Silver Forest

Genseren Silver Forest er ferdig. Denne falt jeg for da jeg så den på Instagram for leeeenge siden, men har jobbet hardt med å unngå innkjøp av garn for å få den fargen jeg ønsket. Nå klarte jeg altså ikke å holde meg lenger, og de nyeste melerte fargene i Finull ga det siste dyttet ut i garnshopping.


Genseren er ganske så oversized, og jeg har strikket i rett/a-fasong på bolen. Selve oppskriften var spennende nok, med en (for meg) ny metode med opplegg i nedkant av mønsterborden og strikk både oppover og nedover. Vet ikke helt hva jeg skal mene om det, bortsett fra at det ble monteringsfritt da – alltid kjekt.


Fargen på det rødmelerte garnet er fantastisk, nesten umulig å få frem skikkelig på bilde. Her er link til Ravelry.

Paulinegenser til Ida

Den forrige genseren jeg strikket til Ida var bare sånn akkurat passe (!) – det må da være måte på å vokse fortere enn bestemora klarer å følge med … Men jeg har da litt garn liggende fortsatt, så det ble enda en genser til henne nå på tampen av gensersesongen.


Denne er strikket med litt ymse lagergarn (som jeg fikk brukt opp!) og skal hvertfall i teorien passe litt bedre til storjenta.

Link til Ravelry

Blomsterjakka til Margrete

Jeg fikk omsider gjort ferdig den nydelige blomsterjakka som Margrete ønsket seg. Et aldri så lite håndbrudd satte et midlertidig punktum for strikkingen i hele januar og februar. Med lang påskeferie og nytt pågangsmot ble det omsider et ferdig produkt.

Jeg fant en blonde som jeg brukte til å sy over klippekantene og i halslinningen – det ble ganske fint. Og jeg tror jenta mi var fornøyd med resultatet også. Men å få disse ungdommene til å posere er stadig like vanskelig …

Link til Ravelry

Songbird Mittens

Når snøen laver ned i slutten av mars er det ikke så rart man blir inspirert til vottestrikk. Nå rakk snøen å regne bort før de ble ferdige, men det kan kanskje kalles vår-votter i stedet da, med fugl på og greier. Strikket i hvit finull og en rest av Tulliball Kranglefant i en nydelig lillafarge. Fra lageret, selvsagt.

Vottene skal vaskes, blokkes og dampes og bli med på påskeferie 🐣

Link til Ravelry

Jula varer helt til …


Nå har jeg gjort ferdig en genser til Ida 💜 Hun fikk nemlig bare et gavekort til jul og kunne ønske seg mønster og farger på en genser selv. Jeg må dessverre beklage at det ikke ble helt som hun beskrev, men ganske nært – tror jeg. Genseren er strikket med mønster i knæsjrosa og lilla, på grå bakgrunn. Og den store happeningen til sommeren er rideleir, og jeg tror denne genseren passer godt som hestegenser!

Og når jula varer helt til påske, så må det være innafor med julegave nå!

Link til Ravelry

Sweater No. 136


Denne Sweater No.8 fant jeg ut skulle bli mitt vårprosjekt i år, med en veldig håpefull grønnfarge! Og når jeg gjør en kjapp opptelling i Ravelry, så er det slett ikke den åttende genseren jeg strikker, men av de registrerte er det faktisk nummer 136. Jaja, ikke alle henger i mitt eget skap da.

Som alltid, så skulle jeg ønske jeg var litt høyere, litt slankere og litt mer fotogen for å kunne yte plagget den rettferdighet det fortjener. For det er virkelig en skikkelig fin genser.


Grønnfargen er inspirert av reklame for en ring jeg har kjøpt, i tillegg til behovet for noe muntrere enn grått-svart-hvitt som det har blitt litt mye av i det siste. Og så passer det vel kjempebra å gå mot vår og sommer med håpets farge!

Jeg likte oppskriften veldig godt, spesielt med den festlige skulderløsningen. For å få den rette grønnfargen måtte jeg lete gjennom mange fargekart, og endte til slutt på Viking Eco Highland Wool, et nydelig og mykt merinoaktig ullgarn.

Når det gjelder denne ringen, så ble den lansert som en kampanje innenfor “Grow through what you go through” – altså en oppmuntring verdt å ta til seg når “life happens”. Jeg kan vel smått kjenne på at det har vært litt motbakke en tid, og gleder meg til alle endringer som måtte skje i positiv retning.

Eneste ørlille hump i veien mot denne genseren var at jeg måtte kjøpe nytt garn …

Link til Ravelry

 

Juhu, jeg kan strikke igjen!

Årets første skikkelige produksjon er i boks. En riddari til meg selv i gråtoner, strikket av lagergarn. Det er en lettelse på så mange måter å klare å strikke igjen, selv om det fortsatt går litt smått og finmotorikken trenger litt mer trening. Jeg er hvertfall i gang, og planene er mange.

Link til Ravelry

Når jeg kan strikke igjen …

… da altså! Jeg tror aldri drømmene eller planene eller  ønskelista har inneholdt flere strikkeprosjekter. Jeg har overhodet ikke brukt strikkepausen og håndbruddet til noe nyttig eller fornuftig, bortsett fra å starte på jobb igjen da.

Jeg har uansett fortsatt noen dager på meg til å gjøre ferdig garnlagertelling. Og skal det strikkes så snart fingrene virker igjen.

Julegave til en elgjeger

I rekken av spesialtilpassede julegaver i år presenteres herved denne; elgjegergenser til Mathias. Det er klassisk mariusmønster som omramming til elgene, jegeren og hunden. Morsom strikk, og forhåpentligvis en gave som både kan glede og varme.

 

Genseren er strikket i Karisma.

Link til Ravelry

Namdalskofte til papsen

Ettersom pappa er ekte namdaling, synes jeg han bør ha en ekte namdalskofte! Denne er strikket i finullgarn fra Rauma, og jeg har lekt med egen versjon av farger. Jeg håper og tror at den kan falle i smak og brukes masse – foran peisen eller ute ved fuglematerne. Den har vært ferdig en stund, men ligget klar til julegave. Håper så inderlig den passer! ♡


Her er litt av historien om 𝕹𝖆𝖒𝖉𝖆𝖑𝖘𝖐𝖔𝖋𝖙𝖆:

I 1952 utlyste Namdalens ullvarefabrikk en konkurranse om å designe og strikke Namdalskofta. Den ble opprinnelig strikket i Namdalsgarn. Det var Asbjørg Røske Sundet som vant denne koftetevlingen. Asbjørg har fortalt at de ulike symbolene skal forestille Namdalens dype skoger (trær), elva Namsen og Klompen. Ullvarefabrikken ble lagt ned på 80-tallet og garnet produseres ikke lenger. Et eksemplar av kofta henger på Ullvaren kafé i Namsos. Denne er ikke strikket av designeren, hun har levert sin kofte til Namdalsmuseet.

Her er bilde av originalmønstret med designeren som modell