anledning til å muntre opp gutta på jobben. Denne gangen inviterte vi like godt hele etasjen, i tillegg til våre nærmeste samarbeidende kollegaer i andre avdelinger, så det ble dekket måltid til 28 personer.

Som alltid når vi lager mat sammen, så var også hjelpsomheten stor denne gangen. Kurosh var røremester mens den gode krafta putret i kjelen.

Morten og Helga sto for “juksa litt” og kokte opp vann i vannkokeren for å få ting til å gå litt raskere. Lurt, faktisk.

Det gikk helt fint å dekke bord til så mange i spisearealet vårt, alle fikk sitte ved samme bord.

Maten smakte aldeles utmerket, og det ble nok – det er jo det viktigste.

Og praten gikk lett rundt bordet også i kveld, artig når det faller i smak det som serveres. Avslutningen på måltidet var sjokolademousse, jeg tror det også smakte.

Etter opprydding trasket vi inn til sentrum for et par omganger bowling – jeg nøyde meg med å se på, men artig det og 🙂

Ungdomskildevann

lagunevann
Jeg hadde planer om å ta med noen dråper vann hjem fra Brandallagunen for et par år siden, men det viste seg å bli umulig på begge mine siste besøk – lagunen var bånnspekt. Men nå har jeg fått en flaske med disse edle dråpene i gave fra de reisende reparatørene. Må finne en litt finere beholder tror jeg. Så kan vannet oppbevares sammen med den eksklusive skjønnhetsleira fra havbunnen. Den røde prikken langt der fremme er lykta ytterst på Brandalpynten.
dag13-farvel-brandal

Dette bildet er temmelig nøyaktig to år gammelt og viser ytterste spiss av lagunen og pynten før den treffer havet. Vakkert sted!

Save

Save

Save