… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg fikk disse nusselige bildene av Margrete sĂ„nn litt etter jul, og de er jo bare helt perfekte til veggen ute i hjerterommet mitt! Jeg startet straks jakten pĂ„ passende rammer, og det kunne jo ikke vĂŠrt bedre match enn disse med samme rĂždfarge som i bildene. Til alt overmĂ„l kostet de hele 5 – fem – kroner!
God jul fra oss til alle vĂ„re kjĂŠre, fjern og nĂŠr đ
I rekken av spesialtilpassede julegaver i Är presenteres herved denne; elgjegergenser til Mathias. Det er klassisk mariusmÞnster som omramming til elgene, jegeren og hunden. Morsom strikk, og forhÄpentligvis en gave som bÄde kan glede og varme.
Genseren er strikket i Karisma.
Ettersom pappa er ekte namdaling, synes jeg han bĂžr ha en ekte namdalskofte! Denne er strikket i finullgarn fra Rauma, og jeg har lekt med egen versjon av farger. Jeg hĂ„per og tror at den kan falle i smak og brukes masse – foran peisen eller ute ved fuglematerne. Den har vĂŠrt ferdig en stund, men ligget klar til julegave. HĂ„per sĂ„ inderlig den passer! âĄ
Her er litt av historien om đčđđđđđđđđđđđ:
I 1952 utlyste Namdalens ullvarefabrikk en konkurranse om Ä designe og strikke Namdalskofta. Den ble opprinnelig strikket i Namdalsgarn. Det var AsbjÞrg RÞske Sundet som vant denne koftetevlingen. AsbjÞrg har fortalt at de ulike symbolene skal forestille Namdalens dype skoger (trÊr), elva Namsen og Klompen. Ullvarefabrikken ble lagt ned pÄ 80-tallet og garnet produseres ikke lenger. Et eksemplar av kofta henger pÄ Ullvaren kafé i Namsos. Denne er ikke strikket av designeren, hun har levert sin kofte til Namdalsmuseet.
Til jul i Ă„r fĂ„r Sondre en genser spesielt tilpasset en fysikkstudent â tror jeg. Som base har jeg brukt det klassiske mariusmĂžnsteret, og regnet + tegnet som en helt for Ă„ fĂ„ ligningen til Ă„ passe, i tillegg til at den selvfĂžlgelig skal vĂŠre gjenkjennbar for de som har greie pĂ„ sĂ„nt. Resultatet ble bra i mine Ăžyne, hĂ„per ogsĂ„ mottakeren synes det! Strikket i supermyk Mitu fra Rauma.
For de spesielt interesserte:
Schrödinger-ligningen er den ligningen som beskriver hvordan kvantemekaniske systemer utvikler seg med tiden. Den ble fÞrst stilt opp i 1926 av den Þsterrikske fysikeren Erwin Schrödinger basert pÄ betraktninger fra klassisk mekanikk. Bakgrunnen for dette var forslaget til den franske fysiker Louis de Broglie to Är tidligere om at partikler kunne tilordnes bÞlgeegenskaper. Ligningen var derfor en konkret realisasjon av denne ideen og beskriver det som ofte blir kalt materiebÞlger. Kort tid etterpÄ viste Schrödinger selv at den ga riktige verdier for spektrumet til hydrogenatomet. Snart viste det seg at den med stort hell ogsÄ kunne brukes til Ä beskrive mer kompliserte atomer og molekyler.
Dette representerte begynnelsen pÄ kvantemekanikken som dermed ogsÄ ble kalt for «bÞlgememanikk» beskrevet ved Schrödinger-ligningen. Samtidig med at denne ble tatt i bruk, hadde den tyske fysiker Werner Heisenberg gitt en alternativ beskrivelse av kvantemekaniske fenomen hvor de klassiske variable ble erstattet med ikke-kommuterende operatorer. Det ble fort klart at denne beskrivelsen var ekvivalent med beskrivelsen til Schrödinger. Da operatorene til Heisenberg kunne representeres som matriser, kalles denne formuleringen ofte for matrisemekanikk. En mer abstrakt formulering ble etter kort tid gitt av den engelske fysiker Paul Dirac som forente pÄ en elegant mÄte beskrivelsene til Schrödinger og Heisenberg.
