En liten tragedie på verandaen. Det sa pang på vinduet, og dermed var det slutt for denne lille fuglen. Lukas var ganske forundret over at den ikke prøvde å stikke av da han gikk bort til den…

… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg har fått en bursdagsgave på forskudd fra svigermor – en nydelig blomstervase fra Hadeland signert Finn Schjøll. Den måtte jeg sporenstreks fylle med blomster, selvsagt. Den ble virkelig flott på spisebordet. Siden det har vært en ny gråværsperiode passet det ypperlig med litt glade farger inne. Og siden jeg tjuvstarter litt på sommerferien nå, så kan jeg også ønske god ferie til deg @-}–

Fjortiser over hele verden bruker telefonen sin til alt. Jeg er omtrent halvt hundre, og blogger nå for første gang fra mobil. Er så vanskelig, sjø.

Må teste å legge inn bilde også – Lukas såklart, som lurer på hvor det ble av tørrfisken.
Men altså; gratulerer til meg og velkommen inn i teknikkens verden, liksom.
Det er ingen grenser for hva barn og ungdommer kan utrette, hvis de bare får komme til og prøve seg. Selvfølgelig kan fireåringer snekre fuglekasser.


Salig Konfucius (eller Kon Fu-tze som jeg lærte på barneskolen at han het) har visstnok sagt mye og det finnes sikkert mange meninger om ham. Men én ting jeg tror han har veldig rett i er dette sitatet:
Det jeg hører glemmer jeg. Det jeg leser husker jeg. Det jeg gjør lærer jeg.
Det sier seg nesten selv at ingen lærer å spille piano uten å ta på tangentene. Eller å strikke, sykle eller snekre uten å prøve.

Dette er et mimreinnlegg – jeg kommer noen ganger over historier og bilder fra tiden før blogg og synes noen av dem er for gode til å gjemmes bort. Tenåringene har vært små og selv om de ennå er bare tenåringer har de gjort mye. Jeg kommer nok til å mimre mer når jeg finner slike småperler 🙂
Det vil liksom ingen ende ta, dette med trær som vokser nesten til himmels. Nå har vi tatt bort noen trær som stod langs veien, for de grodde i grunnen litt mye over naboens parkeringsplass. Men jeg kan ikke akkurat si at jeg synes det monnet så veldig.

Men vi er nødt å ta litt i gangen, ikke minst fordi vi må bli kvitt kvisten etter hvert. Det ble mye bæring og sleping etter bare disse få trærne. Vi må tenke ut noe lurt.

Litt slitsomt er det med sånt arbeid, men det hadde vært enklere om vi hadde noe sted å gjøre av hageavfallet. Nå ender vi sikkert opp med å kjøre tur etter tur etter tur til mottaket på Heimdal. Uff…
På Sankthansaften tennes det bål på Stokkhaugen. Folk legger fra seg kvist og kvast og annet passende brennbart materiale i svære dunger i løpet av året, og så blir det skikkelig Jonsokbål av det. I år var været ganske fint med mye sol, men det blåste en del. Det ble tent bål likevel – litt risky etter vår smak – men vi får tro noen hadde full kontroll. På kveldsturen med Lukas passerte vi det lille bålet, det er nemlig to. Ved det store var folk samlet til grilling og is-spising.

Og så skal det vel gå mot mørkere tider igjen…