… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå har jeg gjort ferdig en genser til Ida 💜 Hun fikk nemlig bare et gavekort til jul og kunne ønske seg mønster og farger på en genser selv. Jeg må dessverre beklage at det ikke ble helt som hun beskrev, men ganske nært – tror jeg. Genseren er strikket med mønster i knæsjrosa og lilla, på grå bakgrunn. Og den store happeningen til sommeren er rideleir, og jeg tror denne genseren passer godt som hestegenser!
Og når jula varer helt til påske, så må det være innafor med julegave nå!
Før påske ble jeg fristet av Hanne til å være med på samstrikk/påskemysterium av et par votter. Fordi jeg fortsatt har nokså mye lagergarn og fordi votter er fin mellomstrikk, så heiv jeg meg på.
Jeg må innrømme at jeg ble litt lang i maska da jeg oppdaget at vottene hadde religiøse symboler i oppskriften, jeg valgte å strikke alternativet uten disse. Det er også et slags kors i selve rosa og oppskriftsmakeren har kalt dem “Korsrose” etter publisering. Jaja, jeg har hvertfall fullført et par brukbare votter, for oppskrifta var okei selv om jeg ikke ble veldig begeistret for mønsteret.
Neste votteprosjekt får bli fra Selbuvotteboka til Anne Bårdsgård, der er jeg mer hjemme.
Ja, hvor skal man starte …? Dette har vel vært tidenes nydeligste sånn værmessig. Varmerekord etter varmerekord, sol fra skyfri himmel, tørt, vindstille og i det hele tatt 😎
Tenk å kunne nøste opp garn til feriestrikketøyet ute på verandaen med denne utsikten:
Det ble mange soltimer og mye kos.
Vi startet rolig med hjemmeliv palmehelga. Mandag kveld kjørte vi til Solfang, der ventet masse vedarbeid etter at vi felte de store grantrærne i høst. Ikke hadde jeg trua på at vi skulle komme i mål, men jammen gjorde vi det – alt er kappet, kløyvd og stabla (aka bretta) og et tilhengerlass ble med hjem.
Vi har fått på plass ny tønne også, så nå kan vi brenne papir og gress og sånt på en litt tryggere måte. Olav gjorde kort prosess med lokket, og tønna er innviet.
Det nydelige været lokket oss ut på mange spaserturer, Lukas satte selvfølgelig ekstra pris på det.
Vi fikk storfint besøk på Solfang på torsdag, Fredrik, Ive og Ida kom med både smil, tulipaner og veldig trivelig selskap. Vafler på verandaen er alltid stas, og i år foregikk dette til og med helt uten å fryse.
Det blomstrer rundt oss, plutselig eksploderte naturen i all sin vårprakt. Blåveisen bruker vi å få øye på sånn omtrent på denne tida, men at hvitveisen blomstret midt i april var en gledelig overraskelse.
Etter hvert tuslet vi oss hjem til litt sysler der også. Men denne påska glemmer vi nok ikke med det første, det skal noe til å toppe dette.
For ei fantastisk fin påske vi har hatt! Her kunne vi pakket på med bilder av sol, sjø og snø, for det har strålt fra morgen til kveld hver eneste dag.
Vi hadde en kjempefin tur til Rørvik der vi besøkte Fredrik, Ingrid og Ive. Der manglet det ikke på undeholdning!
Vi storkoste oss på Solfang med utetilværelse dagen lang. Lukas satte stor pris på snøen, men jammen likte han å finne flekker med gress også.
Det ble visitter med servering både på Knausen og Utsikten, vafler på verandaen og kaffebesøk med gode venner. En halv ferie med full uttelling på innhold 🐣
Vi kom oss på hytta seint i går kveld, etter et par dager med strålende fint (men kaldt) vær hjemme. Og den deilige påskesola har strålt og glitret i hele dag også. Det er SÅ godt å kunne sitte i solveggen med strikketøy, litt godt å drikke, en radio med lett underholdning og ellers bare kjenne at man har fri!
Mens jeg strevde meg gjennom masketelling og nynning til kjente og ukjente schlagere på radio, så tok Olav ansvar og kakket ivei på restene av snø fra vinterens takras på verandaen
Dette er min absolutte all time high-favorittutsikt! Satser på å se den ofte fremover.
… dette snøværet! Nå sitter folk rundt om i landet og roper “påskeferie” med lett solbrente kinn, appelsin og kvikklunsj, mens vi trasker rundt i nærområdet i snøvær.
Lukas har tatt på seg oppgaven med vottebæring, veldig ivrig – helt til han finner noe han må snuse på.
Tross snøværet hadde vi en fin liten timestur i dag også. Vi må jo trene og holde oss i form 👍
Etter en turbulent start på året nærmer det seg påske og vårens forhåpentligvis lengste pustepause. Jeg har forberedt meg godt, både gule tulipaner og en snasen jakke ligger klar til min time-out 🐣
Drømmen er god tid, med familie, hund og venner. Tid hjemme og tid på hytta. Måtte himmelen bli blå og spandere ei stor, gul sol også! ☀️
Den første delen av påska var vanvittig våt, det regnet og regnet og regnet. Ikke at det er så fryktelig uvanlig i disse strøkene, men det var ganske så mistrøstig og endeløst – det var bare så vidt Lukas orket seg utom hytta for å skvette litt.
Ungdommene underholdt seg med spill og godteri, det var riktig så trivelig. Med egen sjåfør kunne de også farte litt rundt omkring innimellom.
Omsider dukket sola frem, og da var det tid for vafler på Utsikten. Med Jägermeister, selvsagt.
Utrolig deilig å få sol og (relativt) vindstille noen dager, både for å få rørt seg litt og for å bli minnet på hvor fint det er rundt oss.
Pappa har fått seg drone, og flyfoto/filming ble gjennomført med stor entusiasme!
Selv om det var fint vær, så var det ganske kaldt …
Ida og jeg måtte selvfølgelig ta årets påsekeselfie på trappa.
Lukas elsker å ligge i en lun solvegg, dette er liksom hans plass på hytta.
Blåveisen løftet omsider litt på hodet også, nedsnødd som den var bare for et par dager siden.
Men så startet det jammen på’n igjen. Med snø. Denne ble liggende til påskeaften, og da dro vi hjem.
Det er nesten ingenting som gjør meg mer glad enn å se strikk i bruk. Her har både Sondre og Victoria på seg gensere jeg har strikket til dem, og de sitter under pleddet som mamma har strikket til meg. Kjekt ♥️
… på hyttetur! Sist guttegjengen var på Solfang var det fortsatt sommer, så det er jammen på tide å fylle opp med folk, mat, lyder og aktiviteter. Vi startet hvertfall med friskt mot, så får vi se hvor mange som blir hvor lenge.
For å holde på den største påskeklisjéen – å snakke om påskeværet – så kan jeg i forbifarten bare mumle regn. Mye regn. Så det er ikke det som er trekkplasteret.
Og dagens største overraskelse var et massivt snøfall, så hytta var i vinterskrud da vi ankom.
Det har vært vårligere – og blåveisen var nok like overrasket som oss.
Det varslede regnet har allerede fått has på snøen, så om det ikke er veldig vårvakkert er det hvertfall ikke hvitt lenger nå.
