Paulinegenser til Ida

Den forrige genseren jeg strikket til Ida var bare sånn akkurat passe (!) – det må da være måte på å vokse fortere enn bestemora klarer å følge med … Men jeg har da litt garn liggende fortsatt, så det ble enda en genser til henne nå på tampen av gensersesongen.


Denne er strikket med litt ymse lagergarn (som jeg fikk brukt opp!) og skal hvertfall i teorien passe litt bedre til storjenta.

Link til Ravelry

Blomsterjakka til Margrete

Jeg fikk omsider gjort ferdig den nydelige blomsterjakka som Margrete ønsket seg. Et aldri så lite håndbrudd satte et midlertidig punktum for strikkingen i hele januar og februar. Med lang påskeferie og nytt pågangsmot ble det omsider et ferdig produkt.

Jeg fant en blonde som jeg brukte til å sy over klippekantene og i halslinningen – det ble ganske fint. Og jeg tror jenta mi var fornøyd med resultatet også. Men å få disse ungdommene til å posere er stadig like vanskelig …

Link til Ravelry

Songbird Mittens

Når snøen laver ned i slutten av mars er det ikke så rart man blir inspirert til vottestrikk. Nå rakk snøen å regne bort før de ble ferdige, men det kan kanskje kalles vår-votter i stedet da, med fugl på og greier. Strikket i hvit finull og en rest av Tulliball Kranglefant i en nydelig lillafarge. Fra lageret, selvsagt.

Vottene skal vaskes, blokkes og dampes og bli med på påskeferie 🐣

Link til Ravelry

Jula varer helt til …


Nå har jeg gjort ferdig en genser til Ida 💜 Hun fikk nemlig bare et gavekort til jul og kunne ønske seg mønster og farger på en genser selv. Jeg må dessverre beklage at det ikke ble helt som hun beskrev, men ganske nært – tror jeg. Genseren er strikket med mønster i knæsjrosa og lilla, på grå bakgrunn. Og den store happeningen til sommeren er rideleir, og jeg tror denne genseren passer godt som hestegenser!

Og når jula varer helt til påske, så må det være innafor med julegave nå!

Link til Ravelry

Garderoberydding

Det var på tide å rydde litt i garderoben igjen – et utslag av vårfornemmelser kanskje? Jeg har hvertfall ryddet ut alle strikkagensere, så det blir litt romsligere for resten. Med ei hylle til overs fikk ulla ny plassering. En del av dette blir sikkert med på hytta etter hvert, og så skal noe av hyttegarderoben få bli med hjem i stedet.

Sweater No. 136


Denne Sweater No.8 fant jeg ut skulle bli mitt vårprosjekt i år, med en veldig håpefull grønnfarge! Og når jeg gjør en kjapp opptelling i Ravelry, så er det slett ikke den åttende genseren jeg strikker, men av de registrerte er det faktisk nummer 136. Jaja, ikke alle henger i mitt eget skap da.

Som alltid, så skulle jeg ønske jeg var litt høyere, litt slankere og litt mer fotogen for å kunne yte plagget den rettferdighet det fortjener. For det er virkelig en skikkelig fin genser.


Grønnfargen er inspirert av reklame for en ring jeg har kjøpt, i tillegg til behovet for noe muntrere enn grått-svart-hvitt som det har blitt litt mye av i det siste. Og så passer det vel kjempebra å gå mot vår og sommer med håpets farge!

Jeg likte oppskriften veldig godt, spesielt med den festlige skulderløsningen. For å få den rette grønnfargen måtte jeg lete gjennom mange fargekart, og endte til slutt på Viking Eco Highland Wool, et nydelig og mykt merinoaktig ullgarn.

Når det gjelder denne ringen, så ble den lansert som en kampanje innenfor “Grow through what you go through” – altså en oppmuntring verdt å ta til seg når “life happens”. Jeg kan vel smått kjenne på at det har vært litt motbakke en tid, og gleder meg til alle endringer som måtte skje i positiv retning.

Eneste ørlille hump i veien mot denne genseren var at jeg måtte kjøpe nytt garn …

Link til Ravelry

 

Russian Shawl

En gang for lenge lenge siden var jeg på reise i Russland, og en av souvenirene som ble med hjem var et flott russisk ullsjal. Jeg elsket det sjalet! Men i ungt overmot ble det en dag vasket istykker … Siden har jeg lett og tenkt, til jeg omsider fant en nettbutikk som selger akkurat denne typen sjal. Der startet jakten på riktig størrelse, riktig mønster og riktige farger. I vinter fant jeg nesten akkurat det jeg ville ha, og bestilte glad og optimistisk pakke fra det største utland. Tålmodigheten ble satt på prøve med lang ventetid, men nå er sjalet i hus og klart til bruk i den gjenoppståtte vinteren.

 

Juhu, jeg kan strikke igjen!

Årets første skikkelige produksjon er i boks. En riddari til meg selv i gråtoner, strikket av lagergarn. Det er en lettelse på så mange måter å klare å strikke igjen, selv om det fortsatt går litt smått og finmotorikken trenger litt mer trening. Jeg er hvertfall i gang, og planene er mange.

Link til Ravelry

Strikking som fingertrening

Nå kan jeg så smått ta av skinnen på hånda for å trene fingrene igjen – juhu! Og strikking blir en av øvelsene for å bedre bevegelighet og styrke. Det ville være løgn å si at jeg strikker pent med en ½ venstrehånd, men det får duge til jeg får hånda i friluft!

Om bare to uker skal jeg være ship-shape igjen, spent på bilder og funksjon når legestanden skal si sitt. Da gjenstår det bare å få kneet (og ribbeina) til å slutte å plage meg.

Julegave til en elgjeger

I rekken av spesialtilpassede julegaver i år presenteres herved denne; elgjegergenser til Mathias. Det er klassisk mariusmønster som omramming til elgene, jegeren og hunden. Morsom strikk, og forhåpentligvis en gave som både kan glede og varme.

 

Genseren er strikket i Karisma.

Link til Ravelry