Koselige hjerterommet!

Årets sjau med opprydding og telling av garnbanderoler tok to dager! Men så har det også resultert i at jeg har pålagt meg selv garnkjøpestopp neste år. Nå skal det brukes opp lager- og restegarn.

Trangbodd, men for det meste koselig rot!

Her er det faktisk plass til å overnatte for gode venner. Man er selvfølgelig hjertelig velkommen til Hjerterommet ❤️

Garnhylla må tømmes …

Pussig nok er det overflod av finullgarn i hyller og kurver. Men det er jo også favoritten min!

Altmuligrart-kroken med alt mulig rart …

Den største mangelen i rommet er nok plass, skulle gjerne hatt noen hyller eller skuffer til alskens. Men jammen er jeg heldig som har mitt helt egne bittelille hus til hobbyene mine!

En bitteliten svalbardgenser

En bitteliten genser har kommet av pinnene, jeg tenker den kan bli julegave til en liten frøken. Og skulle den bli for liten allerede nå, så kan den kanskje spares til lillebror kommer utpå nyåret?


Genseren er strikket på pinne 3 i Rauma finullgarn. Den er lett som en fjær, og etter vask er den myk som et lam 🐑

Link til Ravelry

PS – det finnes fortsatt ikke noen oppskrift på denne, det er fristrikk etter bilder av en kjøpegenser!

Stavanger strikk & drikk

Den fargeglade “Fargegadå”

Årets strikkehappening fant sted i Stavanger sist helg. På sedvanlig impulsivt vis bestilte jeg tur og reiste forventningsfull til byen jeg har besøkt alt for sjelden.

Fabulous Five på kafé før det hele braker løs

Mange av de gode, gode jentene som jeg etter hvert har blitt kjent med var allerede på plass. Og så ble jeg kjent med en del flere – noen har jeg sett på nett, hørt om eller til og med snakket med, mens andre var helt ukjente til vi hadde vært sammen noen minutter. Sånn er det nemlig, veldig lett å matche med disse likesinnede.

Livlig prat, strikk & drikk rundt fredagens strikkebingo!
Både nye og “gamle” bekjentskaper, glad shoppinggjeng i Fargegadå
Sannelig nesten oss portrettert på døra!
Kjempemange strikkeglade, og fantastisk mange butikker
Anne-Ruth, Bente, Inger og May i gang med festmiddagens aperitif – strikking!
Så koselig å treffe igjen Turid, som trofast møter opp ved de fleste anledninger
Så glad blir jentene når en goodiebag dukker opp!
… det e’kje så møje som ska’ te’, veit du

 

Strikkestopp?

Prosjektbag til inspirasjon, denne har Gry Hege laget

Neida. Jeg har ikke slutta å strikke, på ingen måte. Det har bare vært lite tid til overs for sånt en stund. Og jeg har fortsatt i sommer-stil med småstrikk – altså lappeteppelapper. Etter at jeg fullførte det første Vivid-teppet så passet det utmerket å starte på ett til, tenkte jeg.

Teppe #2 strikkes med litt større pinner (3,5) så lappene blir litt større denne gangen. Det går fortsatt mest i Finull, slenger med en og annen rest i Ask og Kauni også. Denne gangen er fargespillet mer mot grønt, med petrol, turkis og blågrønt innimellom.

Etter hvert innser jeg at garnlageret faktisk reduseres, og det er aldeles supert – opprydding har lenge vært påkrevd. Usikker på hvor stort teppe jeg skal lage. Og om jeg etterpå skal lage enda ett. Jeg har jo en del garnrester i andre fargetoner også – lilla’ish og rødt’ish for eksempel.

Og så håper jeg etter hvert å få gitt bort noe i gaver til noen som skjønner hvor mye arbeid et sånt teppe krever, og som liker å tulle seg inn i et godt pledd i den kalde årstiden.

Oppdateringer om teppet kommer på Ravelry.

Tilbake til åttitallet


Per Spook-genseren hadde jo alle – også jeg. Jeg strikket den i bondeblått og hvitt det året oppskriften ble utgitt (1981), og brukte den masse! Hva som egentlig ble skjebnen til den genseren husker jeg faktisk ikke. Men jeg har en liten mistanke om at den kan ha blitt offer for ungdommelig vaskemaskin-overmot og krympet til gryteklutstørrelse …

I år fyller Per Spook 80 år – gratulerer med jubileum! – og i viraken med feiring blir naturlig nok også denne svært populære genseren trukket frem igjen. Jeg synes dette er superkoselig strikking, og er igrunnen spent på om jeg vil synes det er like stas å bruke denne, trettiåtte kilo år etter den forrige.

Jeg har strikket i finull (overrasket?) og årets utgave er litt mindre kompakt enn den fra åttitallet. For å få fornuftig strikkefasthet har jeg også gått opp i pinnestørrelse, i tillegg til at jeg har justert masketallet litt likevel. Livmålet er heller ikke hva det en gang var … *sukk*!

Link til Ravelry

Vottan etter’n Hilmar

Jeg har fått skikkelig vottedilla, nå er det bare å innse det. Selbuvotter av Anne Bårdsgård er en skikkelig skatt for inspirasjon og muligheter til å koble sammen gamle og nye mønstre. Siste par ut er Hilmar Kulsets votter, der jeg beholdt både rosa og grepet, men bytta mønster på tommel og strikket en enkel ribbemansjett.

Jeg ble faktisk ganske fornøyd, vottene har fin passform og jeg har fått brukt enda en dose restegarn. De flotte votteblokkerne gjorde også nytte for seg – syns liksom de måtte frem til så staselige tynnvotta.

Her er link til Ravelry

Negative votter

Jeg sa jeg skulle slutte å strikke votter, men det viste seg å være løgn. Jeg har igrunnen fortsatt vottedilla, samtidig med et forsett om å bruke opp smårester av lagergarn.

Så dermed ble det enda et par. Disse er en negativ variant av vottene som forsvant, som jeg liker veldig godt passformen på. Og tro det eller ei; de er allerede tatt i bruk, for nå er det kaldt!

Link til Ravelry

Påskestrikkevotter

Før påske ble jeg fristet av Hanne til å være med på samstrikk/påskemysterium av et par votter. Fordi jeg fortsatt har nokså mye lagergarn og fordi votter er fin mellomstrikk, så heiv jeg meg på.


Jeg må innrømme at jeg ble litt lang i maska da jeg oppdaget at vottene hadde religiøse symboler i oppskriften, jeg valgte å strikke alternativet uten disse. Det er også et slags kors i selve rosa og oppskriftsmakeren har kalt dem “Korsrose” etter publisering. Jaja, jeg har hvertfall fullført et par brukbare votter, for oppskrifta var okei selv om jeg ikke ble veldig begeistret for mønsteret.


Neste votteprosjekt får bli fra Selbuvotteboka til Anne Bårdsgård, der er jeg mer hjemme.

Link til Ravelry

Rokk og ull

Nå skal det sannelig bli fart og moro på den gamle rokken som jeg har arvet – den har stått på Utsikten siden forrige eier, og er både velbrukt og noe sliten. Men fin, det er den. Og etter litt småreparasjoner skal den komme i gang etter omtrent 40 års stillstand.

Jeg har en veldig søt nabo med en nydelig samojed, og de forsyner meg med den deiligste ull. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å spinne.

Kardene skal få kjørt seg de også; disse har Bestemor rosemalt. Ny rapport kommer når jeg har testa teknikken.