Grillfest 2018

Den årlige grillfesten for avdelingen min på jobb ble flyttet hjem til oss i år. Med fantastisk vær, hjelpsomme og effektive kollegaer, lånte sitteplasser og grill, så ble det en knallbra kveld!

Det ble som ventet litt rift om plass i skyggen, sånn flaks med været har vi knapt opplevd før.

Sjelden har det vært mer aktivitet på kjøkkenet. Her var omtrent alle i sving med forberedelser

Nesten alle disse gutta er også hjemmebryggere, og stilte helt selvsagt med eget kjøleskap med tappekraner for øl på fat.

Grillmasterchef Runar tok fremragende ansvar for grillingen

Selvbetjening og rikelig med godsaker

Dette ble riktig så godt, trivelig og forhåpentligvis en tradisjon 👍

Lukas ventet tålmodig og optimistisk ved grillen, han var veldig klar over hvor godsakene kom fra …

Vaffelbonanza

For å være helt sikker på at gutta på jobb kommer til å savne meg, så inviterte jeg på vaffelfest den siste arbeidsdagen før operasjonen min.

Vafler er jo alltid populært! Det tok litt lengre tid å steke enn å spise, for å si det sånn.

Oppmøtet var upåklagelig, og jeg tror alle fremmøtte fikk en smak. Det burde de hvertfall, jeg tror jeg stekte 60 plater.

Og noen var litt skeptiske til det litt overfølsomme brannvarslingsanlegget vårt, så det ble på ekte nett-vis rigget opp en nødavtrekksvifte:

Ivrige montører monterer sugeslange ved vaffeljernet
Slangen føres ut fra sofakroken …
… og inn på relaxrommet som ikke har branndetektor.

Dette var en vellykket seanse, tror jeg helt sikkert kan gjenta den!

Sushi #4

Det ble sannelig sushikveld i år igjen. Gode kollegaer fra nettavdelingen m/venner samlet seg rundt benker og bord, og vi snekra sammen et glimrende sosialt lag.

Her gjelder regelen “jo flere, jo bedre”
Presisjonsskjæring av lekker laks m/tilbehør
Dekket bord, rikelig med både mat, drikke og tilbehør

Årets dessert var sjokoladekake, den med syndig tjukk krem, som er så populær i heimen. Tror den falt i smak her også.
Og selvsagt hadde vi Kahoot! Selv uten Frode Kahootmaster så gikk det ganske bra, så jeg skal jammen lure meg til å lage flere slike 👍

23-årsjubileum

Ikke verdens rundeste tall, men så lenge har jeg jobbet i Uninett. Den aller første arbeidsstasjonen jeg hadde så omtrent sånn ut:

Mye har forandret seg; størrelsen og farten på skjermer, laptoper, telefoner, kommunikasjon, nett og informasjon. Jeg har nok også forandret meg, men farten min går mest nedover 😂

Sånn kan man se ut mens man jobber i telematikkrom midt på natta!

Utseende på alt fra skjermbilder, maskiner og logoer er i stadig utvikling. En gang jobbet jeg med informasjonsmateriell, både på nett og papir. Logoen til firmaet har fått flere overhalinger gjennom årene:

Nå jobber jeg i nettavdelingen og det er jeg faktisk ganske stolt over! Jeg krysser av for året som er passert, og satser på ett til.

30 år med norske domenenavn

Dette var tittelen på en kronikk i Adresseavisen i mars i år.  Det var nemlig selve jubileumsdatoen for .no og artikkelen beskriver godt den tretti år lange historien til dette fenomenet. I riktig gamle dager, da .no var yngre enn ti år, jobbet jeg med dette. Og fordi jeg har vært en del av historien ble jeg også invitert til feiring av 30-åringen. Norid arrangerte et glimrende seminar i Oslo, der vi fikk både historiske og fremtidsrettede presentasjoner. Seminaret ble åpnet av samferdselsministeren.

Toppnivådomenenes far, Jon Postel

Vi fikk også delta i en flott middag på Det norske Videskaps-Akademi, en opplevelse i seg selv. Også her var det festlig underholdning og mange flotte taler. Minneverdig og en glede å ha fått lov å være med på.

En ganske så delikat meny

Og ganske så staselige lokaler

Festkaka var også noe for seg selv

Og her er jeg og Håvard på balkongen med utsikt over Frognerkilen. Vi jobbet sammen den gang da, og vi jobber sannelig sammen den dag i dag.

