… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Ja, så ble det enda en Telja da. Denne ble påbegynt allerede i juni, men har ligget brakk en stund til fordel for andre prosjekter. Fargene ble valgt med konsulentbistand (Tiaralosjen) og var i utgangspunktet langt unna mine normalvalg.
Jeg tror jeg trenger litt tilvenning, men jeg syns jo den er knallfin.
Winter is coming …
Søteste Margot hadde med gave til meg på tiaralosjetreff sist helg. Jeg tror hun har oppfattet at jeg har fått litt gul-dilla og denne lua var virkelig midt i blinken for å toppe antrekket.
Jeg startet på den på fredag, og ble ferdig på lørdag – bortsett fra trådfesten som jeg måtte gjøre hjemme.
Det kunne ikke passet bedre, sånn værmessig. Nå har vi nemlig allerede fått smake på høstens første snø! Riktignok bare sludd ennå, men hosjameg så fort det blir vinter.
Tusen takk for skikkelig artig prosjekt og nyttig presang 💛 Her er link til Ravelry
I den superpakken med garn som jeg fikk i sommer var det også masse Léttlopi i herlige Gry Hege-farger. Dermed måtte jeg jo få til en Telja til henne også. Jeg var veldig usikker på hvordan fargene skulle fordeles, men etter litt prøvevirksomhet (og supplering av manglende farger) så tror jeg resultatet ble sånn noenlunde:
Genseren blir håndbåren til Oslo denne gangen, tar virkelig ikke sjansen på at den skal komme bort i posten! Det kommer forhåpentligvis en liten rapport om overleveringen snart 🙂
Jeg var så heldig å få kjøpe masse deilig finull på et opphørssalg her i våres, blant annet denne fine bringebærrøde fargen (som jeg ikke har brukt før) og som jeg tidlig bestemte meg for å forvandle til en mariusgenser til meg selv.
Når jeg først prioriterte å strikke på den, så gikk det ganske kjapt, selv om ensfarget går ulidelig tregt noen ganger. Så snart bolen og ermene var samlet på én pinne og mønsteret i gang, så ble det hvertfall fart i sakene. Det hjelper selvfølgelig på med stadige fellinger og færre masker også.
Veldig fornøy med icord-hals, det tar litt ekstra tid, men jeg syns det gjør seg.
Snilleste Gry Hege har sendt pakke med de vidunderligste garnskatter! Nå må jeg bare finne verdige prosjekter for disse lekreriene 💙💜💚 Alle gode forslag tas imot med stor takk – målet er at alt dette skal bli til noe som virkelig blir brukt og elsket!
Jeg ser for meg både genser/jakke, sjal og pulsvanter, sokker og lue … Men det hadde vært veldig fint med hjelp og forslag til hva annet jeg kan kombinere disse fine nøstene med og samtidig la dem komme til sin rett.
I den varmeste varmen har jeg gjort ferdig solskinnsgenseren min. De dagene vi hadde over 30°C klarte jeg aldeles ikke å være utendørs, så det ble faktisk til strikketid. Jeg er storfornøyd med resultatet, og regner med det kommer dager som er kjølige nok til at den kan brukes. Jeg har brukt Finull og Plum fra Rauma, strikket på pinne 4.
Nå skal det bli gul genser 💛 Gjett om jeg gleder meg til den blir ferdig!
Jeg falt fullstendig pladask for den gule parkasen som Johaug reklamerte heftig for her i vår. Og ikke lenge etterpå traff jeg Gry Hege med de kuleste gule skoa, de måtte jeg jo bare ha!
Tidligere har jeg skrevet om farger jeg liker, den gangen var ikke gult med. Men nå har jeg fått fullstendig dilla 💛 Oppdatering kommer når genseren er presentabel!
Under en laaaang rekonvalesens har jeg hvertfall fått strikket litt, selv om produksjonen ikke har vært overveldende. Det har vært terapi og meditasjon både i dårlig og godt vær.
Først ute var Telja til meg selv, det ble raskt en favoritt – særlig på de kjølige dagene.
Så strikket jeg babyteppe til babyjenta til Sandra og Ståle.
Jeg fullførte Skaptrønderkofta til Gry Hege
Trine fikk omsider pulsvantene som har ligget brakk et helt år
Jeg har også strikket en Ellie til Gry Hege, men den har kommet bort i posten så der må jeg nok lage en ny.
Et Campside-sjal er lagt i gavekassen
Gavekassen har også fått et babyteppe i en nydelig blåfarge. Foreløpig er det bare Lukas som har sjekket at det er ok
Jeg har fullført en genser i det nydelige Manos del Uruguay-garnet Silk Blend, men jeg vettasøren som den passer til noen. Trenger litt omsorg & damping hvertfall.
Noen som savner de sedvanlige rødfargene? Noe må ha skjedd, liksom 😀 Men ingen fare; på pinnene er en Bøvertun i hvitt med rødt mønster
Og en rød Marius med rundfelling
Og samstrikk av pinneguri (Ann Myhre) sin hverdagsjakka i sort og rødt
Jeg har også en ny Telja på gang, gode strikkevenner overbeviste meg om et (for meg) utradisjonelt fargevalg, og det ser riktig så spennende ut
Nå som jeg er tilbake i jobb er jeg altså heller ikke arbeidsledig på kveldstid 🙂 Og jeg har fått gitt bort en del saker som ikke lenger -eh- passer like godt til meg;
Både den tynne Ingridgenseren, den første Svalbardgenseren og den flotte Wiolakofta har Margrete fått, hun kler dem uendelig mye bedre enn meg!
En nydelig islandsype-genser kom av pinnene denne uka. Ístex Léttlopi er et nydelig garn å strikke av, og å bruke. Mange mener nok at det er vel hardt, men du verden så deilig det er etter vask, damp og litt bruk. Nest etter Rauma Finull så må nok dette opp på favorittlista.
Jeg angrer litt på at jeg valgte den lyseste gråfargen som bunnfarge, det ble lite kontrast til det hvite i mønsteret. Men jeg er likevel strålende fornøyd. To ulike blåfarger og en rest mosegrønt fra Riddari ble en finfin fargekombinasjon. Og icord-halsen er skikkelig prikken over i’en.
Gry Hege er selverklært skaptrønder, og har både titt og ofte vært på trønderbesøk. Som hun har skrevet om selv i dette innlegget ble prosjektet skaptrønderkofte til i 2015. Hun er verdens sprekeste til å velge farger, og da hun plukket ut den knæsjgrønne sammen med petrol og lys grå, kjente jeg at jeg ble ørlite misunnelig – plutselig fremsto de “vanlige” bunadsfargene nokså trauste og kjedelige.
Men så ble Grey Hege syk, og kofta lå der med to påbegynte ermer og en vrangbord. Da syntes jeg det var helt på sin plass å tilby meg å gjøre den ferdig for henne. Det var noen ønsker om fasong, passform og type ermer (ermetopp) som jeg synes ble ganske utfordrende, men med minst like mye spekuleringstid som strikketid tror jeg resultatet har blitt sånn noenlunde.
Nå har kofta blitt behørig fotografert, med den aller flotteste modellen. Og sammen med Gry Hege på bildene er Kie, schäferen som er siste tilskudd til familien. Jeg er så glad for at det ser ut som skaptrønderen liker kofta si 😍
