Shhh, ikke si det til noen …🤫

… men nå tar vi en uke ferie, kjæresten og jeg! Fri fra jobb og stress og klokkeslett.


Om vi skal reise bort? Neida, vi har hvertfall ikke lagt noen planer om det. Vi skal sove når vi vil, spise når vi vil, gå tur med hunden når vi vil. Og kanskje vi skal gjøre litt av det som vi aldri rekker – jeg kan for eksempel sy litt, Olav kanskje snekre litt…? Det skal bli aldeles nydelig å skru av alle tidstyver og puste ut i ni hele dager!

Markatur uten hund


I dag hadde vi utflukt etter arbeidstid med jobben, noen gikk på ski og noen (få) på beina. Målet var middag på Elgsethytta. Og vi kunne ikke bestilt bedre fohold – gnistrende sol, nypreparerte skiløyper og litt passe kaldt etter nysnøfallet i helga.


Gutta boys som valgte apostlenes hester sammen meg – Martin, Svein og Morten. Vi startet i en litt trøblete og utråkka løype, men tok oss greit inn igjen etter litt basking.


De spreke skiløperne tok oss raskt igjen, her er ryggen på Olav, Olav og Håvard. Det er veldig trivelig å samle en gjeng på denne måten til kombinert trim og sosialt samvær, det blir mye data & sånn i hverdagen.

Øyvind og Håvard rakk en kopp kaffe i solveggen før vi kom frem.


Litt leit at ikke Lukas fikk være med på turen, men det hadde sikkert ikke vært så artig for ham å sitte alene ute mens vi spiste middag inne. Jeg får kompensere med litt ekstra turer de neste dagene.

Nydelig husmannskost og trivelig selskap – sånt no’ må vi gjøre mer av!

Symfonifest på en torsdag

Foto fra tso.no

I går kveld var vi i Olavshallen på konsert med Trondheim Symfoniorkester. På programmet sto Grieg Klaverkonsert i a-moll og Beethoven Symfoni nr. 7 –begge verkene vel verdt en tidlighøstkveld i byens storstue. Dirigent Han-Na Chang og klaversolist Håvard Gimse høstet særdeles velfortjent applaus sammen det storslåtte orkesteret.

Som oppvarming fikk vi ouverturen fra Webers Jegerbruden, det var schwung over den, selv om jeg ikke kjenner den operaen noe særlig. Tobias sin kommentar etter konserten oppsummerer vel greit det vi alle tenker; Æ vil hør mer! 🎶

Turister på snarvisitt

Våre gode venner Maria og Bernhard har nok en gang svippet innom oss på sin ferd gjennom Norge på ferie. Denne gangen fikk vi med oss en middag i Tyholttårnet, god utnyttelse av en ellers kald og grå junikveld.

Takk for besøket, og ikke minst for fantastisk gavedryss – jeg skal vise frem det snart! God tur videre 🚐

Jordbær – fra åker til balje

Vi har hatt en fantastisk mai i år, sol og varme i lange baner. Men med litt redusert bevegelighet har det ikke blitt så mye hagearbeid ennå. I dag var det plutselig passe anledning til å ta fatt på jordbæråkeren, som både var full av ugress og fryktelig inntørket.

Jeg trodde ikke det var mange planter verdt å redde, men Olav sin iherdige innsats gjorde at vi fylte hele tre sinkbaljer med planter. Nå har de fått ny jord og rikelig med vann, ny plassering for sommeren og håp om avling også dette året 🍓

Skal nok passe godt på dem til det blir ny åker 🙂

Selbuvotter som terapi

Jeg har aldri vært noen vottestrikker, men nå har jeg kjøpt boka Selbuvotter av Anne Bårdsgård. Det er flere grunner til det – det blir nesten litt terapi i denne boka.
selbuvotter-bokDe siste ukene har jeg vært ganske utenfor meg selv, etter at svigermor døde og hverdagene ble så annerledes. Jeg har ikke greid å strikke, og bare det er jo en merkelig sak til meg å være. Svigermor var ekte selbudråk og strikket både på innpust og utpust, for å si det sånn. Selbuvotter, selbustrømper, babyklær – det strømmet frem fra hennes flittige fingre. De ulike rosene og mønstrene hadde hun i hodet og strikkingen foregikk på en (for meg) forunderlig måte med trådene på både høyre og venstre fingre.

Jeg har hørt mye skryt av boka, og ettersom jeg bare sporadisk har strikket slike ting tenkte jeg at det kunne være en kjekk sporveksling i disse tider. Noen må jo holde denne tradisjonen i gang i familien også. Og attpåtil har jeg fått spørsmål fra en venn av en venninne om nettopp selbuvotter, så da satser jeg på å komme tilbake i mitt normale gjenge en gang i løpet av høsten.
hilsen-grete

Roadtrip

I gamle dager – for omtrent tre-fire år siden – var jeg flink å bruke beina og hjem fra jobb. Det har vært et mål en stund å gjenoppta denne aktiviteten, og i dag var været så nydelig at jeg rett og slett bare måtte.
lerkendal
Ut fra jobben med bestemt ganglag, første landemerke som passeres er Lerkendal stadion. Jammen er det lenge siden jeg har vært på kamp der. Ikke si det til noen, men en gang i tiden var vi ungdommene eksperter i å klatre over gjerdet for å komme inn og se på Ivers & dæm, det er nok ikke like enkelt nå for tiden. Og så har jeg kanskje penger til å kjøpe billett også nå.
dybdahlsveien
Dybdahlsveien skal bli ny og flott, det er mye aktivitet og bare busser får passere frem til den er ferdig en gang neste år.
snarvei
Trivelig nok har det kommet skilt som viser muligheten til å slippe å gå blant gravemaskiner og stein og støv …
blomsterstien
… for her starter Blomsterstien og plutselig kjennes det som man er kommet ut på landet. Det er relativt heftig trafikkert med syklister her da, så det er ganske lurt å ikke vimse avgårde. Kanskje ikke så lett å vimse heller – bakken er nokså bratt.
heimtur-selfie
Sånn ser en fotturist ut midt i bakken, på gåtur hjem fra jobb for første gang med nytt kne!
moholtkirka
Snart nærmer jeg meg Moholtkirka. Det er mange minner knyttet til den også, både  søndagsskole og konfirmasjon, bryllup og barnedåp. Jeg blir nok neppe å regne som stamgjest i overskuelig fremtid, men det er nå liksom kirka mi da.
samvirkelaget
Og her er det gamle Samvirkelaget. Litt artig at bygget er i bruk, nå som kafé. Jeg syns nesten jeg kjenner lukta av disken der vi hang med femtiøringene og ba om litt forskjellig smågodt.
barneskolen
Fine gamlehuset på Åsvang barneskole – det er mye finere og nyoppusset nå enn da jeg hadde klasserom der vinduene på kortveggen er. Vi hadde et 17. mai-rop: Åsvang heter skolen vår – den har vært en bondegård – men nå har de bygget ny – derfor er vi veldig kry! Hurra! Den nye skolen ble tatt i bruk omtrent da jeg begynte i fjerde – 1974? – og er siden renovert og ny skole bygget. Men gamlehuset står. Koselig.
havre-haugen
Etter å ha passert Dragvoll ser jeg hjem, over bølgende havreåkre troner Stokkhaugen.
spasertur-hjem
På kartet er morgenens busstur og ettermiddagens gåtur inntegnet av en app på telefonen. Det står ikke hvor langt jeg har gått, men jeg brukte 1 time og 12 minutter. Ikke noen pers altså. Mon tro om jeg noen gang kommer under én time?

Save

Save