… jeg begynte å jobbe her
Tag: jubileum
Den lengste dimmelenka
Etter et år på krykker og strev med å komme tilbake i jobb gjorde jeg det kunststykket å ramle på første friskmeldt-dag. Det resulterte i et brudd i armen, med påfølgende operasjon, brudd i ribbein og en skikkelig vridning i det opererte kneet som resulterte i ny runde på krykker. Det vil si; én krykke, jeg har ikke arm til å bruke den andre …
Ribbeina hindrer god hvile og nattesøvn. Armen skal etter sigende bli bra i løpet av noen uker. Beinet må trenes opp på nytt. Samtidig er jeg nå nødt til å gå på jobb for fullt. Det er ikke mer igjen i min pott i trygdesystemet.
Om fem dager har jeg 26-årsjubileum i jobben min. I dag føles det ikke så veldig som en feiring. Jeg kjenner mer på å starte nedtelling til avvikling, til 62-årsdagen min. Det blir ei lang dimmelenke, men det går da én dag av gangen …
Favorittdatter ❤️
Margrete fyller 30 år i dag. Hipp hipp hurra, og gratulerer så masse 🎈
Lukas – ti år i familien!
For 10 år siden hentet vi hjem denne vesle sjarmøren. Siden har han inntatt både familien og hjertene våre ♡
Basing i snøen er like artig fortsatt, både hjemme og på hytta!
Det er stor stas uten snø også! Kaste pinne på stranda, for eksempel.
Litt kos foran peisen er hvertfall stas, spesielt hvis hele flokken er telt og gjort rede for ♡ 
25-årsjubileum
Jepp – jobber fortsatt i Uninett. Det er vel tvilsomt at det blir 25 år til, men jeg kan hvertfall feire mitt sølv-jubileum i dag ♡
Lukas 10 år
Skjønne, gode, snille Lukas vår fyller hele to år i dag! Det er bra sikkert at han er verdens beste kompis.
(Selv om folkene dine sier du må slanke deg, så vanker det nok en godbit i dag, skal du se 💙)
Slutt for lommeboka
Ingen har vel vært knyttet til én bestemt lommebok mer enn jeg har. Det vil si; bortsett fra Lukas da. Vi har begge digga den samme lommeboka. Jeg kjøpte denne i 1997, under 1000-årsjubileet til Trondheim. Den har symboler som ble laget til denne feiringen preget i skinnet og trykt på fôret.
Jeg har brukt lommeboka i 22 år. De siste (nesten) ti årene har det blitt et rituale i heimen at Lukas får passe på lommeboka når jeg kommer hjem om ettermiddagen. Han løper glad og lykkelig avgårde med den, er så forsiktig, at. Så finner jeg den igjen på mer eller mindre kjente steder etter en stund, putter den i veska og ritualet gjentar seg neste dag.
Men så – en dag ble ikke trofeet lagt til side. Lukas fant visst ut at skinn smaker noe. Eller kanskje han ønsket seg (meg) ny lommebok? I alle fall – tilværelsen som tidenes mest avholdte lommebok er definitivt over. Ikke så mye igjen å skryte av nå …
Jeg jakter selvsagt på en ny (brukt) av samme slag. Tro om noen har en slik liggende å slenge?