… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå er jeg endelig i gang med sjølproduksjon av ull! Det vil si; jeg har vasket den superfine ulla jeg fikk av Trine. Den fantastisk fine trøndersau-ulla har fått en grundig omgang med varmt såpevann, god skylling og lagt utover for å tørke. Nå venter storarbeid med karding, jeg håper å få starte på det til uka!
Jeg er nok en av de heldigste jeg vet om, for jeg har fått to sekker med fantastisk fin ull av Trine sine flotte trøndersauer. Se bare hva Nibio sier om ulla:
Den antatt siste besetningen med grå trøndersau, rasen med den “særs fine ulla”, ble i siste liten reddet ut av slakteribilen i Telemark i 1992. I dag er det nesten to tusen søyer av rasen som har sitt kjerneområde i Trøndelag, men som også finnes fra Rogaland i sør til Nordland i nord.
De snasne sauene var ikke særlig villige til å posere for meg, men her er de to ull-leverandørene, og deres frier:
Nå MÅ jeg lære meg å spinne! 
Jeg har fått oppfylt en mer enn femti år gammel drøm, nemlig å bli litt høyere. Nå gjelder dette riktignok bare venstre side av meg, og bare fire millimeter. Men alle monner drar! Mon tro om jeg trenger nytt pass?
Det er selvfølgelig kneoperasjonen som har fiksa dette for meg. Den delen som ble byttet ut var en deep dish liner – det vil si den plastdingsen som ikke vises på røntgenbildet, som ligger mellom stålkonstruksjonene. Den gamle lineren var 9 mm. Den nye er 13. Se så fint 🙂
Den komplette epikrisen inneholder en del mer og mindre spennende detaljer, så jeg er fortsatt spent på hvordan dette skal bli til slutt. Jeg har startet med systematisk trening nå, og så snart jeg får tatt stingene kan jeg utfordre bevegeligheten enda mer.
Og så må jeg fortelle at jeg fikk besøk av Trine & Torbjørn som hadde med denne nydelige kjempestore rosebusken. Tusen ♥lig takk, den er så flott der den står!
Trine kjøpte et aldeles nydelig garn i Dublin på turen vår i fjor. I vanlig frisk, overmodig stil annonserte jeg at jeg skulle strikke noe fint til henne av det. Men selv om garnet var dritlekkert, så var det også vanskelig – veldig tynt og veldig lettfloka. Jeg endte med å legge det dobbelt og fikk på et vis sammen pulsvanter til slutt.
De ble ganske fine på, selv om de så håpløse ut både underveis og etter trådfest. Håper de faller i smak og blir flittig brukt. Så får jeg finne på en eller annen grepa ting å strikke til neste gave.
Noen kan da og noen kan nå … Sånn er det hvert år med Vikanfestivalen. Denne gangen hadde vi knallflott vær, så festival i flere dager var helt okei.
Festival #1 fikk innvie ny spisegruppe på verandaen på Solfang. Her ble det også servert krabbe 🦀 – nydelig!
På festival #2 stod innvielse av bålpanne for tur. Suksess, og veldig trivelig!
Gratulerer så masse med dagen, Trine! Jeg håper jakka faller i smak, og at vi snart treffes for ny hygge, moro og trivsel ♥
Jeg har strikket denne i Rauma Finullgarn, ovenfra og ned. Oppskriften var gratis (!) adventstrikk fra Vanja Blix Langsrud til jula 2015.