Gjør så godt jeg kan

Man vil jo gjerne redde verden, ikke sant? Jeg har fadderbarn i Sudan, strikker lapper til tepper som gis til kreftsyke, går med rosa sløyfe og er selvfølgelig organdonor. Men hjelper det?

Jeg vil også veldig gjerne redde havet, og hvis det å kjøpe et sånt armbånd virkelig kan bidra til å fjerne plast så bærer jeg det med stolthet. Her kan du også skaffe deg ett.

Biene (og humlene) trenger også hjelp til å overleve – til at vi skal overleve. Fin ørepynt, og hvis min støtte kan gjøre noen engasjert i å hjelpe insektene så er det aldeles supert. Prosjektets hjemmesider finner du her.

Unter den Linden

På Stokkhaugen har vi vår egen boulevard under lindetrærne. En fin liten allé som en gang gikk opp til gamle Øvre Stokkan gård. Om sommeren lukter det aldeles nydelig av disse trærne, og humlene surrer ivrig oppe i trekronene.

Hvert år dukker det opp diskusjoner om å felle slike trær fordi de “tar livet av humler”. Det var deilig å finne et vettugt innlegg fra en oppegående fagmann – Jan Wesenberg er biolog og botaniker og har kommentert slik:

Igjen dukker historier som dette opp i pressen. Humledød under lindetrær. For meg er dette absolutt nonsens.
– For det første: lind er et insektpollinert tre. Hva er poenget for et tre å forgifte sine viktigste pollinatorer? Enhver seleksjon må jo føre til at trærne med den beste og mest ufarlige nektaren vinner i konkurransen om humlene.
– For det andre: fokuset på parklind er meningsløst. Parklind er en hybrid mellom vanlig lind og storlind, og kan umulig produsere noen stoffer som ikke foreldreartene også inneholder. Parklinda har genene til vanlig lind og storlind.
– For det tredje: Humlene lever ikke evig. I løpet av sesongen produserer humledronningene stadig nye arbeidshumler, som jobber og jobber til de blir gamle og stuper på sin post. De har ingen pensjonsalder. Det dør humler hele tida. Gå så til et lindetre og se og hør hvor mange tusen humler som summer i treet. Lind er en av de aller største og mest effektive humlemagnetene. Når så en stor del av humlepopulasjonene oppholder seg en stor del av tida i lindetrærne, vil jo en stor del av den naturlige avgangen skje mens de er i et lindetre. Det må med nødvendighet regne døde humler ned fra lindetrærne.
– Og for det fjerde: på bakken under et tre, spesielt et tre langs en gangvei eller i en park, er døde humler lette å oppdage, mye lettere enn innimellom kløver spredt over en hel eng eller røsslyng spredt i en hel furuskog.
Lind som humledreper har alle kjennetegn på en biologisk umulig, metafysisk urban myte!

Og jeg håper han har rett, at trærne får stå og at det fortsatt summer hundrevis av humler i våre lindetrær også neste sommer.

Foto: Tor Bollingmo, lånt fra humleskolen.no

Fotball FTW!

Ja, så sannelig. Fotball-EM nå igjen. Som vanlig kjøres det knallhard tippekonkurranse på jobb, og som vanlig har jeg slått meg med – man har da overlevelsesinstinkt. Jeg har i tillegg meldt meg på Mesterskapstrikk på Facebook, så det blir liksom en grunn til å holde et øye med fotballkampene den neste måneden.

fotball-vinner
Bilde lånt fra VG

Nå skal det også nevnes – i all beskjedenhet – at jeg gikk hen og vant hele tippekonkurransen for fire år siden, sist det var EM. Jeg har kanskje ikke helt trua i år, men jeg skal i alle fall komme i mål med strikkeprosjektet. Og overleve 51 fotballkamper på TV ⚽️

Prisen på strikketøy

Den svenske kunstneren og bloggeren Pia, Queen of Kammebornia, har skrevet et veldig bra stykke om prisen på et par vanter. Hun har virkelig satt ord på det jeg har tenkt lenge; hvorfor er vi strikkere så håpløse til å selge ting, og til en korrekt pris? Akkurat som hun skriver, så tenker jeg også at jeg nødig selger det jeg strikker. Dersom det skulle være betaling for arbeidet, så vil neppe jeg som mottar penger være særlig fornøyd med det som oftest ender i et kompromiss mellom en ellevill stykkpris for votter, eller en genser, og den prisen man for skams skyld syns man må betale.
prisetOg for å gjenta meg selv (og bloggeren); jeg gir veldig gjerne bort gaver, jeg strikker minst like mye til andre som til meg selv. Jeg håper selvfølgelig de som mottar noe fra meg setter pris på det og verdsetter den jobben som faktisk ligger bak. Jeg vil også naturligvis at plagget brukes, ingenting ville gledet meg mer enn om noen kom tilbake med en oppbrukt genser og sa “denne har jeg brukt så mye at den er helt utslitt, kan du strikke en ny til meg?“.


