… om familie, jobb, fritid og livet generelt
De superdyktige musikerne i heimen har snakket en stund om at det hadde vært artig å lære seg å spille piano. Og med internett fullt av annonser for pianoer som gis bort startet vi jakten på et brukandes instrument.
Sist helg hadde vi hellet med oss, og et flott instrument er nå på plass. Jeg gleder meg til å høre (og prøve) – jeg digger heimelaga musikk 🎶
Tusen takk til sterke og snille gutter som transporterte og bar (!) det i hus!
Årets første kulturelle begivenhet; Trondheim symfoniorkester sin oppsetning av operaen La traviata. Også i år fikk vi billetter, så nå begynner dette å ligne en tradisjon. Forestillingen var fantastisk, det er virkelig noe med opera altså!
Handlingen er ganske kompakt, den beskriver luksusprostituerte Violettas kompliserte vei ut av jetsetlivet og inn i kjærlighetslivet – som etter hvert blir både innviklet og til slutt umulig. Alle ingredienser for en operahistorie er med – intriger, kjærlighet, sjalusi, sykdom og selvfølgelig dramatisk død.
Fortellingen bygger på Alexandre Dumas’ roman Kameliadamen. I det virkelige liv het Violetta Marie Duplessis og var en kjent kurtisane i Paris’ selskapsliv. Bak navnet Alfredo Germont, hennes elsker, ligger Alexandre Dumas’ egen livshistorie gjemt. Selv om La traviata ble skrevet i 1853 provoserer historien om Violetta fortsatt den dag i dag. Giuseppe Verdis musikk og historien har gjort denne operaen til en av de mest kjente. Historien har blitt fortalt igjen og igjen, i balletter, i filmer som Pretty Woman og Moulin Rouge og i utallige oppsetninger av Verdis opera.
Det er ikke mye jeg kjøper billetter til et helt år i forveien, men nå er billettene i boks til a-ha sin live-konsert på Sverresborg i august neste år.
Dette blir tredje gang jeg ser dem i Trondheim; jeg var der i februar 1987 på konserten i Leangen ishall:
og på den gedigne opplevelsen på Lerkendal stadion i 2006:
Jeg gleder meg hvertfall, selv om det er lenge å vente.
Nesten nøyaktig tre år etter og på samme scene for andre gang i historien fikk vi oppleve Spyro Gyra live på Dokkhuset. Også denne gangen var konserten en super opplevelse, og om mulig med enda bedre lyd enn sist.
Vi var heldige med plassene (eller som noen sier; vi var tidlig ute). Det er fantastisk å oppleve sånn musikkglede på skikkelig nært hold. Fullt driv gjennom to samfulle timer, og det forventede ekstranummeret ble til tre! Terningkast sju 👍
Besetningen var den samme som sist, med unntak av trommisen, som nå var byttet ut med Lionel Cordew, her til venstre. Resten er Julio Fernandez, Jay Beckenstein, Scott Ambush og Tom Schuman.
Og mor var selvsagt starstruck så det holdt – tenk å få hilse på selveste Tom Schuman etter konserten! Smask på kinnet fikk jeg også.
Også Julio stilte villig opp til en prat, klem og bilde, han spanderte også plekter på Sondre, for jeg måtte jo nevne for ham at det er en habil gitarist i familien. Det var så kult å få hilse på dem og prate med dem. Bare å glede seg til de kommer neste gang 😍
Årets Go4it på Rockheim ble en festforestilling!
Gutta spilte denne gangen i storbandet som Jacek (Tobias sin basslærer) har samlet. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor dette er et slags hjertebarn for læreren – knallflinke musikere og musikk som man bare må bli i godt humør av!
Og engasjementet til dirigent, lærer og arrangør Jacek er absolutt synlig når solist, band og blåsere er i aksjon. Her spilles Ole Børud – Backyard Party, det svinger godt!
På scenen fikk vi se mange dyktige elever, og enda et høydepunkt for oss var Mari sin opptreden, sammen med Ayan og band. Ungdommene er både dyktige og flinke, tøffe og modige. Som vanlig gleder jeg meg allerede til mer.
Vi har blitt noen ræsere til å gå på konserter og show! Denne fredagskvelden sto Bjarte Hjelmeland på scenen i Olavshallen, og etter å ha kastet i oss et kjapt måltid troppet vi mannsterke opp og benket oss på første rad.