Nettavdelingssushi


For tredje gang arrangerte vi sushikveld “hjemme” på jobben i avdelingen min, denne gangen ble vi 18 deltakere.

Tradisjonen tro deltok alle i tilberedelse, bra vi har en effektiv og romslig kjøkkenøy.

Engasjementet var stort, og det samme var fantasi og kreativitet med å lage spennende sauser og smakssammensetninger

Det gikk unna med spisingen, heldigvis var det også denne gangen nok mat så alle ble gode og mette.

Det vanket også masse spennende drikke, både innkjøpt og selvbrygget. Prat og skål gikk livlig rundt bordet.

Årets dessert var Pavlova, alltid en vinner. Det ble muligens satt ny Uninett-fartsrekord i “tomt kakefat” denne kvelden.

Og en feiende festlig Kahoot! avsluttet nok en vellykket sosial aften i Teknobyen. Jeg klarte ikke førsteplassen, og denne sølvmedaljen var bare på prøverunden. Men det er så artig likevel, jeg må bare tåle å tape 😜

Save

Fiskesuppe til kollegaene


Med novembermørke og vinter i anmarsj finnes det nesten ikke noe bedre enn god, varm suppe. Og siden jeg er så heldig å ha oppskrift på verdens beste fiskesuppe tenkte jeg det var en passe anledning til å muntre opp gutta på jobben. Denne gangen inviterte vi like godt hele etasjen, i tillegg til våre nærmeste samarbeidende kollegaer i andre avdelinger, så det ble dekket måltid til 28 personer.

Som alltid når vi lager mat sammen, så var også hjelpsomheten stor denne gangen. Kurosh var røremester mens den gode krafta putret i kjelen.

Morten og Helga sto for “juksa litt” og kokte opp vann i vannkokeren for å få ting til å gå litt raskere. Lurt, faktisk.

Det gikk helt fint å dekke bord til så mange i spisearealet vårt, alle fikk sitte ved samme bord.

Maten smakte aldeles utmerket, og det ble nok – det er jo det viktigste.

Og praten gikk lett rundt bordet også i kveld, artig når det faller i smak det som serveres. Avslutningen på måltidet var sjokolademousse, jeg tror det også smakte.

Etter opprydding trasket vi inn til sentrum for et par omganger bowling – jeg nøyde meg med å se på, men artig det og 🙂

Fotball FTW!

Ja, så sannelig. Fotball-EM nå igjen. Som vanlig kjøres det knallhard tippekonkurranse på jobb, og som vanlig har jeg slått meg med – man har da overlevelsesinstinkt. Jeg har i tillegg meldt meg på Mesterskapstrikk på Facebook, så det blir liksom en grunn til å holde et øye med fotballkampene den neste måneden.

fotball-vinner
Bilde lånt fra VG

Nå skal det også nevnes – i all beskjedenhet – at jeg gikk hen og vant hele tippekonkurransen for fire år siden, sist det var EM. Jeg har kanskje ikke helt trua i år, men jeg skal i alle fall komme i mål med strikkeprosjektet. Og overleve 51 fotballkamper på TV ⚽️

Nettavdelingens grillaften

Vi klinka til i år igjen vi. Årets grillaften gikk av stabelen i går kveld, med hele 24 deltakere. Som alltid stilte mannskapet villig opp og kokkelerte i høyt gir. Det ble laget fantastisk gode marinader, salater, dressinger og sauser, en STOR takk til engasjerte gourmet’er.
grillmat
Det bugnet av lekker mat på bordene. Årets konsept var BYOFBuild Your Own Food – noe som så ut til å slå an. grillspyd
Både grillspyd og et rikt utvalg av godt tilbehør ble ferdig noenlunde samtidig, sånn at vi kunne benke oss og spise sammen. Vi valgte å sitte inne mens vi spiste, det er best plass der.
grillaften2016
I tillegg til all den gode maten var det også et bra utvalg drikke. Og som alltid på våre fester stiller hjemmebryggerne opp med edle dråper – veldig populært, en like STOR takk til dere!


