God sommerferie

Jeg har fått en bursdagsgave på forskudd fra svigermor – en nydelig blomstervase fra Hadeland signert Finn Schjøll. Den måtte jeg sporenstreks fylle med blomster, selvsagt. Den ble virkelig flott på spisebordet. Siden det har vært en ny gråværsperiode passet det ypperlig med litt glade farger inne. Og siden jeg tjuvstarter litt på sommerferien nå, så kan jeg også ønske god ferie til deg  @-}–

Vakre blomster i vakker vase – tusen takk for gaven!

Jeg er vel ikke treg…

Fjortiser over hele verden bruker telefonen sin til alt. Jeg er omtrent halvt hundre, og blogger nå for første gang fra mobil. Er så vanskelig, sjø.

image

Må teste å legge inn bilde også – Lukas såklart, som lurer på hvor det ble av tørrfisken.

Men altså; gratulerer til meg og velkommen inn i teknikkens verden, liksom.

Slipp ungene frem

Det er ingen grenser for hva barn og ungdommer kan utrette, hvis de bare får komme til og prøve seg. Selvfølgelig kan fireåringer snekre fuglekasser.

Bestefar instruerer i snekring
Her snekres det ivrig

Salig Konfucius (eller Kon Fu-tze som jeg lærte på barneskolen at han het) har visstnok sagt mye og det finnes sikkert mange meninger om ham. Men én ting jeg tror han har veldig rett i er dette sitatet:

Det jeg hører glemmer jeg. Det jeg leser husker jeg. Det jeg gjør lærer jeg.

Det sier seg nesten selv at ingen lærer å spille piano uten å ta på tangentene. Eller å strikke, sykle eller snekre uten å prøve.

Ble ikke dette et bra resultat, vel?

Dette er et mimreinnlegg – jeg kommer noen ganger over historier og bilder fra tiden før blogg og synes noen av dem er for gode til å gjemmes bort. Tenåringene har vært små og selv om de ennå er bare tenåringer har de gjort mye. Jeg kommer nok til å mimre mer når jeg finner slike småperler 🙂

Trær meg her og trær meg der

Det vil liksom ingen ende ta, dette med trær som vokser nesten til himmels. Nå har vi tatt bort noen trær som stod langs veien, for de grodde i grunnen litt mye over naboens parkeringsplass. Men jeg kan ikke akkurat si at jeg synes det monnet så veldig.

Fortsatt ruvende trær langs veien, nesten ikke synlig at noen er borte

Men vi er nødt å ta litt i gangen, ikke minst fordi vi må bli kvitt kvisten etter hvert. Det ble mye bæring og sleping etter bare disse få trærne. Vi må tenke ut noe lurt.

Dette ble liggende igjen etter at vi ikke orket å bære vekk mer

Litt slitsomt er det med sånt arbeid, men det hadde vært enklere om vi hadde noe sted å gjøre av hageavfallet. Nå ender vi sikkert opp med å kjøre tur etter tur etter tur til mottaket på Heimdal. Uff…

Jonsok på haugen

På Sankthansaften tennes det bål på Stokkhaugen. Folk legger fra seg kvist og kvast og annet passende brennbart materiale i svære dunger i løpet av året, og så blir det skikkelig Jonsokbål av det. I år var været ganske fint med mye sol, men det blåste en del. Det ble tent bål likevel – litt risky etter vår smak – men vi får tro noen hadde full kontroll. På kveldsturen med Lukas passerte vi det lille bålet, det er nemlig to. Ved det store var folk samlet til grilling og is-spising.

Det lille bålet – Universitetet i bakgrunnen og Tyholttårnet i bakgrunnen av det igjen

Og så skal det vel gå mot mørkere tider igjen…

Tørrfisk er best

Tørrfisk er bare det beste i hele verden, synes Lukas. Han gjør hva som helst hvis det er utsikter til en slik godbit.

Pappa serverer tørrfisk som krever litt kjevemuskler