Utenlandsreise

Vi kasta oss ut i det og tok en tur til Utlandet igjen vi. Denne gangen bare Olav og jeg. Været som har vært så nydelig hele september var med oss i dag også, og aldeles praktfulle farger over fjellet.

Ganske klar beskjed fra naturen om at høsten er her, selv om vi har blitt lurt av varmen de siste ukene.

I Åre var det höstmarknad, med ellevillt mye folk i gatene. Vi klarte å finne parkeringsplass rett ved (mitt) mål for turen, garnbutikken Kaki. Selv om det var alskens festlige tilbud i bodene i gatene, så holdt det altså med en butikktur for meg.

Og her er dagens fangst. En farge til å dø for, sa en kollega som jeg traff i martnasgata. Og det har hun rett i. Nå må jeg bare finne ut hva jeg skal lage av det nydelige garnet. Ja, og så må jeg vise frem mitt all-time favorittskilt i Sverige 😂

Vi fikk ellers besøkt både systemet og grensesjappa, så litt fläsk & läsk ble det også med hjem. Fin tur. Koselig for oss gamle 🤗

Ørneblikk

Det er ørn ved hytta. Vi ser dem av og til, majestetisk og stille. I helga var ei ørn veldig interessert i Lukas mens han lekte i sjøkanten. Når den hadde sirklet lenge nok rett over oss utstyrte jeg meg med en diger kjepp og trakk hunden tett inntil meg, og så gikk vi hjem …
Ikke direkte prisvinnende bildekvalitet med mobiltelefonen, men jeg synes ørna kom nært nok. Og pussig nok så var den ikke så interessert i meg, den forsvant da jeg reiste meg i all min svære, skremmende velde og beskyttet hunden 😬

Ida på snarvisitt

Vi rakk som snarest å hilse på Ida i helga, såpass at hun fikk overrakt den nye Tirilgenseren sin. Jeg sendte med henne Ananke-sjalet også, den kræsjrosa fargen var nydelig sammen med den sarte rosa på genseren.

Fineste Idamor, håper du får masse glede av genseren – og skjerfet!!

Hørehjelp

Jeg har fått høreapparater. Etter at hørselen har blitt dårligere og tinnitusen mer insisterende øyner jeg nå et lite håp om bedring i hverdagen. Apparatene har både forsterking av lyd i mine dårlige frekvenser og en maskerer som jeg kan slå av og på.

Virker hvertfall lovende så langt, de er mye mindre ubehagelige å ha på enn jeg fryktet. Så får jeg bare håpe de også gjør riktig nytte for seg.

Fårikål – med komplikasjoner

Årets fårikålbonanza tok laust hos oss i helga. Til jubel fra noen og ikke fullt så voldsom begeistring fra andre. Lukas, for eksempel, var kjempeklar til å kaste seg over det der som lukta så innmari godt. Men fikk han noe? Neeeida. Hundemat. I dag igjen. Så når sistemann forlater matbordet og et fat med bein står igjen – hva er vel mer naturlig enn å klatre opp og grabbe ett?

De ubevoktede sekundene resulterte i en tur til dyrlegevakta, morfinsprøyte og tjue minutter konstant spying. Stakkars Lukas, svimmel og tom i magen ble han heldigvis friskmeldt. Heldigvis rakk vi å få tømt magen før beinbitene vandret lenger ned i systemet. Heldigvis oppdaget vi naskingen i tide. Nå ligger han litt småpjusk i sofaen og vil ikke engang se på meg. Enten er han litt skamfull, eller så er han bare fornærmet for at han ikke fikk mere fårikål …