Like før ferie

Det er igrunnen helt greit å ikke ha ferie riktig ennå. Makan til begredelig sommervær, spesielt denne siste uka.

Det er ikke så verst hjemme-jobbe-vær da; vi har fortsatt mengder med gjøremål i hus og hage. I dag har vi hatt stubbebrytermann på besøk, og de digre stubbene etter blant annet selja har kommet opp av jorda.

Alt som er igjen av den velduftende heggen …
Alt som er igjen av den velduftende heggen …
… og her er restene av selje og rogn

Programmet er langt, vi skal bygge gjerde, søppeldunkhus, vedlager, ny tram til hjerterommet og det skal trimmes hekk og plantes litt nytt her og der. Mon tro om det blir ferie …?

Hus & hage-helg


Den siste uka har vi hatt en container stående i gårdsplassen, og du verden så mye rask og rot vi har fått unna! Det hoper seg fort opp når man har mange boder, kott og garasjer å stue unna i … Nå har familien gjenoppdaget opptil flere gulvflater, og vi er kvitt en masse “kjekt å ha”-stæsj som viser seg å ikke være så kjekt likevel etter noen års lagring.


Hagen blir også sakte men sikkert rydda og pussa på. Alt buskaset mot veien er fjernet, og nå står det bare noen få trær igjen. Rabatten skal få nytt liv, noen stauder og småvokste busker kommer på plass.

Fortsettelse følger …

Sommer i april

For noen fantastiske soldager vi har hatt her i Trøndelag de siste tre ukene! Det er bortimot full sommer, og fristelsen var for stor til å la være å starte hage- og drivhusaktiviteter.

Blomsterkrukke på hjerteromstrammen

Nye rosebusker er nå på plass foran hjerterommet, og solsikker skal forhåpentligvis vokse seg store og sterke etter hvert. Vi har sådd nytt gress i den gamle jordbæråkeren og har planer om å oppgradere den nye når det bare blir ny hagejobbedag.

I drivhuset har jeg plantet ut spirene som jeg fikk av pappa, det er masse tomatplanter og noen spede paprikaplanter. Sistnevnte er jeg veldig spent på, jeg har nemlig også planter fra i fjor som først nå blomstrer – de har overvintret på kjøkkenet. Det er også en kasse med basilikum (selvsagt) og masse blomkarse og ringblomster – her skal humlene få noe å kose seg med utover sommeren.

Drivhuset har fått sittegruppe, nå kan jeg sitte der og se blomstene gro!

Midt i all hagejobbingen tok vi oss tid til en tur til Hommelvikfjæra, der Lukas fikk løpe litt fritt. Han stortrives i sjøkanten, og badet nesten.

Stor stas å leke kaste-pinne på stranda!

Og en tur i skogen måtte også til, jeg er så imponert over hvitveisblomstringen!

Skogen er teppelagt med vakre hvitveis

Nå ser det dessverre ut som vær og temperatur er på vei tilbake til normalen, så det kan hende vi må vente en stund på mer blomstring. Men vi har virkelig kost oss og utnyttet denne tiden og kommer nok til å få glede av alt som spirer og gror i flere måneder.

Hjemme på haugen

Det har vært mest hjemmetilværelse denne vinteren og våren. Med litt hink & halt på flere områder har vi tilpasset aktivitetene til nærområdet og huset – mating av fugler og turer med hunden har vært hovedgjøremålene.

I den impulsive ferieuka vår fikk vi tid til å pusse litt både på soveromstak i kjelleren og på gulv og vegger i yttergangen. Ingen revolusjon, men deilig å få flikket på ting som trengte vedlikehold. Et snev av nostalgi da barndommens orange nålefilt dukket opp før vi la det nye gulvet:

Snø og uvær har stoppet det meste av utejobbing, men nå smelter snøen heldigvis kjempefort og det er tid for å tenke på hage og drivhus, pallekarmer og utemøbler. Gleder meg veldig til litt mer farger i tilværelsen!

Shhh, ikke si det til noen …🤫

… men nå tar vi en uke ferie, kjæresten og jeg! Fri fra jobb og stress og klokkeslett.


Om vi skal reise bort? Neida, vi har hvertfall ikke lagt noen planer om det. Vi skal sove når vi vil, spise når vi vil, gå tur med hunden når vi vil. Og kanskje vi skal gjøre litt av det som vi aldri rekker – jeg kan for eksempel sy litt, Olav kanskje snekre litt…? Det skal bli aldeles nydelig å skru av alle tidstyver og puste ut i ni hele dager!

Fuglelivet

Hva man lærer …! Jeg har igrunnen aldri sett særlig forskjell på fugler. Spurv er spurv, liksom. Og så var jeg brennsikker på at fuglebrettene var fulle av gråspurv, den vesle, svært vanlige fuglen som er over alt. Og så viser det seg da, alle disse gråspurvene er slett ikke gråspurv, men pilfink. Som riktignok er en spurvefugl, men som har kjennetegn gråspurven mangler. For eksempel den svarte flekken på kinnet og det sjokoladebrune hodet. Dermed har jeg altså observert to ulike finker på verandaen, grønnfinken og pilfinken. Ikke verst for en som bare kunne dompap og kjøttmeis fra før.