I sitt opprinnelig arbeid fokuserte Schrödinger pÄ bÞlgeligningen for en partikkel. For at denne skulle gi en riktig beskrivelse av hydrogenatomet, mÄtte partikkelen bevege seg ikke-relativistisk. Det ble raskt klart at man kan ogsÄ stille opp en Schrödinger-ligning for mange ikke-relativistiske partikler som vekselvirker. Spesielt etter arbeiden til Dirac ble det klart at formen pÄ den opprinnelige ligningen er generelt gyldig for alle kvantemekaniske systemer, ogsÄ for relativistiske partikler og kvantefelt. Men selv om formen alltid er den samme, er inneholdet av ligningen vidt forskjellig i de forskjellige situasjoner.
BÞlgefunksjonen Κ = Κ(x,t) til Schrödinger er i alminnelighet et komplekst tall. Den er en abstrakt stÞrrelse som gir informasjom om hvor en partikkel finnes. Mer nÞyaktig, Κ*Κ er sannsynligeten for Ä finne partikkelen ved et bestemt sted og ved et bestemt tidspunkt som foreslÄtt av den tyske fysiker Max Born kort tid etter at Schrödinger fremla sin teori.
For en ikke-relativistisk partikkel med masse m som beveger seg i et potensial V = V(x,t)â, er denne «sannsynlighetsbĂžlgen» styrt av Schrödinger-ligningen
Joa, det gĂ„r jevnt i strikking, faktisk. Hva som har vĂŠrt pĂ„ pinnene nĂ„ i hĂžst blir ikke Ă„ se fĂžr jula er over. Men det er ingen overraskelse at det fortsatt er strikking som er hovedsyssel i disse tider. Jeg er sĂ„ smĂ„tt tilbake i jobb, men det er altsĂ„ mange dager og timer som fylles med hĂ„ndarbeid â og godt er det!
Skulle du vĂŠre en av dem som synes jeg blogger lite for tiden, sĂ„ oppfordrer jeg deg til Ă„ ta kontakt pĂ„ andre mĂ„ter enn Ă„ vente pĂ„ innhold her – ring meg da vel! đ âïž
PĂ„ den fantastiske fĂžrjulsturen til New York var jeg absolutt ikke flink til Ă„ kjĂžpe gaver til de hjemme. Men i det minste fikk jeg kjĂžpt julegaver til Ida og Ive.
Denne Hello Kitty-kjolen er nok alt for stor til Ive forelÞpig, men den var altsÄ noe av det sÞteste jeg har sett, og i en kvalitet som jeg syns barneklÊr fortjener.
Boblejakka til Ida passet helt utmerket, og den er allerede flittig brukt. OgsĂ„ den var i nydelig kvalitet, og det herlige fĂŽret i hetta sĂ„ pusete som det bare gĂ„r an! HĂ„per jentene fĂ„r glede av amerikagavene sine â€ïž
Mens det ennÄ var snÞ var det ganske fint Ä gÄ kveldstur med Lukas.
Tradisjonen tro; gruppebilde pĂ„ julaften đ
En skulle tro det var mange snille barn i denne familien, som alltid (nesten) ganske fullt under juletreet:
Og like tradisjonelt stÄr trappnissen pÄ trappa med lykta si:
Veldig greit Ă„ finne noe man Ăžnsker seg og trenger sĂ„nn rett fĂžr jul! KjĂŠresten ble med pĂ„ shopping med spanderbuksene pĂ„, og dermed fikk jeg nytt gulvteppe i spisestua â Kelimteppe som jeg lenge har sikla pĂ„.
Og midt i julerengjĂžring av komfyren fant vi ut at det var pĂ„ tide med modernisering. Vips! hadde vi kjĂžpt induksjonsovn. InnkjĂžring ble litt med hjertet i halsen, og for sikkerthets skyld stekte vi to digre ribber pĂ„ julaften âŠ
![{\displaystyle i\hbar {\partial \over \partial t}\Psi (\mathbf {x} ,t)={\Big [}-{\hbar ^{2} \over 2m}{\boldsymbol {\nabla }}^{2}+V(\mathbf {x} ,t){\Big ]}\Psi (\mathbf {x} ,t)}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/a3536321b2c3a66e36407f57f62e1ac2c69ff127)