Category: meninger

Ren, norsk ull, miljĂž og vask

SÄ langt det lar seg gjÞre bruker jeg bare ren ull nÄr jeg strikker. Ren, norsk ull aller helst. Superwash-garn har jeg helt sluttet Ä kjÞpe, men jeg mÄ innrÞmme at det ramler inn noen gode ullkvaliteter som ikke nÞdvendigvis er fra gamlelandet innimellom. (Ikke i Är da, i hele 2020 skal jeg bare bruke opp lagergarn, det har jeg jo lovet!)


Superwash er en kjemisk behandling, hvor en tynn plasthinne blir lagt utenpÄ ullfiberen, sÄnn at skjellstrukturen glattes ut og fiberen ikke filter eller toves. Dette hÞres jo  tilforlatelig positivt ut, men er det egentlig det?

Gjennom omfattende kjemiske prosesser brytes fibrene i garnet ned og fÄr en tynn plastaktig overflate. Dermed avgir sÄnt garn mikroplast, det minner om microfleece. Det er sÄ lite av den at produsentene fortsatt fÄr lov til Ä kalle garnet 100 prosent ull, men superwash reduserer flere av ullfiberens naturlige egenskaper, som jo er det aller beste med naturlig ull.

Visste du at ull fra naturens side har lukthemmende egenskaper? En akrylgenser vil ta til seg lukt mye raskere enn en ullgenser. Ull behÞver derfor ikke vaskes sÄ ofte, og du sparer miljÞet for den belastningen hyppig vask gir. Jeg bruker Ä si at ull kan vaskes dersom den har fÄtt flekker. Brukslukt kan du lett lufte vekk, heng plagget ute en dag eller sÄ, sÄ skal du se!

Superwash gjÞr at ullfiberen ikke renser seg selv i like stor grad. Fordi fiberen blir glattere vil plaggene raskere miste fasongen, blir stÞrre, eller siger. Krusen i naturlig ullfiber gjÞr at plaggene holder fasongen godt, og kan vare i generasjoner. Se bare pÄ dette bildet der (minst) tre generasjoner i familien min bruker den samme genseren:


Superwash dukket opp i en tid da vaskemaskinene ikke hadde ullprogram, og hÄndvask var eneste alternativ. NÄ har de aller fleste vaskemaskiner gode ullprogram, som til og med er mer skÄnsomme mot plaggene enn hÄndvask. Dermed skulle superwash vÊre ganske sÄ unÞdvendig.

Fortsatt spinnes norsk ull til kardegarn slik det tradisjonelt ble gjort i Norge. Superwashbehandlet garn lages av kamgarn der fibrene blir kjemmet, slik at de ligger i samme retning. Det er ogsÄ lange tradisjoner for bruk av kamgarnstekstiler i Norge, men da primÊrt i vevde stoffer, mens strikketradisjonen har vÊrt dominert av kardegarn av ull.

I garnmarkedet er det en kjent sak at merking kan vÊre misvisende eller villedende. Dette gjelder ogsÄ merkingen av superwashgarn. Ting du bruker lang tid pÄ Ä lage fortjener Ä vare lenge. Hvis du bruker norsk ullgarn vet du at garnet ditt ikke er superwashbehandlet.


Mange tror  at ull ikke kan kokes, fordi plaggene angivelig krymper. I fÞlge forskere stemmer ikke dette. For Ä krympe eller tove ull mÄ ullen utsettes for bevegelse i en eller annen form. SÄ lenge ullplagg ligger stille vil ikke temperatur ha noen effekt. Dette er testet med forsÞk, sÄ disse forskerne vet nok hva de snakker om.

Men; hvis du hadde Ăžkt temperaturen utover ullprogram, og kombinert med hurtig sentrifuge, ville krymping, eller eventuelt toving, lett vĂŠrt rett rundt hjĂžrnet
 NĂ„ er det ikke sĂ„nn at ull ikke tĂ„ler sentrifuge. Dette ble ogsĂ„ undersĂžkt ved forsĂžk med  tre hastigheter, 400, 900 og 1400 omdreininger i minuttet. Resultatene viste at verken superwash-behandlet ullundertĂžy eller spesiallagde testlapper av ubehandlet ull, krympet mer nĂ„r antall omdreininger Ăžkte. Ull tĂ„ler altsĂ„ vaskemaskinens sentrifuge helt fint. Og; hĂžyere fart pĂ„ sentrifugen vil gjĂžre at klĂŠrne tĂžrker raskere, og det er jo fint nĂ„ i vinterhalvĂ„ret.

Hva er vi villige til Ă„ gjĂžre?


Vi mÄ redde kloden. Det er ingen tvil om at vi er pÄ ville veier. Tenk at ungdommene ser ut til Ä forstÄ dette bedre enn oss gÊmliser. Jeg er utrolig imponert over denne jenta og hennes klare tale, engasjement, mot og uselviskhet.

