Shhh, ikke si det til noen …🤫

… men nå tar vi en uke ferie, kjæresten og jeg! Fri fra jobb og stress og klokkeslett.


Om vi skal reise bort? Neida, vi har hvertfall ikke lagt noen planer om det. Vi skal sove når vi vil, spise når vi vil, gå tur med hunden når vi vil. Og kanskje vi skal gjøre litt av det som vi aldri rekker – jeg kan for eksempel sy litt, Olav kanskje snekre litt…? Det skal bli aldeles nydelig å skru av alle tidstyver og puste ut i ni hele dager!

Fuglelivet

Hva man lærer …! Jeg har igrunnen aldri sett særlig forskjell på fugler. Spurv er spurv, liksom. Og så var jeg brennsikker på at fuglebrettene var fulle av gråspurv, den vesle, svært vanlige fuglen som er over alt. Og så viser det seg da, alle disse gråspurvene er slett ikke gråspurv, men pilfink. Som riktignok er en spurvefugl, men som har kjennetegn gråspurven mangler. For eksempel den svarte flekken på kinnet og det sjokoladebrune hodet. Dermed har jeg altså observert to ulike finker på verandaen, grønnfinken og pilfinken. Ikke verst for en som bare kunne dompap og kjøttmeis fra før.

Love is in the air

Det er alvor når hunden blir amorøs! Så alvorlig at vi fikk bekymringsmelding fra naboene, som trodde det var noe storgæli på gang. Med uling og skriking, løping og klynking var det bare å ta turen hjem midt i arbeidstida og sjekke hva som sto på. Og så viser det seg altså (nok en gang) at dette skyldes løpetid hos ei nabotispe. Greit å komme seg ut på en litt lang tur bort fra all godlukta, så vi ikke risikerer at hunden dåner sånn som en annen nabohannhund…

Crazy mye snø


Selv om manns minne ofte er ganske kort, og jeg ikke er den som husker best, så har det virkelig kommet ganske tullete masse snø den siste måneden. Joa, jeg kan huske at det har vært mer. Men kanskje ikke like mye på så kort tid. I januar snødde det omtrent sammenhengende en hel uke, deretter ble det kaldt så all snøen ble liggende. Og nå har det altså snødd noen dager igjen. Jeg må skynde meg å dokumentere det nå, for nå har det begynt å regne ⛄️

Skikkelig kø på alle matstasjonene, så artig å se!

Frosthjerte


Denne nydelige genseren (kofta) dukket opp i ukebladet Hjemmet sist i januar. Jeg falt pladask (som vanlig) og startet straks jakten på det oppgitte garnet, som var ukjent for meg. Jeg fant en nettbutikk – Garntopia – som hadde Isager-garn på lager, og bestilte det samme fredag som bladet kom ut. Og utrolig nok var garnet i hus allerede på mandag – det kaller jeg kjapp service! 💙

En nydelig bukett garn i ull, alpakka og mohair-silke

Garnet kom i hesper, så det var en ganske utålmodig strikker (altså jeg) som trippa rundt nøstemaskinen den første ettermiddagen.

Fantastisk deilig å strikke med, deilig mykt resultat!

Så glad blir man når nygenser’n kan prøves i snøen;

Her er link til Ravelry

Vinterlig matauk

Etter det voldsomme snøfallet i januar ble det kaldt, skikkelig kaldt. Og etter supplering med flere fuglematere og flere frøsorter ble det sannelig trafikk på verandaen også.

Denne skjønnheten dukket opp i helgen, utrolig festlig å se. Mulig den skremte småfuglene litt, for flaggspetten er ganske så mye større enn spurv og meis.  Men det deles selvsagt på godene, så køen var ganske konstant på alle matstasjonene.

Her er den kanskje hyppigste gjesten – grønnfink – som konkurrerer med kjøttmeis, blåmeis og toppmeis.

Fuglemat og snøstorm


Plutselig var det slutt på den snøfrie vinteren, det har lavet ned noen dager nå. Og da får jeg jo akutt omsorgsbehov for disse småfuglene våre, de som alltid holder til i hekken og som vanligvis finner masse mat her. Innkjøp av ny fuglemater måtte til.

Men ingen fulger var å se – har de gitt opp å finne mat hos oss, tro? Eller er de bare forvirret fordi fjorårets hvite fuglematerhus nå er byttet ut med et rødt, og attpåtil flyttet noen meter lenger inn på verandaen?

Jeg tenker det gjør susen å henge opp skilt der maten var tidligere, så finner de frem til det nye fine matstedet – fuglemathus med egen fuglekasse på veggen, faktisk!

Forsmak på vinteren

Langtur i høstfarger

Sist helg var det skikkelig vinterfølelse her hjemme. Frosten kom, men vi fikk strålende sol og da var det bare å komme seg ut!

Stakkars blåklokke – det er vel ikke akkurat blåklokkevikua siste helg i oktober…?
Hekker og trær har fått vinterpynten på …
Lukas er alltid fornøyd med å få folkene ut på tur!
Endelig okei å gå langs jordet, gjørma er frosset!