Rehab, strikking og rydding

Under en laaaang rekonvalesens har jeg hvertfall fått strikket litt, selv om produksjonen ikke har vært overveldende. Det har vært terapi og meditasjon både i dårlig og godt vær.

Først ute var Telja til meg selv, det ble raskt en favoritt – særlig på de kjølige dagene.

Så strikket jeg babyteppe til babyjenta til Sandra og Ståle.

Jeg fullførte Skaptrønderkofta til Gry Hege

Trine fikk omsider pulsvantene som har ligget brakk et helt år

Jeg har også strikket en Ellie til Gry Hege, men den har kommet bort i posten så der må jeg nok lage en ny.

Et Campside-sjal er lagt i gavekassen

Gavekassen har også fått et babyteppe i en nydelig blåfarge.  Foreløpig er det bare Lukas som har sjekket at det er ok

Jeg har fullført en genser i det nydelige Manos del Uruguay-garnet Silk Blend, men jeg vettasøren som den passer til noen. Trenger litt omsorg & damping hvertfall.

Noen som savner de sedvanlige rødfargene? Noe må ha skjedd, liksom 😀 Men ingen fare; på pinnene er en Bøvertun i hvitt med rødt mønster

Og en rød Marius med rundfelling

Og samstrikk av pinneguri (Ann Myhre) sin hverdagsjakka i sort og rødt

Jeg har også en ny Telja på gang, gode strikkevenner overbeviste meg om et (for meg) utradisjonelt fargevalg, og det ser riktig så spennende ut

Nå som jeg er tilbake i jobb er jeg altså heller ikke arbeidsledig på kveldstid 🙂 Og jeg har fått gitt bort en del saker som ikke lenger -eh- passer like godt til meg;



Både den tynne Ingridgenseren, den første Svalbardgenseren og den flotte Wiolakofta har Margrete fått, hun kler dem uendelig mye bedre enn meg!

Midt på sommer’n

I dag er det sankthansaften og årets lyseste dag. Det burde vært noen flere plussgrader, gjerne tosifret …

Dagens antrekk er svalbardgenser, men vi startet hvertfall friskt med en tur ut
Midtsommerbeina i regnbukse og støvler, langt unna sandstrand og basseng …
Lukas fant det helt passende å innta hvilepositur
… og jeg syns det passet med hjembaktbrød
Kveldskos med lys på bordet i stedet for bål ute. Koselig – skål!

Årsmøterapport

Selvfølgelig har vi hatt årsmøte i tiaralosjen i år også. Fabelaktig trivelig samling med de skjønneste jentene, selv om vi bare hadde oppmøte på 80% denne gangen. For å bøte på det tok vi grep, så det “offisielle” årsmøtebildet inneholder alle 👑

Også været slo til, ingen selvfølge her i trønderland. Du store allverdens min, så kjekt vi hadde det!

Det var servering fra morgen til kveld, mengder av kudos til vertskapet! Iskald jordbærdrikk og frukt passet godt ute i sola.

Gry Hege og Tone i solveggen, her manglet det ikke på samtaleemner og gjøremål.

Anita studerer German Short Rows og var et eneste stort glis etter vellykket halsutringing på nytt strikketøy.

Dette tror jeg er det mest delikate og innholdsrike ostebordet jeg har sett, det var så godt!

Gry Hege imponerte med sine kunstverk også denne helgen. Konsentrert og stødig penselføring og fantastiske resultater.

Her er et lite utsnitt av ett maleri av oss i losjen – jeg har fått strikkegenser på, jeg er visst beryktet for å stille i slikt alltid 😀 Dette bildet blir sikkert presentert i sin helhet litt senere. Fra venstre: Anita, Tone, Gry Hege og meg. I treet henger Margot. Tror jeg.

Dette er en aldri så liten tilståelse; ikke alt vi spiste (og drakk) var på lista over helsekost … Denne fantastiske kaka ble nok ikke spist helt opp, og bra er vel det. Bakt av datter i huset og pyntet til overdådighet av Tone og Anita.

