… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Den forrige genseren jeg strikket til Ida var bare sĂ„nn akkurat passe (!) – det mĂ„ da vĂŠre mĂ„te pĂ„ Ă„ vokse fortere enn bestemora klarer Ă„ fĂžlge med ⊠Men jeg har da litt garn liggende fortsatt, sĂ„ det ble enda en genser til henne nĂ„ pĂ„ tampen av gensersesongen.
Denne er strikket med litt ymse lagergarn (som jeg fikk brukt opp!) og skal hvertfall i teorien passe litt bedre til storjenta.
Jeg fikk omsider gjort ferdig den nydelige blomsterjakka som Margrete Þnsket seg. Et aldri sÄ lite hÄndbrudd satte et midlertidig punktum for strikkingen i hele januar og februar. Med lang pÄskeferie og nytt pÄgangsmot ble det omsider et ferdig produkt.
Jeg fant en blonde som jeg brukte til Ă„ sy over klippekantene og i halslinningen – det ble ganske fint. Og jeg tror jenta mi var fornĂžyd med resultatet ogsĂ„. Men Ă„ fĂ„ disse ungdommene til Ă„ posere er stadig like vanskelig âŠ
NĂ„ har jeg gjort ferdig en genser til Ida đ Hun fikk nemlig bare et gavekort til jul og kunne Ăžnske seg mĂžnster og farger pĂ„ en genser selv. Jeg mĂ„ dessverre beklage at det ikke ble helt som hun beskrev, men ganske nĂŠrt â tror jeg. Genseren er strikket med mĂžnster i knĂŠsjrosa og lilla, pĂ„ grĂ„ bakgrunn. Og den store happeningen til sommeren er rideleir, og jeg tror denne genseren passer godt som hestegenser!
Og nÄr jula varer helt til pÄske, sÄ mÄ det vÊre innafor med julegave nÄ!
Denne Sweater No.8 fant jeg ut skulle bli mitt vÄrprosjekt i Är, med en veldig hÄpefull grÞnnfarge! Og nÄr jeg gjÞr en kjapp opptelling i Ravelry, sÄ er det slett ikke den Ättende genseren jeg strikker, men av de registrerte er det faktisk nummer 136. Jaja, ikke alle henger i mitt eget skap da.
Som alltid, sÄ skulle jeg Þnske jeg var litt hÞyere, litt slankere og litt mer fotogen for Ä kunne yte plagget den rettferdighet det fortjener. For det er virkelig en skikkelig fin genser.
GrÞnnfargen er inspirert av reklame for en ring jeg har kjÞpt, i tillegg til behovet for noe muntrere enn grÄtt-svart-hvitt som det har blitt litt mye av i det siste. Og sÄ passer det vel kjempebra Ä gÄ mot vÄr og sommer med hÄpets farge!
Jeg likte oppskriften veldig godt, spesielt med den festlige skulderlÞsningen. For Ä fÄ den rette grÞnnfargen mÄtte jeg lete gjennom mange fargekart, og endte til slutt pÄ Viking Eco Highland Wool, et nydelig og mykt merinoaktig ullgarn.
NĂ„r det gjelder denne ringen, sĂ„ ble den lansert som en kampanje innenfor “Grow through what you go through” â altsĂ„ en oppmuntring verdt Ă„ ta til seg nĂ„r “life happens”. Jeg kan vel smĂ„tt kjenne pĂ„ at det har vĂŠrt litt motbakke en tid, og gleder meg til alle endringer som mĂ„tte skje i positiv retning.
Eneste Ăžrlille hump i veien mot denne genseren var at jeg mĂ„tte kjĂžpe nytt garn âŠ
Ettersom pappa er ekte namdaling, synes jeg han bĂžr ha en ekte namdalskofte! Denne er strikket i finullgarn fra Rauma, og jeg har lekt med egen versjon av farger. Jeg hĂ„per og tror at den kan falle i smak og brukes masse – foran peisen eller ute ved fuglematerne. Den har vĂŠrt ferdig en stund, men ligget klar til julegave. HĂ„per sĂ„ inderlig den passer! âĄ
Her er litt av historien om đčđđđđđđđđđđđ:
I 1952 utlyste Namdalens ullvarefabrikk en konkurranse om Ä designe og strikke Namdalskofta. Den ble opprinnelig strikket i Namdalsgarn. Det var AsbjÞrg RÞske Sundet som vant denne koftetevlingen. AsbjÞrg har fortalt at de ulike symbolene skal forestille Namdalens dype skoger (trÊr), elva Namsen og Klompen. Ullvarefabrikken ble lagt ned pÄ 80-tallet og garnet produseres ikke lenger. Et eksemplar av kofta henger pÄ Ullvaren kafé i Namsos. Denne er ikke strikket av designeren, hun har levert sin kofte til Namdalsmuseet.
Onkel likte de forrige sokkene han fikk, sÄ da strikket jeg enda et par og sendte til ham!
I sommer har jeg kost meg med Ă„ strikke en genser til Gry Hege. Hun sendte garn i posten, og jeg kastet meg pĂ„ knitalong’en som Renate satte i gang.
Det er skikkelig spreke farger pĂ„ denne genseren, helt i mottakerens Ă„nd. NĂ„ er jeg selvsagt mest av alt spent pĂ„ om den passer, det er ikke helt enkelt Ă„ strikke til noen du treffer sĂ„ sjelden âŠ
En ny kumulus har kommet av pinnene, strikket med to trĂ„der Kidsilk Erle i to rosafarger – mest gammelrosa. Ettersom kumulus egentlig er en kort genser, sĂ„ strikket jeg fĂžrst denne litt kortere enn den hvite jeg strikket tidligere. Erle er en anelse tykkere enn Tilia, men genseren er likevel veldig lett og luftig, veier bare 280 gram. Med v-hals er det en perfekt sommerkveldgenser.
Etter en prĂžverunde fant jeg ut at den mĂ„tte forlenges litt likevel, sĂ„ nĂ„ passer den til mamma. Det var planen i utgangspunktet ogsĂ„, for det var jo hun som stilte med garn til denne đž
NÄr jeg fÄr spÞrsmÄl om Ä hjelpe min onkel som frys pÄ fotan er det klart jeg hopper i det og strikker et par tynne ullsokker som han kan ha pÄ bÄde om natta og inni tÞflene.
Ikke noe slitesterke greier dette, men jeg hĂ„per hvertfall de varmer litt đ
Strikket i Malsen og Mor Shetland Soft pÄ pinne 2, oppskrift fra Drops.
Det fÞrste Vividteppet jeg laget ble til bursdagsgave til mamma, jeg tror hun ble glad for det! Denne gangen har jeg vÊrt litt dritstigere i fargebruken, men fortsatt er bare lagergarn brukt. Mange av fargene er rester etter et utall SkjÊrgÄrdsgensere, sÄ det er mulig dette blir nytt koseteppe pÄ hytta.
Lukas har hele veien vÊrt dyktig kvalitetssikrer, lapper og teppe mÄ jo godkjennes for ligging!