Men altså; hvis du spør meg om jeg vil strikke noe for deg og “hvor mye skal du ha” så vil sannsynligvis svaret være nei – “jeg har ikke tid”, eller en annen dårlig unnskyldning. For jeg har problemer med å forklare deg at du virkelig ikke ønsker å betale det dette koster. Den svenske damen har regnet ut prisen til et par votter til 15 000 kroner (17 010 hvis de strikkes av en mann!). Hva om jeg reduserer timeprisen til bare 100 kroner, ville du da betalt 2 000 (eks. mva) for vottene?
Koselig strikketid
Det har hendt at jeg har fullført en genser på under en uke, da har jeg gjerne hatt strikketid en hel helg i den perioden. Jeg vil uansett anslå arbeidstiden for et sånt ræserprosjekt til å være minst 50 timer. Er det verdt 100 kroner timen? Litt mer? Hva er en genser verdt?
dag2-strikke-ombordJeg håper dette forklarer litt hvorfor jeg ikke setter en pris på håndarbeidene mine. Er du snill og grei, og kanskje har bursdag eller noe, så kan jeg jo finne på å strikke noe til deg helt av egen vilje. Men jeg er vrien på bestillinger.

Sånn er det bare, sorry!
hilsen-grete

 

Om vår og allergi

Ikke for å bagatellisere folks plager med allergier og sånt, spesielt på denne årstiden med ivrig pollenspredning til besvær for mange. Men jeg sliter litt med den guttegjengen jeg deler hus & heim med. Og det er ikke bare på våren … det foregår stort sett hele året. Mine kjære lider nemlig av skohylleallergi. Det går faktisk mest utover meg, plagene ser ikke ut til å påvirke allergikerne i nevneverdig grad …
skohylleallergi

Katastrofen har rammet

Et fryktelig jordskjelv har rammet Nepal, med flere store etterskjelv. Tusenvis har mistet livet, titusener er skadet og store områder er fullstendig ødelagt. Det er klart vi mobiliserer og forsøker å gi en håndsrekning!
jordskjelv-nepalDenne mannen fikk hjelp og overlevde. Bildet er lånt fra NRK.

Send en SMS og gi noen kroner via en av disse eller let opp informasjon om andre måter å bidra på:

  • NØD til 2160 (SOS Barnebyer) 200 kroner
  • BARN til 2434 (Plan) 200 kroner
  • NEPAL 2272 (Røde Kors) 250 kroner

Alle monner drar!

Fargerike Svalbard

Det er litt snedig med Svalbard, på mange måter fremstår hele øyriket som nokså svart-hvitt. Det er kanskje derfor jeg blir så innmari fascinert av for eksempel solnedgangene. Før hjemreise fra Longyearbyen i går hadde vi noen timer å slå ihjel. Nede i strandkanten er det bygd ei hytte av søppel. Den er fargerik og spesiell, en spasertur dit var absolutt verdt gå-innsatsen!

soppelhytta5En skikkelig fargeklatt med masse humor, fantasi og kunstnerisk frihet! Og en grundig dokumentasjon av forsøplingen i området. Det er årlige aksjoner for å rydde og fjerne sånt søppel, og denne hytta er resultatet av en sånn aksjon. Årlige ryddejobber er antagelig ikke nok. Hadde jeg vært sysselmanndame så skulle strendene vært søppelfrie!soppelhytta4Til og med bålplass er det laget foran hytta, og noen har vært så rause å legge igjen ved der også. Knallfint!soppelhytta3Og som enhver hytte med respekt for seg selv; hyttebok med plass til hilsener fra alle besøkende! Det var mange ytringer der med ønske om å bevare byggverket.soppelhytta2Dørmatte vevd av gamle fiskegarn og en festlig uro av gamle sko! Flire mæ skakk 😀soppelhytta1Jeg er riktignok lett å imponere, men dette var virkelig knallbra! Tenk for et herlig sted å rusle til, ta med barnehagen på tur eller bare se at søpla ikke ligger strødd i fjærasteinene. Inspirasjon til å plukke unna det som ligger på feil sted dette vel? Jeg synes hytta var et glimrende tiltak! Sørgelig å lese da at hytta skal rives … Flaks at jeg fikk besøke den i går, allerede i dag  kommer kunstneren til Longyearbyen for å starte demonteringen.

Vil du lese siste nytt?

