Den lengste dimmelenka

Etter et år på krykker og strev med å komme tilbake i jobb gjorde jeg det kunststykket å ramle på første friskmeldt-dag. Det resulterte i et brudd i armen, med påfølgende operasjon, brudd i ribbein og en skikkelig vridning i det opererte kneet som resulterte i ny runde på krykker. Det vil si; én krykke, jeg har ikke arm til å bruke den andre …

Ribbeina hindrer god hvile og nattesøvn. Armen skal etter sigende bli bra i løpet av noen uker. Beinet må trenes opp på nytt. Samtidig er jeg nå nødt til å gå på jobb for fullt. Det er ikke mer igjen i min pott i trygdesystemet.

Om fem dager har jeg 26-årsjubileum i jobben min. I dag føles det ikke så veldig som en feiring. Jeg kjenner mer på å starte nedtelling til avvikling, til 62-årsdagen min. Det blir ei lang dimmelenke, men det går da én dag av gangen …

… og sånn går no dagan


Joa, det går jevnt i strikking, faktisk. Hva som har vært på pinnene nå i høst blir ikke å se før jula er over. Men det er ingen overraskelse at det fortsatt er strikking som er hovedsyssel i disse tider. Jeg er så smått tilbake i jobb, men det er altså mange dager og timer som fylles med håndarbeid – og godt er det!


Skulle du være en av dem som synes jeg blogger lite for tiden, så oppfordrer jeg deg til å ta kontakt på andre måter enn å vente på innhold her – ring meg da vel! 🙂 ☎️

En smak av sommer

De første sommerblomstene i 2020 kom ut først 21. mai!

Endelig kom det en slags sommer, etter den begredelige og snørike starten (og midten) på mai. Endelig kunne vi plante blomster i kassene ute, få planter ut i drivhuset, nyte sola på verandaen og løpe en tur på sandstrand!

Lukas utnyttet sandstranda fullt og helt …!
Tomatplantene fikk flytte fra stua til drivhuset, nå er det forhåpentligvis slutt på frosten

Og så er det plutselig arbeidsdag i morgen. En ny hverdag venter …

Kan nesten ikke annet enn å le …

For dette var ikke akkurat hva vi forventet av våren, selv ikke i Trøndelag. Nå har det snødd og snødd og snødd. Det starta liksom så forsiktig, med bare et sludd-dryss over hvitveisen.

Og Lukas var ganske så fornøyd med noe som lignet snø igjen. Han skulle bli veeeldig mye mer fornøyd …

Jaggu hadde vinteren tenkt seg på litt lengre visitt. Det ble faktisk nødvendig å legge vinterdekk tilbake på én bil, valget falt på min lille ræser – ettersom den antagelig er lettest å skifte på. Så Olav fikk for en gangs skyld kjøre en skikkelig doning på jobboppdrag:

Vi trenger vel ikke legge ut puter og duker på verandaen riktig ennå …

Bare noen dager til 17. mai. Skal tro om vi får mest “Norge i hvitt” i år 🇳🇴

 

Vaffelbonanza #2


Jeg valgte å gjenta suksessen med vafler siste arbeidsdag før operasjon av kne enda en gang. Ja – for det var jo en suksess! Denne gangen hadde jeg med meg Ida, som er på vinterferiebesøk. Og vi stekte 72 plater vafler i løpet av to og en halv time.

Så snart gjengen så at serveringen var klar, så var alt spist opp på mindre enn en halv time. Jeg tror igrunnen jeg kunne laget hur mycket som helst, det ville forsvunnet det også …


Som forrige gang, så ble The vaffelator montert opp – nødavtrekk for å forhindre tåkelegging og utløsing av brannalarm.

Matpakka – en kjærlighetserklæring

Hver dag (i lang tid!) har Olav smurt matpakke til meg før vi drar på jobb. Jeg ser på denne som en kjærlighetserklæring og setter umåtelig stor pris på den.

Selv om de fleste spiser matpakken sin til lunsj, så klarer aldri jeg å vente så lenge. Allerede før klokka passerer 8 er den som regel fortært. Sammen med en kopp te gjør dette starten på arbeidsdagen perfekt. Jeg er SÅ takknemlig, kjæresten min ❤️

Maria ønsket seg et sjal …

… og det måtte hun jo få! Soft Sunday er en favoritt å strikke. Litt passe lagergarn i en passe farge ble til en hverdagsgave som var høyst fortjent etter en hektisk jobbperiode med uvurdelig samarbeid.

Jeg brukte akkurat 100 gram Pickles Pure Wool i fargen 275 Green, eller Plask! som den også het en gang. Det er det samme garnet som ble brukt til gjengsjalet i 2017.

Her er link til Ravelry.