Nytt av året var en 100% økning av antallet grillpiker. Vi inviterte med oss våre nærmeste samarbeidskollegaer fra naboavdelingen og dermed ble vi to.
grillpikene
Sola gjorde seg stadig mer gjeldende på takterrassen, og etter en bildefremvisning fra en kollegas reise i Peru serverte vi dessert utendørs.
gilldessert
Jeg synes dette ble en svært så trivelig kveld med gjengen – igjen. Gleder meg allerede til neste, hva nå det blir 🙂

Ny-Ålesund revisited

Tenk, så har jeg vært på Svalbard én gang til! Denne gangen ble det et ganske kompakt besøk der jeg sammen med prosjektleder Helge har presentert fiberkabelprosjektet for styret i Uninett.
styret-gammelkaiaDet startet så bra med flytur via Bodø til Tromsø (riktignok litt forsinket, men pyttsann …) og en veldig grei etappe fra Tromsø til Longyearbyen. Der sjekket vi inn bagasje og ble krysset av på passasjerlista for miniflyet til Ny-Ålesund. Men så kom det melding om kansellering sammen med et forrykende snøføykvær.
vindfulltDermed ble vi værfaste i Longyearbyen frem til grytidlig tirsdag morgen.
ny-alesund-marsDenne dagen var været atskillig bedre, det var til og med utsikt under innflyving til Ny-Ålesund. På vår første befaring ute på Brandalsletta traff vi denne flokken med rein:
fire-rein-brandal
En snartur ned på gammelkaia ble det også tid til, der kunne vi se protectorshell-dekket kabel sno seg utover. I bakgrunnen er Kvadehuken og Brandalsletta til venstre, og Kapp Mitra omtrent midt på bildet.
meg-gammelkaiaVi fikk installert oss på Nordpolhotellet og gjorde noen enkle ommøbleringer som forberedelse til kveldens presentasjoner. Med besøk både fra Kings Bay-ledelsen og fra Kartverket fikk styret en grundig og god innføring både i stedets historie, dagligliv og ikke minst de tekniske utfordringene som nå er mangfoldig forbedret gjennom fiberkabelen.
polarrev-amundsenmastaUnder frokosten onsdag morgen fikk vi besøk av denne vesle sjarmøren. Han møter etter sigende trofast opp utenfor Servicebygget hver morgen, trolig i håp om litt tillegsfôr – det kan vel være snaut med føde her i vinterhalvåret! Det er forresten Amundsenmasta vi ser til høyre i bildet.
gjensyn-trommelDeretter var det tid for utendørs befaringer og et gjensyn med den tag’a kabeltrommelen vi brukte som bord da vi kappet tau i 2014. Vind og snøføyk hadde moderert seg i løpet av natta og vi fikk tidvis nydelig solvær. Men med minusgrader ned mot 17-18 grader og vind i kuling-sjiktet var det en ganske kjølig opplevelse å rusle rundt Marinlaben, Havnelageret og gammelkaia.
kakao-glassvattbuaEn pitstop med varm sjokolade løsnet litt på stemningen, sammen med en visitt i Glassvattbua – det har neppe vært 11 personer der inne på én gang før.
utsikt-driftsenterEtter lunsj fikk vi skyss ut til Brandal og en omvisning i det nye bygget som skal huse Kartverkets nye Geodesistasjon. Her snakker vi utsikt fra driftsenteret! Lykta, lagunen og Tre Kroner fyller (deler av) synsfeltet gjennom de svære panoramavinduene. Til og med månen kan skimtes.
brandal-ved-landtak
Vi kom oss faktisk helt ned til landtakspunktene på stranda – hvem skulle trodd det på forhånd? – og de besøkende fikk et enda bedre inntrykk av dimensjoner og omgivelser i prosjektet.
brandal-lykta
Selv satte jeg ubeskrivelig stor pris på å kunne gå helt til enden av Brandalpynten og lykta. Det nye ankring forbudt-skiltet ser vi også der ute nå.
brandal
Og så fornøyd er en ishavsturist når Lagunen er bånnspekt og det er flatt og fint å spasere der. I det hele tatt var disse øyeblikkene verdt all verdens venting, knetrening og spente forberedelser til å presentere noe. Nærmere verdens ende kommer jeg ikke!
hilsen-grete

 

PS – Etter retur til Longyearbyen fikk vi være med på en fantastisk femretters på Huset. Der har jeg ikke vært før, det var faktisk en opplevelse! De har blant annet Nord-Europas største vinkjeller, så ta en tur dit om du får muligheten.