Margrete er fantastisk flink til å finne nye anvendelser for ulike håndarbeidsteknikker. Denne gangen har hun kastet seg over broderikunsten. Dette nydelige vesle kunstverket fikk jeg i gave, og det må jo bare passe perfekt ute i Hjerterommet:
🍓
Tag: kunst
Ren fornøyelse
Jeg er vel nokså kjent for å falle pladask for enkelte greier … Da dette maleriet ble lagt ut for salg, så tenkte jeg at “dette er meg!” og kjøpte det sporenstreks! Kunstneren er Grethe By Rise, som også malte bryllupsdagsbildet av Olav og meg – jeg syns de er så fine og glade, disse bildene! Bildet heter “Ren fornøyelse” og man kan jo tydelig se både strikketøy, vinglass, bøker og blomster. Kan det bli bedre …? Ja – og så knærne da! 😂
Her er jeg
Jeg er så fantastisk heldig å ha ekte kunstnere i mer eller mindre nærhet, som alle har portrettert meg på en eller annen måte. Det aller første bildet av meg fikk jeg av Ida Sofie da hun var bare tre år. Hun tegnet bestemor som strikker og jeg må si jeg bare elsker den tegningen!
Margrete er en fabelaktig heklekunstner, og hun har laget meg, en nydelig liten figur som jeg fikk til bursdagen min for et par år siden. Dokka har til og med fått skjærgårdsgenser!
Til bryllupsdagen vår i fjor bestilte jeg et maleri av oss toan, fra dyktige Grethe. Så kan folk også få se både meg og Olav i fri utfoldelse i den badestampen vi kanskje anskaffer en dag:
Og så fikk jeg et aldeles praktfullt maleri fra Gry Hege, som hadde laget portretter av oss alle i Tiaralosjen. Tenk at hun skaper så herlige bilder selv etter å ha mistet hendene! Dette er en uvanlig høyt skattet gave.
Siste tilskudd til samlingen av kunst er de supermorsomme tegningene jeg fikk fra Janne, som viser hvordan en stakkar blir seende ut i søvnløshetens grep:
Så alle som ikke har møtt meg; nå vet dere antagelig hvordan jeg faktisk ser ut. 😀
Portrett av søvnløs kjerring
“I’ve been sleeping like a baby – wake up every two hours and cry”
(John McCain (70) til Jay Leno om søvn etter valget i 2008)
Det er bra sikkert at jeg har ligget i timevis og vridd meg uten å få sove i mange, mange år. Jeg har lest meg gjennom interessante og uinteressante tips og jeg har prøvd diverse legemidler, naturmedisin og kjerringråd – med og uten resept. Jeg kan love at ei middelaldrende, halvstressa kjerring er særdeles lite sjarmerende etter flere dager på rad med bare en time eller to på øyet.
Denne herlige tegningen beskriver meg ganske så godt. Det er Janne som har tegnet denne, etter at jeg kontaktet henne og fortalte hvor godt jeg likte hennes egne selvportretter. Både kryssblikket, bustehåret og den røde trøya beviser jo at dette er meg! (Jeg er bittelitt ekstra begeistret for puppene, faktisk). Tusen takk, Janne – du er sannelig både snill og dyktig ♥
Men nå er en ny tilværelse i emning. Jeg er så heldig at jeg har fått lov å bli med på søvnkurs for sånne som meg, som har fått diagnosen insomni. Dette er en ikke-medikamentell behandlingsmetode som drives av NTNU ved en forskningspoliklinikk. Behandlingen går ut på søvnrestriksjon, som tar sikte på å redusere tiden i sengen til den tiden man faktisk sover. Her er det ikkeno hokus-pokus, verken hypnose, meditasjon, sauetelling eller doping, så jeg har trua – det kan umulig bli verre!
Jeg har ført søvndagbok for å regne ut hvor mye søvn jeg reelt har hatt i snitt. I mitt tilfelle ble dette omtrent 6 timer, særlig fordi jeg har tatt igjen mange ekstratimer i helgene. Man bestemmer seg for når man ønsker å stå opp, og regner seg tilbake til korrekt sengetid. Dermed fikk jeg tildelt seks timer mellom 00:30 og 06:30 den første uka (hver dag, også i helgene) med strålende resultat – etter litt innkjøring. Uke 2 fikk jeg en halvtime til, men jeg våkner litt for tidlig. Likevel vant jeg nok en halvtime i uke 3 og kan nå faktisk legge meg samme dag som jeg sto opp! Uansett, her tar vi litt om gangen, en uke om gangen. Og de flotte tegningene fra Janne skal i glass og ramme – på soverommet! 💤
Vårens dose kultur; La traviata
Årets første kulturelle begivenhet; Trondheim symfoniorkester sin oppsetning av operaen La traviata. Også i år fikk vi billetter, så nå begynner dette å ligne en tradisjon. Forestillingen var fantastisk, det er virkelig noe med opera altså!
