… ble jeg operert i ryggen. Tenk at jeg skulle bli så bra. Å få fjernet halebeinet fem måneder senere ble prikken over i’en og jeg erklærer meg fortsatt kjempefrisk!
For to år siden
Tag: rygg
Rekordtidlig start
Adventstiden starter ikke før til helgen, og jeg har allerede pakket inn TO julegaver! Så tidlig tror jeg ikke jeg har startet noen gang før. Eller så er hukommelsen min gått ut på dato, det kan jo hende.
Det jeg allikevel husker best med dagen i dag er at jeg for akkurat ett år siden kom hjem fra sykehuset med fikset rygg. Det var greier det. Sånn sett er årets juleinnspurt en tanke annerledes. Og godt er det 🙂
Grønne (eller rosa) fingre
Det hadde jeg aldri trodd – at en avblomstret orkidé skulle knoppe seg og få nye blomster i min varetekt. Men se bare her:
Jeg fikk denne orkideen av gutta på jobben da de kom på sykebesøk etter ryggoperasjonen i november. Nå har jeg sagt fra om nyblomstringen sånn at de ikke trenger å komme med en ny etter neste operasjon. Da kan de heller ta med seg noe godteri. Eller en dings 😀
Tingenes tilstand
Kontrollen på sykehuset gikk fint, selv om jeg ikke er så bra som jeg skulle ønske. Det positive er at operasjonen har fungert som den skulle, og smertene i ryggen er nå bare sårhet og grosmerter.
Men så var det disse sitteproblemene da. De var egentlig ikke så forandret, og jeg er ganske frustrert og lei av å ha vondt. Doktor Rygg syntes også dette var bekymringsverdig, så han bestilte sporenstreks en time for meg til Doktor Halebein. Jeg fikk time allerede to dager etter, med nye røntgenbilder og en litt mer retningsbestemt undersøkelse av dette problemet. Jeg har ennå ikke hentet de nye røntgenbildene, får vise frem dem senere.
Men nå svever jeg nesten på skyer! Doktor Halebein kunne nemlig straks konstatere at halebeinet mitt er brukket, det er løst, til og med på to plasser. Og det neste han sa var at han skulle fikse det. Jeg skal bli helt bra!
Smerter i halebeinet heter koksygodyni på fint. Jeg fikk en kortisonsprøyte rett i det ene løse leddet først. Dette skal gi en langstids-smertestillende effekt. Dersom det etter hvert blir samme smerter som før, så er det et par lure triks til i ermet til denne doktoren. Og i verste/beste fall vil han operere bort den løse halen. Dette heter koksygektomi. Det er ifølge legen en grei operasjon. Kanskje omtrent som å fjerne en blindtarm som er laget av bein?
Det vil nok ta litt tid ennå, men hva er vel et par måneder eller et halvår nå, når jeg skal bli kvitt smertene? Jeg kunne gjort ganske mye for å slippe en dag med smerter, og nå skal dette bli mitt nye liv. Nå skal jeg klare å jobbe for fullt ettersom målet er i sikte. Jeg er helt euforisk! 😀
Godbit, takk!
Lukas gjør hva som helst for en godbit. Hvis godbiten skulle vise seg å være tørrfisk eller krumkake tror jeg han kunne slått stiften eller gjort en salto uten tilløp – så godt er det! Når vi roter oss ut i skogen og snøen får han løpe fritt (eller med sporline) så lenge jeg har godteri på lur i lomma, for da er han lynsnar til å lystre på innkalling. Jeg må være flinkere til å trene ham, innkalling bør virke uansett om jeg har noen belønning eller ikke.
Nå som jeg er flinkere til å gå har jeg planer om litt lengre turer de dagene jeg er hjemme. Både jeg og hunden har godt av det, ganske så sikkert. Jeg ser frem til møte med sykehusøvrigheta om en måneds tid, da får jeg vite hva jeg bør, skal, må og får gjøre for å trene opp rygg og desslike. Får satse på å ikke ramle på glatta de neste dagene også da.
Siste stikk
I dag er en slags merkedag. Jeg har tatt stingene – alle de 16 doble, det ble 32 lugg. Og den aller siste sprøyta med Klexane (som skal forhindre blodpropp). Jeg har ingen andre store planer enn å trene. Gå, gå og gå.
Sterke scener, gory details
Ikke så pent å se på kanskje, du er tilgitt om du ikke vil lese dette. Men her kommer i alle fall en beskrivelse av operasjonen min. Så får advent og jul og familiehygge og hund bli hovedfokus i dagene som kommer.
Jeg fikk ikke noen til å ta bilder under operasjonen, og det var vel ikke å vente heller. Men jeg fikk et bilde av operasjonssåret etter to dager, da bandasjen ble skiftet for første gang.
Ved hjemreise fikk jeg med masse papirer, også epikrise som beskriver hva som er gjort. Jeg snakket med en av legene som opererte og han kunne fortelle at operasjonen tok fire og en halv time. Det hørtes overraskende lenge ut, synes jeg. Men de hadde vel litt å holde på med mens jeg var der.
Glidningen min er nå skrudd på plass med fire skruer. Den laminektomien som var planlagt ble ikke utført, fordi det ble vurdert at nerverøttene hadde godt med plass etter at de andre tingene ble fikset. Derimot fant de tydelige artroser på fasettleddene mine. Der ble “taggene” fjernet og benmassen gjenbrukt til å lage nytt bein. I tillegg ble det tatt bein fra hofta mi for å ha nok beinmasse til å bygge opp de leddene som ble fjernet. Både disse og virvlene som er skrudd fast vil nå være uten bevegelighet, altså helt avstivet.
At det ble transplantert bein fra hofta visste jeg ikke før jeg reiste hjem, men det var en grei forklaring på de uforståelige smertene jeg hadde i hofta.
Skruene skal ikke fjernes, de vil være der resten av mitt liv. På skuddårsdagen neste år skal jeg til kontroll og ta nye røntgenbilder. Da har forhåpentligvis tilgroingen kommet så langt at jeg kan begynne å trene på orntli’ også. Neste uke skal jeg fjerne stingene. Jeg gleder meg til jeg kan klø meg uten å være redd for å røske ut noe!
Det eneste som hjelper mot hjemlengsel
… er å komme hjem! Nå er jeg installert i sofakroken, med tv og pc, piller og drikke. Jeg har til og med fått dusje, hvilken salighet! 🙂 Nå skal jeg kose meg med Lukas den nærmeste tiden, han skjønner ikke helt hvorfor vi ikke kan løpe ut og leke i snøen tror jeg…
Jeg antar jeg nå kvalifiserer for medlemskap i metall i kroppen-klubben. Sånn ser ryggen min ut heretter:
Stor fremgang
Bare en liten statusmelding; jeg har gått i dag. I rapportskjemaet for mobilisering står det: Hun har suttet på sengekanten. Jeg vil presisere at jeg ikke har gjort det, altså! Men jeg synes fremgangen er stor, jeg satser på at det fortsetter sånn.
Operasjon operasjon
.. vel overstått. Et døgn i morfinrus er overstått i alle fall. Jeg er så proppfull av væske at jeg nesten ikke greier å åpne øynene, så jeg tror jeg lukker dem en stund til. Så kommer jeg tilbake med rapport senere. Tusen takk alle sammen for lykkønskninger!
