… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi stabla oss på beina lørdag ettermiddag og tok turen til byen. Først middag på Olivia og deretter showet “Julesanatoriet” i Olavshallen. Ingrid Bjørnov og Kari Slaatsveen vartet opp med halvannen time humørfylt skravling til spretne toner. Disse to er virkelig blant mine favorittpersoner, vel verdt å få med seg tredje lørdag i anspent.
Veldig kjekk kveld med gutta mine og et godt utpust før juleforberedelsene tar oss for alvor.
I går kveld var vi i Olavshallen på konsert med Trondheim Symfoniorkester. På programmet sto Grieg Klaverkonsert i a-moll og Beethoven Symfoni nr. 7 –begge verkene vel verdt en tidlighøstkveld i byens storstue. Dirigent Han-Na Chang og klaversolist Håvard Gimse høstet særdeles velfortjent applaus sammen det storslåtte orkesteret.
Som oppvarming fikk vi ouverturen fra Webers Jegerbruden, det var schwung over den, selv om jeg ikke kjenner den operaen noe særlig. Tobias sin kommentar etter konserten oppsummerer vel greit det vi alle tenker; Æ vil hør mer! 🎶
Årets første kulturelle begivenhet; Trondheim symfoniorkester sin oppsetning av operaen La traviata. Også i år fikk vi billetter, så nå begynner dette å ligne en tradisjon. Forestillingen var fantastisk, det er virkelig noe med opera altså!
Handlingen er ganske kompakt, den beskriver luksusprostituerte Violettas kompliserte vei ut av jetsetlivet og inn i kjærlighetslivet – som etter hvert blir både innviklet og til slutt umulig. Alle ingredienser for en operahistorie er med – intriger, kjærlighet, sjalusi, sykdom og selvfølgelig dramatisk død.
Fortellingen bygger på Alexandre Dumas’ roman Kameliadamen. I det virkelige liv het Violetta Marie Duplessis og var en kjent kurtisane i Paris’ selskapsliv. Bak navnet Alfredo Germont, hennes elsker, ligger Alexandre Dumas’ egen livshistorie gjemt. Selv om La traviata ble skrevet i 1853 provoserer historien om Violetta fortsatt den dag i dag. Giuseppe Verdis musikk og historien har gjort denne operaen til en av de mest kjente. Historien har blitt fortalt igjen og igjen, i balletter, i filmer som Pretty Woman og Moulin Rouge og i utallige oppsetninger av Verdis opera.
Vi har blitt noen ræsere til å gå på konserter og show! Denne fredagskvelden sto Bjarte Hjelmeland på scenen i Olavshallen, og etter å ha kastet i oss et kjapt måltid troppet vi mannsterke opp og benket oss på første rad.
Bjarte skuffet ikke altså. Jeg har faktisk veldig sansen for ham. Det var fullt trøkk hele forestillingen gjennom, og han klarte til og med å lokke frem tårene hos meg med ett av numrene. Verdt en bytur dette, og absolutt aller mest festlig!
Det er ikke så ofte vi våger oss ut på kulturbegivenheter, og absolutt sjeldent er det med operaforestillinger. Men nå var vi så heldige å få billetter til TSO sin oppsetning av Otello, en sjanse vi ikke lot gå fra oss. Oppsetningen er en samproduksjon med English National Opera, Kungliga Operan Stockholm og Teatro Real Madrid. Og dette var en oppsetning av ypperste klasse, fantastisk flott! Jeg er helt enig med anmelderen i Adresseavisen som ga forestillingen terningkast 6.
Otello er en historie om kjærlighet og hat, forelskelse og sorg, glede og krig, manipulasjon og svik. Otello er en helt, en ledertype. Kjæresten hans, Desdemona, er tvers igjennom snill og god, noen ganger godtroende.
Otellos venn Iago er bitter og forbigått i sin karriere og planter “beviser” hos Otello for Desdemonas utroskap med skjebnesvangert og infamt renkespill.
Med andre ord; opera er drama på høyeste plan. Historien er typisk Shakespeare og komposisjonen er typisk Verdi, sistnevnte er en av mine store favoritter innenfor klassisk musikk. Både musikk, sang og scene bergtok meg gjennom alle de fire aktene og dette frister absolutt til gjentakelse. 🎶
Bildene er lånt fra Adresseavisen.