Ren, norsk ull, miljø og vask

Så langt det lar seg gjøre bruker jeg bare ren ull når jeg strikker. Ren, norsk ull aller helst. Superwash-garn har jeg helt sluttet å kjøpe, men jeg må innrømme at det ramler inn noen gode ullkvaliteter som ikke nødvendigvis er fra gamlelandet innimellom. (Ikke i år da, i hele 2020 skal jeg bare bruke opp lagergarn, det har jeg jo lovet!)


Superwash er en kjemisk behandling, hvor en tynn plasthinne blir lagt utenpå ullfiberen, sånn at skjellstrukturen glattes ut og fiberen ikke filter eller toves. Dette høres jo  tilforlatelig positivt ut, men er det egentlig det?

Gjennom omfattende kjemiske prosesser brytes fibrene i garnet ned og får en tynn plastaktig overflate. Dermed avgir sånt garn mikroplast, det minner om microfleece. Det er så lite av den at produsentene fortsatt får lov til å kalle garnet 100 prosent ull, men superwash reduserer flere av ullfiberens naturlige egenskaper, som jo er det aller beste med naturlig ull.

Visste du at ull fra naturens side har lukthemmende egenskaper? En akrylgenser vil ta til seg lukt mye raskere enn en ullgenser. Ull behøver derfor ikke vaskes så ofte, og du sparer miljøet for den belastningen hyppig vask gir. Jeg bruker å si at ull kan vaskes dersom den har fått flekker. Brukslukt kan du lett lufte vekk, heng plagget ute en dag eller så, så skal du se!

Superwash gjør at ullfiberen ikke renser seg selv i like stor grad. Fordi fiberen blir glattere vil plaggene raskere miste fasongen, blir større, eller siger. Krusen i naturlig ullfiber gjør at plaggene holder fasongen godt, og kan vare i generasjoner. Se bare på dette bildet der (minst) tre generasjoner i familien min bruker den samme genseren:


Superwash dukket opp i en tid da vaskemaskinene ikke hadde ullprogram, og håndvask var eneste alternativ. Nå har de aller fleste vaskemaskiner gode ullprogram, som til og med er mer skånsomme mot plaggene enn håndvask. Dermed skulle superwash være ganske så unødvendig.

Fortsatt spinnes norsk ull til kardegarn slik det tradisjonelt ble gjort i Norge. Superwashbehandlet garn lages av kamgarn der fibrene blir kjemmet, slik at de ligger i samme retning. Det er også lange tradisjoner for bruk av kamgarnstekstiler i Norge, men da primært i vevde stoffer, mens strikketradisjonen har vært dominert av kardegarn av ull.

I garnmarkedet er det en kjent sak at merking kan være misvisende eller villedende. Dette gjelder også merkingen av superwashgarn. Ting du bruker lang tid på å lage fortjener å vare lenge. Hvis du bruker norsk ullgarn vet du at garnet ditt ikke er superwashbehandlet.


Mange tror  at ull ikke kan kokes, fordi plaggene angivelig krymper. I følge forskere stemmer ikke dette. For å krympe eller tove ull må ullen utsettes for bevegelse i en eller annen form. Så lenge ullplagg ligger stille vil ikke temperatur ha noen effekt. Dette er testet med forsøk, så disse forskerne vet nok hva de snakker om.

Men; hvis du hadde økt temperaturen utover ullprogram, og kombinert med hurtig sentrifuge, ville krymping, eller eventuelt toving, lett vært rett rundt hjørnet… Nå er det ikke sånn at ull ikke tåler sentrifuge. Dette ble også undersøkt ved forsøk med  tre hastigheter, 400, 900 og 1400 omdreininger i minuttet. Resultatene viste at verken superwash-behandlet ullundertøy eller spesiallagde testlapper av ubehandlet ull, krympet mer når antall omdreininger økte. Ull tåler altså vaskemaskinens sentrifuge helt fint. Og; høyere fart på sentrifugen vil gjøre at klærne tørker raskere, og det er jo fint nå i vinterhalvåret.

