… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg mener fortsatt jeg har den fineste lille bilen! Med fire (fem) dører og knæsj rødfarge (ja det er viktig!) kunne jeg foreløpig ikke tenke meg å bytte.
Men jammen finnes det mange sjarmerende småbiler å velge blant.
Jeg ser mange blant disse som jeg ikke kunne tenke meg, og et par som hadde vært okei alternativer til min egen tyttebæra.
Kanskje må det bli el-bil ved neste korsvei? Uansett tror jeg det blir lenge til. For jeg er SÅ fornøyd med min lille røde.
Jeg tenker at vi er heldige som får lov å stemme og være en del av et godt demokrati. Tenk, nå har våre yngste også deltatt i valget for første gang. En god følelse! Godt valg, Norge! 🇳🇴
På Stokkhaugen har vi vår egen boulevard under lindetrærne. En fin liten allé som en gang gikk opp til gamle Øvre Stokkan gård. Om sommeren lukter det aldeles nydelig av disse trærne, og humlene surrer ivrig oppe i trekronene.
Hvert år dukker det opp diskusjoner om å felle slike trær fordi de “tar livet av humler”. Det var deilig å finne et vettugt innlegg fra en oppegående fagmann – Jan Wesenberg er biolog og botaniker og har kommentert slik:
Igjen dukker historier som dette opp i pressen. Humledød under lindetrær. For meg er dette absolutt nonsens.
– For det første: lind er et insektpollinert tre. Hva er poenget for et tre å forgifte sine viktigste pollinatorer? Enhver seleksjon må jo føre til at trærne med den beste og mest ufarlige nektaren vinner i konkurransen om humlene.
– For det andre: fokuset på parklind er meningsløst. Parklind er en hybrid mellom vanlig lind og storlind, og kan umulig produsere noen stoffer som ikke foreldreartene også inneholder. Parklinda har genene til vanlig lind og storlind.
– For det tredje: Humlene lever ikke evig. I løpet av sesongen produserer humledronningene stadig nye arbeidshumler, som jobber og jobber til de blir gamle og stuper på sin post. De har ingen pensjonsalder. Det dør humler hele tida. Gå så til et lindetre og se og hør hvor mange tusen humler som summer i treet. Lind er en av de aller største og mest effektive humlemagnetene. Når så en stor del av humlepopulasjonene oppholder seg en stor del av tida i lindetrærne, vil jo en stor del av den naturlige avgangen skje mens de er i et lindetre. Det må med nødvendighet regne døde humler ned fra lindetrærne.
– Og for det fjerde: på bakken under et tre, spesielt et tre langs en gangvei eller i en park, er døde humler lette å oppdage, mye lettere enn innimellom kløver spredt over en hel eng eller røsslyng spredt i en hel furuskog.
Lind som humledreper har alle kjennetegn på en biologisk umulig, metafysisk urban myte!
Og jeg håper han har rett, at trærne får stå og at det fortsatt summer hundrevis av humler i våre lindetrær også neste sommer.
Ja, så sannelig. Fotball-EM nå igjen. Som vanlig kjøres det knallhard tippekonkurranse på jobb, og som vanlig har jeg slått meg med – man har da overlevelsesinstinkt. Jeg har i tillegg meldt meg på Mesterskapstrikk på Facebook, så det blir liksom en grunn til å holde et øye med fotballkampene den neste måneden.
Nå skal det også nevnes – i all beskjedenhet – at jeg gikk hen og vant hele tippekonkurransen for fire år siden, sist det var EM. Jeg har kanskje ikke helt trua i år, men jeg skal i alle fall komme i mål med strikkeprosjektet. Og overleve 51 fotballkamper på TV ⚽️
Den svenske kunstneren og bloggeren Pia, Queen of Kammebornia, har skrevet et veldig bra stykke om prisen på et par vanter. Hun har virkelig satt ord på det jeg har tenkt lenge; hvorfor er vi strikkere så håpløse til å selge ting, og til en korrekt pris? Akkurat som hun skriver, så tenker jeg også at jeg nødig selger det jeg strikker. Dersom det skulle være betaling for arbeidet, så vil neppe jeg som mottar penger være særlig fornøyd med det som oftest ender i et kompromiss mellom en ellevill stykkpris for votter, eller en genser, og den prisen man for skams skyld syns man må betale.
Og for å gjenta meg selv (og bloggeren); jeg gir veldig gjerne bort gaver, jeg strikker minst like mye til andre som til meg selv. Jeg håper selvfølgelig de som mottar noe fra meg setter pris på det og verdsetter den jobben som faktisk ligger bak. Jeg vil også naturligvis at plagget brukes, ingenting ville gledet meg mer enn om noen kom tilbake med en oppbrukt genser og sa “denne har jeg brukt så mye at den er helt utslitt, kan du strikke en ny til meg?“.
