… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nedturen med å reise bort er å etterlate hunden her hjemme. Tro om noen husker å gi ham vann fra glass innimellom? Han får det som plommen i egget sammen bestemor og bestefar, det er jeg ikke i tvil om. Men jeg lurer nå litt på om han kommer til å savne meg. Om han legger merke til at jeg er lenger borte enn en dag på jobb, liksom. Jeg kommer i alle fall til å savne ham, godt å ha med seg bilder å kikke på!
Nå drar vi om bare noen timer. God ferie lille venn, vi sees om en uke!
Denne vinteren har absolutt ikke vært like kald som de to foregående, og det er ikke rart en stakkars trønder blir optimist når snøen forsvinner i slutten av februar. Da tåler vi til og med et par ekstra snøfall i mars. Nå har det regnet og regnet og regnet i lange tider, med flom og ras og trøbbel for både folk og fe. Men det begynte å grønnes, faktisk. Og med påske for døra trodde nok mange at nå – NÅ – er våren her! Så våknet vi opp til dette:
Snøen skal visst lave ned hele uka. Selv om meldingene ikke er de beste for Syden, så får vi vel ikke snø i det minste. God påske!
… når snøen forsvinn!
Noen ganger forstår jeg meg absolutt ikke på oss. Mennesker altså. Hva er det som får oss til å slenge så uendelig mye dritt over alt?
Dette er et eksempel fra nabolaget her. Rett ved gangstien. Ikke mer enn fem meter fra nærmeste bolighus. Vi skulle skamme oss. Veldig.
Når noe kan være ufyselig, bør det ikke da også være noe som heter fyselig? Vi snakker også om uhumskheter – hva er da humskheter? Hvor ofte bruker vi ordet mulm uten at vi snakker om mulm og mørke? Det er sannelig mulmt i kveld etter at dagen kunne by på et skikkelig fyselig vær, kunne vi si. Og da jeg var ferdig å støvsuge under sofaputene var det bare humskheter igjen der. For eksempel.
Vi har innsett at Sondre ikke kan være på ferie uten gitar. Han spiller faktisk hele tiden. Kanskje han kunne holdt ut flyturen. Eller i verste fall en dag eller to (det hender en sjelden gang at han reiser på hytta uten gitar, men der finnes det jo kassegitarer å leke med). Så noko måtte gjerast. En tur på 4Sound og innkjøp av en Gitalele ble løsningen. En tenkelig krise er avverget. Nå prøvespilles håndbagasjen jevnt og trutt, og så får vi vel bare se hvor populært det blir med minigitarspilling ombord i flyet.
Jeg er litt i mindretall i familien når det gjelder kjønn. Jeg deler adresse med flere meter mannfolk pluss en maskulin bombe av en hund. Da jeg så eksempler på bilder av hund i studio hos Ina fant jeg ut at det var på tide å forevige oss. Og ettersom Ina mestrer familiefoto også var ikke veien lang til timebestilling.
Så ble det foto-sjuut da. En morsom time, med en anselig mengde morsomme bilder å bla gjennom etterpå. Vi kommer til å velge et bilde som kan pryde veggen hjemme fremover. I tillegg har vi plukket ut en del blinkskudd som vi kan bruke litt hist og her. Her er er en liten smakebit:
Om mindre enn en uke skal vi klatre ombord i flyet til Gran Canaria og en etterlengtet ferie til varmere strøk. Klart vi gleder oss, det skulle bare mangle når det er vår første familieflytur. Jeg må innrømme at jeg gleder meg minst like mye til sommer og varme her hjemme også, og mange, lange dager på hytta. Men det blir senere. Nå pakker vi etter alle kunstens regler og håper vi ikke glemmer noe.
Værmelding er så mangt – forskjellen på våre hjemlige yr.no og storm.no er ganske stor. Jeg velger å tro at det blir godt og varmt uansett!
Jeg har også funnet ut at det hersker stor uenighet om hvor hotellet vårt egentlig ligger – ulike turoperatører viser de samme bildene av komplekset, den samme utsikten og det samme navnet. Men kartene viser fullstendig ulik beliggenhet. Hvem skal man tro på her da? Vårt servicekontor bekrefter at vi skal bo nede ved stranden, vi får satse på at det stemmer da.
Et kjapt søk på hotellnavnet gir derimot flere treff på denne beliggenheten. Ta en titt på linkene til Booking.com og TripAdvisor.com og døm selv – dette er da virkelig bilder av det samme hotellet?
Jeg har fått dato for operasjon av halebeinet. En såkalt coccygectomy, altså fjerning av de løse halebeinsvirvlene. Jeg må fortsatt vente en måneds tid, men Doktor Halebein var snar med tilbudet og ganske klar i sin tale – dette er nok min beste sjanse. Tenk om han har rett og tenk om jeg blir bra! Jeg skal spare publiken for foto denne gangen, men omtrent sånn ser vi ut inni:
Lukas liker seg godt på hytta, men synes nok det er litt kjipt å ikke få løpe akkurat dit han vil alltid. Med så mye rådyr i området tok jeg ingen sjanser sist helg. Men litt farting i skogen ble det likevel, og Lukas fant de beste utkikkspunktene. Sånn kan han sitte og filosofere lenge, er han ikke fin vel?
Jeg har tidligere vist frem ghetto-tønna som vi brenner papir og sånt i. Nå har vi bladd frem gammelt bølgeblikk som danner tak over det nye vedlageret på hytta. Midlertidig, altså – veldig midlertidig! Vi skal bygge et skikkelig vedtørkeskur til sommeren, men nå måtte vi rett og slett berge en del av veden som har ligget til trutning hele vinteren… Det får være grenser for ghetto-look, sant?
