… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi fikk storfint besøk i foill fart i helga; mamma og pappa kom på bobilvisitt og plukket med seg masse rips. Det er utrolig hvor store og flotte bær det blir på de få buskene vi har.
Med ganske bra vær fikk vi også kosa oss litt på trappa.
Pappa fikk akutt arbeidslyst og bare måtte sage litt ved …
Nå er det hvertfall plukket så mye rips at vi ikke lenger trenger å ha dårlig samvittighet for å ikke utnytte bærene! Margrete har også tatt med en bra ladning:
Fra deilig sol og varme satte vi snuten nordover til hytta – og gråværet. Men vi henger ikke med verken nebb eller snute vi. Det var jo litt å ta tak i etter så langt fravær. Første post på programmet var å få vekk litt gress.
Noe særlig malevær har det ikke vært hittil, så det går mest i småpusling. For eksempel å male rustne lykter …
Denne så ut til å være ganske beyond rescue, men den fikk faktisk nytt liv:
Vi benyttet muligheten til rekeaften når vi var tosomme; vi som er mest glad i reker. Det smakte aldeles utmerket.
Olav er glad i å fiske, men det har dessverre ikke blitt den helt store fangsten. Koselig å slenge litt med stang og snøre likevel.
Da er vi hvertfall ekstra glade for overskudd fra bestefars fangst, her har det vært luksuslunsj for oss alle tre i flere dager
Mer oppryddingsarbeid venter, det er mye kvist etter høstens trefelling og enklest å brenne det i fjæra. Været er veldig passende til slikt akkurat nå.
Og dagen(e)s antrekk har i stor grad inneholdt ull – dette er den varmeste genseren jeg har. Velbrukt i juli!
Vi har feiret tre runde bursdager flere dager – tjuvstartet med en middag sammen med bestemor og bestefar i Tyholttårnet på søndag. Kjempekoselig at vi rakk å fange dem i farta på reise sørover.
På selveste bursdagen fikk vi selskap av Margrete og Mathias til middag på Jonathan grill. Det var et supert måltid og en veldig trivelig bursdagskveld. Vi snek oss til en titt på de nyoppussede lokalene og en gruppe-selfie i Palmehaven:
Olav fikk masse nydelige blomster, og en flott samling Poul Pava-glass med vannkaraffel:
I tillegg til klemmene, blomstene og gavekortene hadde jeg lyst til å overrekke pakker til alle tre på bursdagen. Det er ikke så enkelt å finne på noe … Men med en kombinasjon av vage ønsker, synlige behov og uutnyttet potensial fikk jeg hvertfall til å gruble frem noe håndfast;
Jeg håper feiringen så langt har falt i smak, så får vi vel se om det kan bli noe mer action i løpet av sommeren! ♥
Mamma hadde bursdag i desember og pappa har nå i januar – vinterbarn begge to. Jeg strikket sokker til dem denne gangen, syns jo det må være pakke 🎁
Da vi var på julemiddag på Utsikten hadde mamma dekket bordet med bursdagsgaven fra 1975, da var jeg 12 år gammel. Jeg syns jo det er bra at gaven kom med en forklaring om hva det var jeg hadde laget. Og mest av alt er det utrolig rørende at både gaven og følgebrevet er tatt vare på 😍
Gratulerer med dagene, mamma og pappa 🌹
Tenk at vi fikk samlet en hel liten tropp til julefeiring på hytta i år – det var omtrent den beste julegaven jeg kunne få ❤️ De to eldste ungene manglet i flokken, men juleferien var lang nok til flere treff. Mamma stilte med nydelig ribbemiddag på Utsikten.
Dessert og kaffe med tilbehør, og den store julegavebonanzaen tok vi på Solfang.
I tillegg til jul med mine kjære, på hytta der jeg trives så godt, så fikk jeg jammen alt jeg hadde på ønskelista i tillegg!
De deiligste ulltøflene fra danske Glerups – dem har jeg allerede flyttet inn i.
Og den herlige digre tekoppen fra Le Creuset – den kommer til å være i umiddelbar nærhet omtrent konstant. Nydelig ❤️
Vi fikk også klemt inn en tur til Rørvik og besøkte Ingrid, Fredrik og Ive. Heldige meg fikk trille veslefrøkna på tur.
Det var en slags hvit jul frem til julaften, men etter det regnet det konstant. Det la selvfølgelig en liten demper på lysten til å ferdes utendørs, men vi har kost oss desto mer inne. Takk for en deilig juleferie, nå spurter vi mot et nytt år. ❤️
Vi ankom hytta i skikkelig sprettkulde på mammas bursdag, og pappa hadde sørget for både oppvarming og tining av vannet – deilig! Med fullmåne og gnistrende stjernehimmel fikk vi både lufteturer med Lukas og installasjon av folk, julebagasje og mat.