Jeg håper dette forklarer litt hvorfor jeg ikke setter en pris på håndarbeidene mine. Er du snill og grei, og kanskje har bursdag eller noe, så kan jeg jo finne på å strikke noe til deg helt av egen vilje. Men jeg er vrien på bestillinger.
Sånn er det bare, sorry!
I dag har jeg vært på kurs og lært en hel masse om tinnitus. Det viktigste jeg lærte tror jeg må være å innse at lyden inni hodet mitt trolig aldri vil forsvinne. Så det har jeg innsett … Å akseptere det og komme frem til en avtale og forståelse med min tinnitus vil antagelig ta litt mer tid. Men jeg er i alle fall i systemet, jeg får hjelp og jeg skal prøve alle remedier som foreslås!
Ikke for å bagatellisere folks plager med allergier og sånt, spesielt på denne årstiden med ivrig pollenspredning til besvær for mange. Men jeg sliter litt med den guttegjengen jeg deler hus & heim med. Og det er ikke bare på våren … det foregår stort sett hele året. Mine kjære lider nemlig av skohylleallergi. Det går faktisk mest utover meg, plagene ser ikke ut til å påvirke allergikerne i nevneverdig grad …
Et fryktelig jordskjelv har rammet Nepal, med flere store etterskjelv. Tusenvis har mistet livet, titusener er skadet og store områder er fullstendig ødelagt. Det er klart vi mobiliserer og forsøker å gi en håndsrekning!
Denne mannen fikk hjelp og overlevde. Bildet er lånt fra NRK.
Send en SMS og gi noen kroner via en av disse eller let opp informasjon om andre måter å bidra på:
Alle monner drar!
Det er litt snedig med Svalbard, på mange måter fremstår hele øyriket som nokså svart-hvitt. Det er kanskje derfor jeg blir så innmari fascinert av for eksempel solnedgangene. Før hjemreise fra Longyearbyen i går hadde vi noen timer å slå ihjel. Nede i strandkanten er det bygd ei hytte av søppel. Den er fargerik og spesiell, en spasertur dit var absolutt verdt gå-innsatsen!
En skikkelig fargeklatt med masse humor, fantasi og kunstnerisk frihet! Og en grundig dokumentasjon av forsøplingen i området. Det er årlige aksjoner for å rydde og fjerne sånt søppel, og denne hytta er resultatet av en sånn aksjon. Årlige ryddejobber er antagelig ikke nok. Hadde jeg vært sysselmanndame så skulle strendene vært søppelfrie!
Til og med bålplass er det laget foran hytta, og noen har vært så rause å legge igjen ved der også. Knallfint!
Og som enhver hytte med respekt for seg selv; hyttebok med plass til hilsener fra alle besøkende! Det var mange ytringer der med ønske om å bevare byggverket.
Dørmatte vevd av gamle fiskegarn og en festlig uro av gamle sko! Flire mæ skakk 😀
Jeg er riktignok lett å imponere, men dette var virkelig knallbra! Tenk for et herlig sted å rusle til, ta med barnehagen på tur eller bare se at søpla ikke ligger strødd i fjærasteinene. Inspirasjon til å plukke unna det som ligger på feil sted dette vel? Jeg synes hytta var et glimrende tiltak! Sørgelig å lese da at hytta skal rives … Flaks at jeg fikk besøke den i går, allerede i dag kommer kunstneren til Longyearbyen for å starte demonteringen.
Jeg har vel nevnt tidligere at jeg har nådd en slags metning når det gjelder Marius-strikk, ikke minst fordi det brukes så alt for mye på alt mulig (mobildeksler, kopper, potteskjulere og til og med rundt trestammer og sykler) som ikke har noe med strikking av nyttige plagg å gjøre (etter min mening, da). Strikk til dyr har jeg også vært litt tilbakeholden med å bejuble, mest fordi det som oftest er unødvendig. Hederlige unntak er selvsagt dekken til hunder som ikke har pels for forholdene her i nord, eller til pingvinene som utsettes for våre forferdelige oljesøl og forurensing. Men så er det altså noen som strikker aldeles bedårende små gensere og setter på de mest nusselige av vårens skapninger – lammene. Jeg ble litt sjarmert, må jeg tilstå. Selv om lam strengt tatt kanskje ikke trenger ullgenser. Halloo? Lam? Ull?