Bjarte skuffet ikke altså. Jeg har faktisk veldig sansen for ham. Det var fullt trøkk hele forestillingen gjennom, og han klarte til og med å lokke frem tårene hos meg med ett av numrene. Verdt en bytur dette, og absolutt aller mest festlig!
Noen ganger er det lurt å følge med, for noen ganger dukker det opp begivenheter på konsertfronten som man ikke ønsker å gå glipp av. Sånn som denne – Lee Ritenour og Dave Grusin på Dokkhuset. De har aldri vært i Trondheim tidligere, og det kan vel hende de ikke blir å se så hyppig i fremtiden heller.
Sakset fra Dokkhuset sin presentasjon:
Lee Ritenour vokste opp i Los Angeles på 1960-tallet. Hans karriere spenner fra da han som sekstenåring spilte med Lena Horne, som attenåring med Tony Bennett og etter førti år som artist har spilt over 3000 konserter med bl.a. Pink Floyd (The Wall), Steely Dan (Aja), Dizzy Gillespie, Sonny Rollins, Joe Henderson, B.B. King, Frank Sinatra, Simon & Garfunkel, Ray Charles, Peggy Lee, Aretha Franklin og Barbra Streisand. Lee Ritenour har mottatt Grammy og vært nominert hele 17 ganger. Ritenour har flere førsteplasser i som “Årets gitarist”, og er en av de største gitarstjernene som noen gang har stått på en scene i Trondheim.
Snart 83 år gamle Dave Grusin står ikke på noen måte tilbake for Ritenour. Han er en pianist av klasse og har innspilt et hav av plater, mange av dem fra hans store film- og tv-produksjon. Han stiftet plateselskapet GRP i 1980, et selskap som har gitt ut en mengde plater med bl. a. Chick Corea, Dave Weckl, John Patitucci, Eric Marienthal og Omar Hakim.
Dokkhuset ønsket velkommen til en kveld for historiebøkene. Og det ble det! Bassisten Tom Kennedy var et fyrverkeri på scenen og Ritenour junior – Wesley – trakterte trommer som en villmann! Skikkelig bra konsert og artig å ha opplevd dem live 🙂
Det er ikke så ofte vi våger oss ut på kulturbegivenheter, og absolutt sjeldent er det med operaforestillinger. Men nå var vi så heldige å få billetter til TSO sin oppsetning av Otello, en sjanse vi ikke lot gå fra oss. Oppsetningen er en samproduksjon med English National Opera, Kungliga Operan Stockholm og Teatro Real Madrid. Og dette var en oppsetning av ypperste klasse, fantastisk flott! Jeg er helt enig med anmelderen i Adresseavisen som ga forestillingen terningkast 6.
Otello er en historie om kjærlighet og hat, forelskelse og sorg, glede og krig, manipulasjon og svik. Otello er en helt, en ledertype. Kjæresten hans, Desdemona, er tvers igjennom snill og god, noen ganger godtroende.
Otellos venn Iago er bitter og forbigått i sin karriere og planter “beviser” hos Otello for Desdemonas utroskap med skjebnesvangert og infamt renkespill.
Med andre ord; opera er drama på høyeste plan. Historien er typisk Shakespeare og komposisjonen er typisk Verdi, sistnevnte er en av mine store favoritter innenfor klassisk musikk. Både musikk, sang og scene bergtok meg gjennom alle de fire aktene og dette frister absolutt til gjentakelse. 🎶
Bildene er lånt fra Adresseavisen.
Gutta i fri utfoldelse på årets førjulskonsert – det er virkelig alltid et høydepunkt for meg hvertfall! Jeg har fått streng beskjed om å ikke poste link til video, så i år måtte man altså være tilstede for å oppleve bandet med de sjeldne opptredener.
Sagt på en annen måte; man må bare tro meg på mitt ord – det var bra! ♥
Musikkskolens festuke er over, også i år avsluttet de med konsert på Dokkhuset. T@KT-gjengen spilte sammen for siste gang med denne gjengen – ny besetning fra høsten.
Som seg hør og bør; fotosjut utenfor etter endt forestilling:
Blant fornøyde publikummere var også Victoria og Mari, jentene “våre”
Takk for i år, vi gleder oss til mer musikk fra høsten!