Dagens viktigste gjøremål var tur i skogen for å hente juletre. Det ble en kald fornøyelse, men det var veldig kjekt.
Vi fant et veldig fint lite tre som jeg gjerne ville ha i stua, og så fant vi et annet som var felt og lagt igjen i skogkanten – det tok vi med og satte utenfor hytta med utelys.
Så var det tid for pynting, litt artig å finne igjen den gamle julepynten som har bodd på hytta siden den var ny.
En av favorittene – pandajulekula fra Kina som mamma og pappa kjøpte til oss for mange år siden.
Lukas har plukket ut en gave som han helt bestemt mener er sin …
Nå er hvertfall alt klappet og klart til pakkeutdeling og etter-middag-julaften i morgen 🎄
Det ble liksom ikke noe utav den ekstra ferien Olav og jeg tenkte å få til før årsskiftet. I stedet ble det en forsinket husmortur for meg (og Lukas) alene til hytta. Men det er okei det altså – vi koser oss alene også vi. Vær og føre var ikke akkurat på vår side, plutselig snøfall og nullføre er ikke akkurat favorittforhold … Men vi kom trygt frem og ble møtt av denne morgenutsikten første feriedag:
Vi har hatt stille og rolige dager, med hyppige visitter på Utsikten. Lukas var hvertfall veeeldig flink til å sitte pent og forsøke seg på subtil tigging …
Det ble tid til strikking av noen hemmeligheter, og jeg fikk så smått startet på litt småpynting til jul.
En liten bytur ble også lurt inn i programmet, med shopping av et par julegaver og trivelig kaffeslarv med Trine. Hjemturen gikk på såpeglatte veier frem til Steinkjer, derfra var det saltet vei og greiere å kjøre. Nå er vi hjemme igjen og starter på litt julestri her også før årets to siste arbeidsuker.
I helgen hadde vi besøk på hytta av Margrete og Mathias. Vi hadde et lite håp om å få tatt ned noen trær på parkeringsplassen.
Ikke før var bilmotoren stoppet, så startet motorsaga. Når Mathias kommer opp i turtall, så er han virkelig ikke til å stoppe. I det mest utrolig iherdige regnværet tok han sats og felte alle trærne på kanten på parkeringsplassen i et forrykende tempo.
Det ble en skikkelig dugnad med kvistbæring og oppkapping av stokker.
Til slutt var bare de høyeste (og mest rotløse) ospene igjen oppe på kanten.
Nå var alle våte til skinnet, men jammen heiv Mathias seg på de høye grantrærne ved Solfang også.
De digre granene måtte deles opp i skråninga, og medbrakt firhjuling med vinsj var uvurderlig hjelp for å få stokkene opp på tomta.
Og så lyst ble det etter mange timer klissvåt jobbing – de to-tre trærne som står igjen skal vi greie å ta til våren.
Behovet for en tur på hytta ble til en (alt for) kort helg for Olav, Lukas og meg. Men vi har da sannelig fylt tiden godt, med både besøk, vafler, sopptur og veldig mye vær.
Ida og Fredrik kom en snartur på lørdag. Vi klarte å finne en ørliten luke i regnværet med besøk på kaia der pappa gjorde vinterklart for båter og flytebrygge.
Ida fant en kikkert, spennende å utforske omgivelsene:
Og litt nær-sightseeing på berget er alltid stas både for hund og barn:
Været var ellers stort sett temmelig ufyselig, ikke mange minuttene oppholds!
Mens det øste ned, så tok vi en vaffelpause på Solfang.Greit å tørke seg litt og få noe søtt i kroppen.
Vi måtte likevel ta en kjapp tur i skogen for å se om det har kommet mer sopp etter sommeren, og gjett om det var!
Vi fant masse kantareller, en del aldeles nydelige piggsopper og et par små steinsopper.
Olav er en kløpper til å rense sopp og fikk oppdraget denne gangen også.
Tenk at vi fikk så deilig og varmt vær på lørdagskvelden! Da dro vi møbler ut på plena og fyrte opp i bålpanna. Lukas var førstemann til å ønske velkommen.
Mathias og Margrete sikrer seg kveldssol 
Bålpanna ble brukt til grill før det ble til bål etterpå. Ypperlig egnet til begge deler.
Utpå kvelden kom også søster, og mamma og pappa kom med Jägermeister. Det ble en veldig trivelig familiefest og start på ferien for Olav og meg.