På den produktive siden fikk jeg hjelp til å skjære ribb, det var etterlengtet, for jeg har ikke helt skjønt greia tidligere. Det ble også klipping av mønster og stoff til t-skjorte (Runi)


Og her er det ferdige resultatet. Ganske fornøyd 👍

Årsmøtet gikk som vanlig alt for fort. Og det viser jeg til stadighet at det er vanskelig å få samlet alle på én gang. Kanskje det er derfor vi setter så stor pris på de få treffene vi greier å få til. Jeg gleder meg hvertfall allerede til neste gang.

Jordbær – fra åker til balje

Vi har hatt en fantastisk mai i år, sol og varme i lange baner. Men med litt redusert bevegelighet har det ikke blitt så mye hagearbeid ennå. I dag var det plutselig passe anledning til å ta fatt på jordbæråkeren, som både var full av ugress og fryktelig inntørket.

Jeg trodde ikke det var mange planter verdt å redde, men Olav sin iherdige innsats gjorde at vi fylte hele tre sinkbaljer med planter. Nå har de fått ny jord og rikelig med vann, ny plassering for sommeren og håp om avling også dette året 🍓

Skal nok passe godt på dem til det blir ny åker 🙂

Telja til meg

En nydelig islandsype-genser kom av pinnene denne uka. Ístex Léttlopi er et nydelig garn å strikke av, og å bruke. Mange mener nok at det er vel hardt, men du verden så deilig det er etter vask, damp og litt bruk. Nest etter Rauma Finull så må nok dette opp på favorittlista.

Jeg angrer litt på at jeg valgte den lyseste gråfargen som bunnfarge, det ble lite kontrast til det hvite i mønsteret. Men jeg er likevel strålende fornøyd. To ulike blåfarger og en rest mosegrønt fra Riddari ble en finfin fargekombinasjon. Og icord-halsen er skikkelig prikken over i’en.

Link til Ravelry

Ut på tur – jippi!

Tenk, jeg har gått tur allerede. Nå gikk jeg ikke så langt, og slettes ikke fort. Turen varte i 25 minutter og det var for det meste Olav som tok hånd om hunden. Men jeg var med i det nydelige sommervarme været, og det kjentes bra, etter bare 10 dager! 👍

Skaptrønder

Gry Hege er selverklært skaptrønder, og har både titt og ofte vært på trønderbesøk. Som hun har skrevet om selv i dette innlegget ble prosjektet skaptrønderkofte til i 2015. Hun er verdens sprekeste til å velge farger, og da hun plukket ut den knæsjgrønne sammen med petrol og lys grå, kjente jeg at jeg ble ørlite misunnelig – plutselig fremsto de “vanlige” bunadsfargene nokså trauste og kjedelige.

Men så ble Grey Hege syk, og kofta lå der med to påbegynte ermer og en vrangbord. Da syntes jeg det var helt på sin plass å tilby meg å gjøre den ferdig for henne. Det var noen ønsker om fasong, passform og type ermer (ermetopp) som jeg synes ble ganske utfordrende, men med minst like mye spekuleringstid som strikketid tror jeg resultatet har blitt sånn noenlunde.

Nå har kofta blitt behørig fotografert, med den aller flotteste modellen. Og sammen med Gry Hege på bildene er Kie, schäferen som er siste tilskudd til familien. Jeg er så glad for at det ser ut som skaptrønderen liker kofta si 😍

Link til Ravelry

Silkefine, tynne pulsvanter

Trine kjøpte et aldeles nydelig garn i Dublin på turen vår i fjor. I vanlig frisk, overmodig stil annonserte jeg at jeg skulle strikke noe fint til henne av det. Men selv om garnet var dritlekkert, så var det også vanskelig – veldig tynt og veldig lettfloka. Jeg endte med å legge det dobbelt og fikk på et vis sammen pulsvanter til slutt.

De ble ganske fine på, selv om de så håpløse ut både underveis og etter trådfest. Håper de faller i smak og blir flittig brukt. Så får jeg finne på en eller annen grepa ting å strikke til neste gave.

Link til Ravelry