Handlingen er ganske kompakt, den beskriver luksusprostituerte Violettas kompliserte vei ut av jetsetlivet og inn i kjærlighetslivet – som etter hvert blir både innviklet og til slutt umulig. Alle ingredienser for en operahistorie er med – intriger, kjærlighet, sjalusi, sykdom og selvfølgelig dramatisk død.
Fortellingen bygger på Alexandre Dumas’ roman Kameliadamen. I det virkelige liv het Violetta Marie Duplessis og var en kjent kurtisane i Paris’ selskapsliv. Bak navnet Alfredo Germont, hennes elsker, ligger Alexandre Dumas’ egen livshistorie gjemt. Selv om La traviata ble skrevet i 1853 provoserer historien om Violetta fortsatt den dag i dag. Giuseppe Verdis musikk og historien har gjort denne operaen til en av de mest kjente. Historien har blitt fortalt igjen og igjen, i balletter, i filmer som Pretty Woman og Moulin Rouge og i utallige oppsetninger av Verdis opera.
Oss toan
Vi fortsetter å feire oss selv og kjærligheten. I forbindelse med bryllupsdagen vår hadde jeg lyst å gjøre litt ekstra stas på Olav og finne en gave til oss begge, og her er resultatet:
Bildet er et bestillingsverk malt av dyktige Grethe By Rise og måler hele 60×60 cm inkludert ramme. Tittelen på bildet er “Oss toan”. Det blir hedersplass i stua, håper kjæresten min blir like begeistret som jeg er ♥
Opera gitt!
Det er ikke så ofte vi våger oss ut på kulturbegivenheter, og absolutt sjeldent er det med operaforestillinger. Men nå var vi så heldige å få billetter til TSO sin oppsetning av Otello, en sjanse vi ikke lot gå fra oss. Oppsetningen er en samproduksjon med English National Opera, Kungliga Operan Stockholm og Teatro Real Madrid. Og dette var en oppsetning av ypperste klasse, fantastisk flott! Jeg er helt enig med anmelderen i Adresseavisen som ga forestillingen terningkast 6.
Otello er en historie om kjærlighet og hat, forelskelse og sorg, glede og krig, manipulasjon og svik. Otello er en helt, en ledertype. Kjæresten hans, Desdemona, er tvers igjennom snill og god, noen ganger godtroende.
Otellos venn Iago er bitter og forbigått i sin karriere og planter “beviser” hos Otello for Desdemonas utroskap med skjebnesvangert og infamt renkespill.
Med andre ord; opera er drama på høyeste plan. Historien er typisk Shakespeare og komposisjonen er typisk Verdi, sistnevnte er en av mine store favoritter innenfor klassisk musikk. Både musikk, sang og scene bergtok meg gjennom alle de fire aktene og dette frister absolutt til gjentakelse. 🎶
Bildene er lånt fra Adresseavisen.
Kunst på forskudd
I helga hadde gutta mine bursdag, og det ble som alltid behørig feiret med både middag, kaker, godteri og gaver. Både farmor, Mari og Victoria var her sammen med oss – en skikkelig koselig festdag.
Og så kom sannelig Mari med en gave til meg også, forskudd på bursdagen min liksom. Hun har laget dette nydelige bildet, i keramikk. Det er en havfrue på en klippe, med flagrende hår og hale med skikkelig schwung. Fotografiet yter det virkelig ikke rettferdighet, det er såååå fint! Tenk så heldig jeg er altså – tusen, tusen takk søte Mari ♥
Smale på veggen
… eller sauer, som det også heter. Jeg falt for karikaturene til Hilde Thomsen da jeg så henne på Norge Rundt, og nå har jeg jammen kjøpt en plakat med disse herlige dyrene. Fra før har jeg fiber-plakaten, nå skal også sauene opp på veggen i Hjerterommet.
Lesekråke
Jeg kjøpte et par nydelige kråker, tegnet av Tanja Vean, i femtiårsgave til meg selv. Jeg digger de kråkene altså! Og her om dagen fikk jeg se et lite bilde som jeg falt fullstendig for, så da kjøpte jeg like godt det også jeg:
Nå skal denne lille skatten også opp på veggen, jeg må bare tenke ut hvor – det bør jo være i nærheten av biblioteket 🙂