… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Den forrige genseren jeg strikket til Ida var bare sĂ„nn akkurat passe (!) – det mĂ„ da vĂŠre mĂ„te pĂ„ Ă„ vokse fortere enn bestemora klarer Ă„ fĂžlge med ⊠Men jeg har da litt garn liggende fortsatt, sĂ„ det ble enda en genser til henne nĂ„ pĂ„ tampen av gensersesongen.
Denne er strikket med litt ymse lagergarn (som jeg fikk brukt opp!) og skal hvertfall i teorien passe litt bedre til storjenta.
Jeg fikk omsider gjort ferdig den nydelige blomsterjakka som Margrete Þnsket seg. Et aldri sÄ lite hÄndbrudd satte et midlertidig punktum for strikkingen i hele januar og februar. Med lang pÄskeferie og nytt pÄgangsmot ble det omsider et ferdig produkt.
Jeg fant en blonde som jeg brukte til Ă„ sy over klippekantene og i halslinningen – det ble ganske fint. Og jeg tror jenta mi var fornĂžyd med resultatet ogsĂ„. Men Ă„ fĂ„ disse ungdommene til Ă„ posere er stadig like vanskelig âŠ
NÄr snÞen laver ned i slutten av mars er det ikke sÄ rart man blir inspirert til vottestrikk. NÄ rakk snÞen Ä regne bort fÞr de ble ferdige, men det kan kanskje kalles vÄr-votter i stedet da, med fugl pÄ og greier. Strikket i hvit finull og en rest av Tulliball Kranglefant i en nydelig lillafarge. Fra lageret, selvsagt.
Vottene skal vaskes, blokkes og dampes og bli med pĂ„ pĂ„skeferie đŁ
NĂ„ har jeg gjort ferdig en genser til Ida đ Hun fikk nemlig bare et gavekort til jul og kunne Ăžnske seg mĂžnster og farger pĂ„ en genser selv. Jeg mĂ„ dessverre beklage at det ikke ble helt som hun beskrev, men ganske nĂŠrt â tror jeg. Genseren er strikket med mĂžnster i knĂŠsjrosa og lilla, pĂ„ grĂ„ bakgrunn. Og den store happeningen til sommeren er rideleir, og jeg tror denne genseren passer godt som hestegenser!
Og nÄr jula varer helt til pÄske, sÄ mÄ det vÊre innafor med julegave nÄ!
Det var pĂ„ tide Ă„ rydde litt i garderoben igjen – et utslag av vĂ„rfornemmelser kanskje? Jeg har hvertfall ryddet ut alle strikkagensere, sĂ„ det blir litt romsligere for resten. Med ei hylle til overs fikk ulla ny plassering. En del av dette blir sikkert med pĂ„ hytta etter hvert, og sĂ„ skal noe av hyttegarderoben fĂ„ bli med hjem i stedet. 
Denne Sweater No.8 fant jeg ut skulle bli mitt vÄrprosjekt i Är, med en veldig hÄpefull grÞnnfarge! Og nÄr jeg gjÞr en kjapp opptelling i Ravelry, sÄ er det slett ikke den Ättende genseren jeg strikker, men av de registrerte er det faktisk nummer 136. Jaja, ikke alle henger i mitt eget skap da.
Som alltid, sÄ skulle jeg Þnske jeg var litt hÞyere, litt slankere og litt mer fotogen for Ä kunne yte plagget den rettferdighet det fortjener. For det er virkelig en skikkelig fin genser.
GrÞnnfargen er inspirert av reklame for en ring jeg har kjÞpt, i tillegg til behovet for noe muntrere enn grÄtt-svart-hvitt som det har blitt litt mye av i det siste. Og sÄ passer det vel kjempebra Ä gÄ mot vÄr og sommer med hÄpets farge!
Jeg likte oppskriften veldig godt, spesielt med den festlige skulderlÞsningen. For Ä fÄ den rette grÞnnfargen mÄtte jeg lete gjennom mange fargekart, og endte til slutt pÄ Viking Eco Highland Wool, et nydelig og mykt merinoaktig ullgarn.
NĂ„r det gjelder denne ringen, sĂ„ ble den lansert som en kampanje innenfor “Grow through what you go through” â altsĂ„ en oppmuntring verdt Ă„ ta til seg nĂ„r “life happens”. Jeg kan vel smĂ„tt kjenne pĂ„ at det har vĂŠrt litt motbakke en tid, og gleder meg til alle endringer som mĂ„tte skje i positiv retning.
Eneste Ăžrlille hump i veien mot denne genseren var at jeg mĂ„tte kjĂžpe nytt garn âŠ
En gang for lenge lenge siden var jeg pÄ reise i Russland, og en av souvenirene som ble med hjem var et flott russisk ullsjal. Jeg elsket det sjalet! Men i ungt overmot ble det en dag vasket istykker ⊠Siden har jeg lett og tenkt, til jeg omsider fant en nettbutikk som selger akkurat denne typen sjal. Der startet jakten pÄ riktig stÞrrelse, riktig mÞnster og riktige farger. I vinter fant jeg nesten akkurat det jeg ville ha, og bestilte glad og optimistisk pakke fra det stÞrste utland. TÄlmodigheten ble satt pÄ prÞve med lang ventetid, men nÄ er sjalet i hus og klart til bruk i den gjenoppstÄtte vinteren.
à rets fÞrste skikkelige produksjon er i boks. En riddari til meg selv i grÄtoner, strikket av lagergarn. Det er en lettelse pÄ sÄ mange mÄter Ä klare Ä strikke igjen, selv om det fortsatt gÄr litt smÄtt og finmotorikken trenger litt mer trening. Jeg er hvertfall i gang, og planene er mange.
NĂ„ kan jeg sĂ„ smĂ„tt ta av skinnen pĂ„ hĂ„nda for Ă„ trene fingrene igjen – juhu! Og strikking blir en av Ăžvelsene for Ă„ bedre bevegelighet og styrke. Det ville vĂŠre lĂžgn Ă„ si at jeg strikker pent med en Âœ venstrehĂ„nd, men det fĂ„r duge til jeg fĂ„r hĂ„nda i friluft!
Om bare to uker skal jeg vÊre ship-shape igjen, spent pÄ bilder og funksjon nÄr legestanden skal si sitt. Da gjenstÄr det bare Ä fÄ kneet (og ribbeina) til Ä slutte Ä plage meg.
I rekken av spesialtilpassede julegaver i Är presenteres herved denne; elgjegergenser til Mathias. Det er klassisk mariusmÞnster som omramming til elgene, jegeren og hunden. Morsom strikk, og forhÄpentligvis en gave som bÄde kan glede og varme.
Genseren er strikket i Karisma.
