Vaffelbonanza #2


Jeg valgte å gjenta suksessen med vafler siste arbeidsdag før operasjon av kne enda en gang. Ja – for det var jo en suksess! Denne gangen hadde jeg med meg Ida, som er på vinterferiebesøk. Og vi stekte 72 plater vafler i løpet av to og en halv time.

Så snart gjengen så at serveringen var klar, så var alt spist opp på mindre enn en halv time. Jeg tror igrunnen jeg kunne laget hur mycket som helst, det ville forsvunnet det også …


Som forrige gang, så ble The vaffelator montert opp – nødavtrekk for å forhindre tåkelegging og utløsing av brannalarm.

Matpakka – en kjærlighetserklæring

Hver dag (i lang tid!) har Olav smurt matpakke til meg før vi drar på jobb. Jeg ser på denne som en kjærlighetserklæring og setter umåtelig stor pris på den.

Selv om de fleste spiser matpakken sin til lunsj, så klarer aldri jeg å vente så lenge. Allerede før klokka passerer 8 er den som regel fortært. Sammen med en kopp te gjør dette starten på arbeidsdagen perfekt. Jeg er SÅ takknemlig, kjæresten min ❤️

Maria ønsket seg et sjal …

… og det måtte hun jo få! Soft Sunday er en favoritt å strikke. Litt passe lagergarn i en passe farge ble til en hverdagsgave som var høyst fortjent etter en hektisk jobbperiode med uvurdelig samarbeid.

Jeg brukte akkurat 100 gram Pickles Pure Wool i fargen 275 Green, eller Plask! som den også het en gang. Det er det samme garnet som ble brukt til gjengsjalet i 2017.

Her er link til Ravelry.

Potovanje v Ljubljano


… som betyr Reise til Ljubljana. Denne gangen var formålet å delta på møte i SIG-NOC,  (Special Interest Group – Network Operations Centre) i regi av Géant, som er det europeiske samarbeidsorganet for NRENs, altså de ulike landenes forsknings- og utdanningsnett. Midt i blinken, med andre ord.


Faglig: Spennende, nyttig og interessant. Ettersom det var første gang jeg deltok på dette møtet var det ekstra kjekt å treffe likesinnede, spesielt nå som vi selv er bortorganisert omorganisert bort fra drift til kunde. Bra diskusjoner omkring verktøy, overvåking av tjenester, nett og campus, regulativer fra myndigheter og masse annet.

Håvard, Maria Isabel og Jonny – en kjapp drikkepause før middag

Sosialt: Trivelig og akkurat passe nerdete, veldig beskjeden dress code og lav terskel for å stille dumme spørsmål. Vi hadde en liten streetwalk før middag på slottet. Praten gikk lett og maten var god.



Globetrottersk: Et nytt land å krysse av på kartet, men alt for lite tid til å se noe særlig av en veldig vakker by. Og de har virkelig drager:


Hjemreisen foretar jeg alene, uten kollega Håvard, som måtte gjøre en alternativ retur. Men det er en annen historie …

Markatur uten hund


I dag hadde vi utflukt etter arbeidstid med jobben, noen gikk på ski og noen (få) på beina. Målet var middag på Elgsethytta. Og vi kunne ikke bestilt bedre fohold – gnistrende sol, nypreparerte skiløyper og litt passe kaldt etter nysnøfallet i helga.


Gutta boys som valgte apostlenes hester sammen meg – Martin, Svein og Morten. Vi startet i en litt trøblete og utråkka løype, men tok oss greit inn igjen etter litt basking.


De spreke skiløperne tok oss raskt igjen, her er ryggen på Olav, Olav og Håvard. Det er veldig trivelig å samle en gjeng på denne måten til kombinert trim og sosialt samvær, det blir mye data & sånn i hverdagen.

Øyvind og Håvard rakk en kopp kaffe i solveggen før vi kom frem.


Litt leit at ikke Lukas fikk være med på turen, men det hadde sikkert ikke vært så artig for ham å sitte alene ute mens vi spiste middag inne. Jeg får kompensere med litt ekstra turer de neste dagene.

Nydelig husmannskost og trivelig selskap – sånt no’ må vi gjøre mer av!

24 år

… har gått siden jeg trampet inn dørene på Uninett for første arbeidsdag. I løpet av den tiden har jeg hatt mange oppgaver, mange stillinger og mange titler. Mest av alt har jeg trivdes i den avdelingen og med den jobben jeg har hatt de siste 10 årene. Nå er det endringer på gang også her, og i skrivende stund vet jeg faktisk ikke helt hvem-hva-hvor for kommende aktiviteter.

Tøffeste Jack Bauer i tv-serien 24

Alder er bare et tall, sier de. Jeg får klore meg fast frem til pensjonstilværelsen overtar og klappe meg selv litt på skuldra for de første 24 årene her hvertfall! Takk så langt, jobben!

Yay, ny telefon!

Japp, tid for å rapportere telefonbytte igjen. Denne gangen har jeg holdt levetiden ut på gammer’n, den er faktisk fortsatt som ny av utseende, men dessverre litt slakk i batteri og oppførsel. Så bytte passet godt. Særlig ettersom det kom ny modell – Sony Xperia XZ3. Nå er jeg spesielt heldig med bakgrunnsbildet, selvfølgelig. Men telefonen er også ganske lekker. Innflyttingen har gått smertefritt, og håpet er da at fortsatt bruk også skal være super 👍