Dette må ha vært tidenes beste pinse – én ekstra fridag med 17. mai på fredag og sol fra skyfri himmel i flere dager! Vi snudde nesa mot hytta så snart arbeidsdagen var unnagjort på torsdag og havnet midt i sommeren. Utrolig deilig. Vi har grillet, badet, kjørt båt, vært på fjelltur, vennebesøk og byturer. Det manglet i det hele tatt ingenting for å ha det som plommen i egget. Vi vendte hjemover tidlig i morges for å se til de stakkars plantene i drivhuset som har vært hjemme alene. Værmeldingen sier at varmen straks er over for denne gang, men nå har vi fått smaken på sommer og gleder oss bare enda mer til fortsettelsen. En bildeoppsummering får fortelle resten.
Lukas fikk et tøft skjerf som 17. mai-pynt17. mai-feiring med bløtkake og pavlova på verandaen på UtsiktenMor og alle gutta før avreise til Namsos og 17. mai-tog
På kvelden 17. mai kom Margrete og Mathias også på Solfang, det er en herlig følelse å ha alle ungene samlet 🙂 Og med skikkelig sommer var det ingen mangel på gjøremål for de unge.
Fredrik, Mathias og Sondre ut på toktBåtlivet er i gang… og badelivet! Margrete beroliger Lukas etter en dukkertGodværstur på fjellet – alle må skrive navnet sitt i boka i StyggdalenEn liten rast ved Svanavatnet etter den varme turen oppFredrik og Lukas bader i Svanavatnet, ikke veldig varmt …
Vel hjemme kunne jeg konstatere at det meste lever i drivhuset. Heggen er i full blomstring. Prestegårdsrosene har skudd og har overlevd trefellingen. Vinrankene har også masse skudd. Det er i det hele tatt skrekkelig mye grønt ute. Herlig!
Vi har gått en tur på fjellet, opp til Svanavatnet. Det var som alltid en trivelig tur, artig gjensyn med gamle minner.
Alle gutta mine på vei over myra mot Styggdalen
For tvillingene var det første tur helt frem til vannet, og da måtte det selvsagt bades.
Plask og lek – det var SÅÅ varmt…
Lukas storkoste seg på turen, han var til og med uti et myrhull (ufrivillig, tror jeg) der han måtte svømme i land. Det ser ut til at han blir mer og mer badehund i godt vær. Nå er ikke værmeldingene fremover veldig lyse, så vi får ta med det vi får!
Lukas og jeg har vært på fjellet sammen med pappa. Skjønt – fjell og fjell; kaller man det dét når høyden er bare rundt 150 meter over havet? Det har i alle fall alltid vært fjellet for meg, her i barndommens rike. Oppfarten er ganske brå, opp Stiet[1] .
Ganske så bratt stigning, Lukas leder anLukas har funnet paradiset i lyngen, se utsikten med Hoøya midt på!En liten godbit-pause ved dammen
Turen går gjennom Styggdalen (en ufortjent navngiving, spør du meg) der vi kan skrive navnet vårt i en bok – alltid stas.
Ikke våre navn som går igjen oftest, men…
Deretter er det bare å traske nedover myrterrenget mot Svanavatnet der farmor og farfar hadde hytte. Det var vel oldemor og oldefar som en gang bygde hytta, men dem kjente jeg dessverre aldri. Men hytta på fjellet besøkte vi ofte i min barndom.
Så vakkert var vannet da vi kom opp
Hytta er forlengst tapt for vår bruk, men den er pusset opp og tatt vare på til en viss grad, selv om mye er sørgelig forfalt. Den står ganske unikt til helt i vannkanten. Men bekken som en gang sildret under hytta mellom pilarene er ledet bort nå. Det var vel det nærmeste man kom rennende vann der oppe i hine, hårde dager. Jeg husker køyesenga på kjøkkenet der jeg våknet av at mamma stekte egg og bacon om morgenen – fantastisk minne med lukt!
Slik ser hytta ut nå – ikke lenger tjærebrunt tømmer, men rødt villmarkspanel og en moderne tramStallen der hesten ble rygget inn etter dagen i tømmerskogen – og utedo i to generasjoner
Lukas og jeg hadde en flott tur sammen med pappa. Solen skinte mesteparten av turen og Lukas fikk løpe i flere timer. Kanskje han er litt mer fornøyd med mamman sin og ferien nå. På hjemveien fant han et jorde der det har vært kubeite – gjett om det ble en grundig dusj etter hjemkomst!
Hvem har vel hørt om et sti? Vel, denne stien heter faktisk Stiet. Og om det har noe med kjønn å gjøre eller ikke – sånn er det og sånn blir det. Akkurat som Bestemor. Det er noe annet enn bestemor, faktisk. Bestemor med stor B er pappas bestemor, min oldemor, men hun het alltid Bestemor og alle visste (og vet) hvem vi mener når vi sier Bestemor. Det er litt vanskeligere å høre forskjell på Bestemor og bestemor enn på Stiet og stien. Men vi vet hva vi mener her på Vikan.