Dette innlegget pĂ„ Facebook svarer pĂ„ mye av kritikken Greta Thunberg mĂžter. Nei, hun styres ikke av foreldrene sine. Nei, hun gjĂžr ikke dette for penger. Nei, hun bruker ikke klimasaken for Ă„ skulke skolen. Les hele, les hva hun selv sier – hun er reflektert og dyktig.

Ønsket om makt, penger, religion og krig legger fÞringer for politikken i alle verdens land uten at det finnes enighet og styringsmulighet for Ä bevare det viktigste vi har; en fremtid med liv pÄ  den eneste planeten vi har Ä bo pÄ! Greta fÄr frem budskapet. LÞsningen finnes allerede, vi mÄ bare handle. Enkelt og greit. SÄ hva er vi villige til Ä gjÞre, hva klarer hver enkelt av oss Ä ofre for at det skal finnes en fremtid for barna vÄre?

Se gjerne denne TED-talken:

Bilprat (bilprat???)

Jeg mener fortsatt jeg har den fineste lille bilen! Med fire (fem) dĂžrer og knĂŠsj rĂždfarge (ja det er viktig!) kunne jeg forelĂžpig ikke tenke meg Ă„ bytte.

Men jammen finnes det mange sjarmerende smÄbiler Ä velge blant.

Jeg ser mange blant disse som jeg ikke kunne tenke meg, og et par som hadde vĂŠrt okei alternativer til min egen tyttebĂŠra.

Kanskje mĂ„ det bli el-bil ved neste korsvei? Uansett tror jeg det blir lenge til. For jeg er SÅ fornĂžyd med min lille rĂžde.

Unter den Linden

PÄ Stokkhaugen har vi vÄr egen boulevard under lindetrÊrne. En fin liten allé som en gang gikk opp til gamle Øvre Stokkan gÄrd. Om sommeren lukter det aldeles nydelig av disse trÊrne, og humlene surrer ivrig oppe i trekronene.

Hvert Ă„r dukker det opp diskusjoner om Ă„ felle slike trĂŠr fordi de “tar livet av humler”. Det var deilig Ă„ finne et vettugt innlegg fra en oppegĂ„ende fagmann – Jan Wesenberg er biolog og botaniker og har kommentert slik:

Igjen dukker historier som dette opp i pressen. HumledĂžd under lindetrĂŠr. For meg er dette absolutt nonsens.
– For det fĂžrste: lind er et insektpollinert tre. Hva er poenget for et tre Ă„ forgifte sine viktigste pollinatorer? Enhver seleksjon mĂ„ jo fĂžre til at trĂŠrne med den beste og mest ufarlige nektaren vinner i konkurransen om humlene.
– For det andre: fokuset pĂ„ parklind er meningslĂžst. Parklind er en hybrid mellom vanlig lind og storlind, og kan umulig produsere noen stoffer som ikke foreldreartene ogsĂ„ inneholder. Parklinda har genene til vanlig lind og storlind.
– For det tredje: Humlene lever ikke evig. I lĂžpet av sesongen produserer humledronningene stadig nye arbeidshumler, som jobber og jobber til de blir gamle og stuper pĂ„ sin post. De har ingen pensjonsalder. Det dĂžr humler hele tida. GĂ„ sĂ„ til et lindetre og se og hĂžr hvor mange tusen humler som summer i treet. Lind er en av de aller stĂžrste og mest effektive humlemagnetene. NĂ„r sĂ„ en stor del av humlepopulasjonene oppholder seg en stor del av tida i lindetrĂŠrne, vil jo en stor del av den naturlige avgangen skje mens de er i et lindetre. Det mĂ„ med nĂždvendighet regne dĂžde humler ned fra lindetrĂŠrne.
– Og for det fjerde: pĂ„ bakken under et tre, spesielt et tre langs en gangvei eller i en park, er dĂžde humler lette Ă„ oppdage, mye lettere enn innimellom klĂžver spredt over en hel eng eller rĂžsslyng spredt i en hel furuskog.
Lind som humledreper har alle kjennetegn pÄ en biologisk umulig, metafysisk urban myte!

Og jeg hÄper han har rett, at trÊrne fÄr stÄ og at det fortsatt summer hundrevis av humler i vÄre lindetrÊr ogsÄ neste sommer.

Foto: Tor Bollingmo, lÄnt fra humleskolen.no

Fotball FTW!