Det er ikke alltid det passer å bla gjennom bokmerker og lete seg frem til ting som kanskje (og kanskje ikke) er oppdatert på nett. Ved å bruke RSS kan du enkelt få varsel (på din favorittmåte) om for eksempel nye bloggposter eller nyheter fra hele verden. Symbolet for RSS er lett å kjenne igjen, du vil legge merke til det rundt omkring på web’en når du først er kjent med det (noen steder vil du finne Atom i stedet, det funker omtrent på samme måte til dette formålet!)

rss-seatDet er ikke hver dag jeg legger ut nye poster, og ikke alle poster blir annonsert, for eksempel på Facebook. Hvis du vil ha nyss om hva jeg skribler om på en enkel måte så kan du få noen tips her. Nyhetsfeed for denne bloggen har adressen:

http://grete.duna.no/blog/feed/

Du kan for eksempel velge å motta varsel på epost. I epostprogrammet ditt lager du ganske enkelt en ny konto for dette; i Thunderbird ser det slik ut:

Screen Shot 2014-07-18 at 11.05.00I favorittnettleseren din kan du selvsagt velge å bokmerke de sidene du ofte er innom eller vil holde deg oppdatert på. Men med RSS slipper du å gjøre bomtur blant bokmerkene. Du kan i stedet installere en plugin, for eksempel en RSS-ticker. Den vil (på den måten du selv velger) vise deg at dine utvalgte blogger eller nyhetssider har fått nye innlegg. Det finnes mange ulike plugins, finn den som passer deg best.

Screen Shot 2014-07-18 at 11.09.37Og i våre dager går jo alle rundt med en telefon – hva kan være enklere enn en liten pling der når det dukker opp noe som interesserer deg? Du kan enkelt finne en app til telefonen eller brettet, bare søk etter RSS og prøv.

feedly_1Og helt til slutt et lite PS: Jeg skulle ønske flere kunne legge igjen en hilsen, en like eller en kommentar her på bloggen, for jeg ser av statistikken at det er en del folk innom. Det hadde vært veldig hyggelig å vite hva dere synes, mener, liker å lese, ikke liker og så videre. Please 🙂

Knær til besvær

Er det ikke det ene, så er det det andre … Eller egentlig har vel knær alltid vært det ene for min del. Allerede for tretti år siden ble jeg for første gang operert i et kne, og ingen av knærne har noen gang vært helt gode. Nå plages jeg så innmari med dem (spesielt ett) at jeg har startet behandling i håp om å bli sprek på gammeldagan.

Diagnosen er kneleddsartrose, eller medial gonartrose (på innsiden av kneleddet) med uttalt femoropatellar artrose; slitasjeforandringer i leddet mellom kneskålen (patella) og lårbeinet (femur). Legen skriver dessuten at det er krepitasjoner ved patella grinding test; så langt jeg kan skjønne er det knaselyder. Så jeg er antagelig oppbrukt.

trobbel-kneDet saliggjørende skal være fysikalsk behandling, så jeg har lydig troppet opp til fysioterapeut på Rosenborgklinikken for å trene. Jeg må ha trua på det, jeg vil jo veldig gjerne bli bra i kneet/knærne og dermed gjør jeg leksa mi! Dessuten har jeg verdens søteste fysioterapeut, og hun har klokkertro på trening.

Alternativet for slike knær er kirurgi, med kneproteser i ymse variasjoner. Jeg må si at jeg skulle ønske mine allerede var av stål eller titan eller hva de nå bruker, men jeg føler at jeg kan stå over en såpass omfattende operasjon hvis det finnes noe annet som hjelper! Medisin på blåresept og tøye-bøye-øvelser blir foreløpig løsning.

Kneleddsartrose

Kneleddsartrose (gonartrose) rammer kvinner noe hyppigere enn menn. Spesielt utsatt er overvektige kvinner. Ikke sjelden forekommer samtidig høyt blodtrykk. Kondrokalsinose kan være forbundet med gonartrose. Gangsmerter er et hovedproblem, ytrer seg ofte som startsmerter og er verst når en går nedover. Feilstillinger kan utvikle seg, hjulbenthet er ikke uvanlig. Det kan opptre leddmus med låsnings-symptomer til følge. Dagliglivets funksjoner kan hemmes. Støttende og beskyttende kneleddsbandasje kan bli aktuelt. Ved sterk væskedannelse i leddet (hydrops) kan leddtapping og injeksjon med kortison komme på tale. Ulike kirurgiske inngrep kan bli aktuelle. Leddet kan skylles gjennom artroskop med samtidig frisering av leddflater (debridement). Korrigerende operasjoner kan rette feilstilling og gi avlastning.

kneproteseKirurgisk behandling med halv-eller helprotese utføres idag i betydelig omfang med utmerket resultat, ofte med langvarig gjenvunnet funksjon. Det ble i 2005 implantert om lag 4500 kneproteser i Norge.