Fluffy genser

En UFO har blitt til FO, Anjagenseren er omsider ferdig. Ikke helt min smak i garntype (Du Store Alpakka Fat Faerytale), men en ganske ålreit genser likevel. Jeg har modifisert mønsteret litt, jeg likte ikke den harde tverrgående stripen på originalen. Virkelig noe å krype inn i vinters tid …

Link til Ravelry

Jegervotter

Ikke alle planer ble fullført til pakkeseansen på julaften. Det er nå hele tre jegere i familien, og jegervotter ble en ettertraktet sak da Tobias fikk sine til jul. Dermed måtte jeg kaste meg rundt og få til votter også til Mathias og Margrete. Her er resultatet:

 

Link til Ravelry her, her og her

 

Litt vintergrønn glede

Jeg lengter etter våren, og gleder meg til å kunne starte sesongen for frø, spirer og litt krafsing i jord! Denne vesle stubben av en hvitløkrest hadde startet litt på egen hånd.

Så da fant jeg ut at jeg kunne gjøre et forsøk, og puttet en stakkar i ei bittelita potte med jord.

Etter bare noen få dager hadde spiren vokst seg lang som en bønnestengel (de er lange, er de ikke …?) og det måtte gjøres strakstiltak med ny jord og større potte.

Spent på fortsettelsen? Det er hvertfall jeg. Kanskje vi får den hvitløkavlingen utpå våren eller sommeren!

The year of the UFOs

Ja, haha – i år skal jeg strikke ferdig alle ufoer (mulig jeg har sagt det før…). Når det er gjort, så venter lagerbeholdningen. Jeg er spent på om jeg klarer utfordringen, er du?

Først ut er en årgangs-Ananke i det nydelige Wollmeise-garnet som jeg kjøpte av Siw i 2016. Ettersom jeg har to nøster, så blir dette et ganske stort sjal. Tålmodigheten settes litt på prøve når det er ribbestrikk i flere kilometer … Belønningen får være en aldeles fabelaktig nydelig farge (pfeffeminz prinz) – bildet forteller dessverre ikke hele sannheten. Men bare vent!

Link til Ravelry

Første årsproduksjon

Dette er året for å bruke opp lagret garn og stoff. Første produkt ble ei bukse til meg selv av stoff jeg kjøpte for lenge siden. Deilig og myk, stretchjersey, med stikklommer og strikk i livet. Selv om jeg fortsatt er novise på syfronten, så er jeg ganske fornøyd med denne. Har mer stoff liggende, så kanskje jeg prøver meg enda en gang.

Klipping må foregå på gulvet for det meste, skulle gjerne hatt et stort nok klippebord …
Striper den “rette” veien – så ingen tror jeg er en rømt straffange

Koselige hjerterommet!

Årets sjau med opprydding og telling av garnbanderoler tok to dager! Men så har det også resultert i at jeg har pålagt meg selv garnkjøpestopp neste år. Nå skal det brukes opp lager- og restegarn.

Trangbodd, men for det meste koselig rot!

Her er det faktisk plass til å overnatte for gode venner. Man er selvfølgelig hjertelig velkommen til Hjerterommet ❤️

Garnhylla må tømmes …

Pussig nok er det overflod av finullgarn i hyller og kurver. Men det er jo også favoritten min!

Altmuligrart-kroken med alt mulig rart …

Den største mangelen i rommet er nok plass, skulle gjerne hatt noen hyller eller skuffer til alskens. Men jammen er jeg heldig som har mitt helt egne bittelille hus til hobbyene mine!

En bitteliten svalbardgenser

En bitteliten genser har kommet av pinnene, jeg tenker den kan bli julegave til en liten frøken. Og skulle den bli for liten allerede nå, så kan den kanskje spares til lillebror kommer utpå nyåret?


Genseren er strikket på pinne 3 i Rauma finullgarn. Den er lett som en fjær, og etter vask er den myk som et lam 🐑

Link til Ravelry

PS – det finnes fortsatt ikke noen oppskrift på denne, det er fristrikk etter bilder av en kjøpegenser!