Ja, sĂ„ sannelig. Fotball-EM nĂ„ igjen. Som vanlig kjĂžres det knallhard tippekonkurranse pĂ„ jobb, og som vanlig har jeg slĂ„tt meg med – man har da overlevelsesinstinkt. Jeg har i tillegg meldt meg pĂ„ Mesterskapstrikk pĂ„ Facebook, sĂ„ det blir liksom en grunn til Ă„ holde et Ăžye med fotballkampene den neste mĂ„neden.

fotball-vinner
Bilde lÄnt fra VG

NĂ„ skal det ogsĂ„ nevnes – i all beskjedenhet – at jeg gikk hen og vant hele tippekonkurransen for fire Ă„r siden, sist det var EM. Jeg har kanskje ikke helt trua i Ă„r, men jeg skal i alle fall komme i mĂ„l med strikkeprosjektet. Og overleve 51 fotballkamper pĂ„ TV ⚜

Prisen pÄ strikketÞy

Den svenske kunstneren og bloggeren Pia, Queen of Kammebornia, har skrevet et veldig bra stykke om prisen pÄ et par vanter. Hun har virkelig satt ord pÄ det jeg har tenkt lenge; hvorfor er vi strikkere sÄ hÄplÞse til Ä selge ting, og til en korrekt pris? Akkurat som hun skriver, sÄ tenker jeg ogsÄ at jeg nÞdig selger det jeg strikker. Dersom det skulle vÊre betaling for arbeidet, sÄ vil neppe jeg som mottar penger vÊre sÊrlig fornÞyd med det som oftest ender i et kompromiss mellom en ellevill stykkpris for votter, eller en genser, og den prisen man for skams skyld syns man mÄ betale.
prisetOg for Ă„ gjenta meg selv (og bloggeren); jeg gir veldig gjerne bort gaver, jeg strikker minst like mye til andre som til meg selv. Jeg hĂ„per selvfĂžlgelig de som mottar noe fra meg setter pris pĂ„ det og verdsetter den jobben som faktisk ligger bak. Jeg vil ogsĂ„ naturligvis at plagget brukes, ingenting ville gledet meg mer enn om noen kom tilbake med en oppbrukt genser og sa “denne har jeg brukt sĂ„ mye at den er helt utslitt, kan du strikke en ny til meg?“.


Men altsĂ„; hvis du spĂžr meg om jeg vil strikke noe for deg og “hvor mye skal du ha” sĂ„ vil sannsynligvis svaret vĂŠre nei – “jeg har ikke tid”, eller en annen dĂ„rlig unnskyldning. For jeg har problemer med Ă„ forklare deg at du virkelig ikke Ăžnsker Ă„ betale det dette koster. Den svenske damen har regnet ut prisen til et par votter til 15 000 kroner (17 010 hvis de strikkes av en mann!). Hva om jeg reduserer timeprisen til bare 100 kroner, ville du da betalt 2 000 (eks. mva) for vottene?
Koselig strikketid
Det har hendt at jeg har fullfÞrt en genser pÄ under en uke, da har jeg gjerne hatt strikketid en hel helg i den perioden. Jeg vil uansett anslÄ arbeidstiden for et sÄnt rÊserprosjekt til Ä vÊre minst 50 timer. Er det verdt 100 kroner timen? Litt mer? Hva er en genser verdt?
dag2-strikke-ombordJeg hÄper dette forklarer litt hvorfor jeg ikke setter en pris pÄ hÄndarbeidene mine. Er du snill og grei, og kanskje har bursdag eller noe, sÄ kan jeg jo finne pÄ Ä strikke noe til deg helt av egen vilje. Men jeg er vrien pÄ bestillinger.

SĂ„nn er det bare, sorry!
hilsen-grete

 

Livet med tinnitus

I dag har jeg vĂŠrt pĂ„ kurs og lĂŠrt en hel masse om tinnitus. Det viktigste jeg lĂŠrte tror jeg mĂ„ vĂŠre Ă„ innse at lyden inni hodet mitt trolig aldri vil forsvinne. SĂ„ det har jeg innsett 
 Å akseptere det og komme frem til en avtale og forstĂ„else med min tinnitus vil antagelig ta litt mer tid. Men jeg er i alle fall i systemet, jeg fĂ„r hjelp og jeg skal prĂžve alle remedier som foreslĂ„s!
tinnitus

Om vÄr og allergi

Ikke for Ä bagatellisere folks plager med allergier og sÄnt, spesielt pÄ denne Ärstiden med ivrig pollenspredning til besvÊr for mange. Men jeg sliter litt med den guttegjengen jeg deler hus & heim med. Og det er ikke bare pÄ vÄren 
 det foregÄr stort sett hele Äret. Mine kjÊre lider nemlig av skohylleallergi. Det gÄr faktisk mest utover meg, plagene ser ikke ut til Ä pÄvirke allergikerne i nevneverdig grad 

skohylleallergi

Katastrofen har rammet

Et fryktelig jordskjelv har rammet Nepal, med flere store etterskjelv. Tusenvis har mistet livet, titusener er skadet og store omrÄder er fullstendig Þdelagt. Det er klart vi mobiliserer og forsÞker Ä gi en hÄndsrekning!
jordskjelv-nepalDenne mannen fikk hjelp og overlevde. Bildet er lÄnt fra NRK.

Send en SMS og gi noen kroner via en av disse eller let opp informasjon om andre mÄter Ä bidra pÄ:

  • NØD til 2160 (SOS Barnebyer) 200 kroner
  • BARN til 2434 (Plan) 200 kroner
  • NEPAL 2272 (RĂžde Kors) 250 kroner

Alle monner drar!