Tag: musikk

Dansen med Jahn


Nyheten om at Jahn Teigen var dĂžd kom nok overraskende pĂ„ de fleste – ogsĂ„ meg – selv om de som stod ham nĂŠrmest visste at han var veldig syk. En gang for lenge siden var det et tv-show som het “Stjerner i sikte” der Jahn var en svĂŠrt populĂŠr progamleder, spesielt hos de yngste. Hos oss var Fredrik og Margrete skikkelige fans av programmet. Og da han hadde sceneshow i Tusenfryd samtidig som vi var der passet det godt Ă„ la ungene fĂ„ se ham live. Jeg kravlet meg frem til scenekanten for Ă„ fĂ„ et bilde. Og dermed ble jeg dratt opp pĂ„ scenen for en dans 


Jahn Teigen har gjort utrolig mye forskjellig gjennom sin karriere. For meg sitter for alltid “Min fĂžrste kjĂŠrlighet” mest fast i hjertet.

Hvil i fred, Jahn Teigen. Du har satt spor!

 

Fjerde gang pÄ konsert med a-ha

a-ha hĂžrer med i livet mitt – helt fra jeg som litt-over-tjueĂ„ring fĂžrst hĂžrte dem, og sĂ„ dem i Leangen Ishall i 1986 har jeg hatt en egen plass til disse tre gutta i musikkhjertet mitt.

Bilde fra adressa.no

Konserten var by far den beste jeg har vĂŠrt pĂ„. Det var flere grunner til det; de spilte et annet repertoar enn de foregĂ„ende jeg har vĂŠrt pĂ„ – selv om vi fikk de perlene vi forventet – og bakgrunnen med videomix var knallbra produsert! I tillegg var det et kjempepluss at det var sitteplasser, selv om noen ihuga fans mente de skulle stĂ„ rett foran oss og briefe med heftig dans og markering av at de kunne alle tekstene 
Spektrum var en bra opplevelse bĂ„de logistikkmessig og lydmessig (selv om mine Ăžrer ikke hĂžrer riktig alt i samme toneart) og plass pĂ„ rad 8 var ikke sĂ„ aller verst.

Bilde fra adressa.no

Likavel – dette var trolig min siste a-ha-konsert da. De skal vel neppe ha enda en avskjedsturnĂ©, eller?

For de med + hos adressa, jeg er for en gangs skyld veldig enig i anmeldelsen: A-ha tok oss hĂžyt og lavt

Jazzfest 2019

Vi har vÊrt pÄ konsert med Ole BÞrud, pÄ Byscenen. Dette var arrangement i Ärets Jazzfest.

Jeg fikk Ăžnsket mitt oppfylt; konserten startet med Backyard Party som er min favoritt! đŸŽ¶

Jeg har skikkelig sansen for herr BÞrud altsÄ, dyktig vokalist og gitarist. Musikerne han hadde med seg pÄ scenen var ogsÄ knallgode. Herlig med en frisk konsertvÄr selv i vinterlige mai.

Famileutflukt fĂžr jul


Vi stabla oss pĂ„ beina lĂžrdag ettermiddag og tok turen til byen. FĂžrst middag pĂ„ Olivia og deretter showet “Julesanatoriet” i Olavshallen. Ingrid BjĂžrnov og Kari Slaatsveen vartet opp med halvannen time humĂžrfylt skravling til spretne toner. Disse to er virkelig blant mine favorittpersoner, vel verdt Ă„ fĂ„ med seg tredje lĂžrdag i anspent.

Veldig kjekk kveld med gutta mine og et godt utpust fĂžr juleforberedelsene tar oss for alvor.

 

Mike Stern in concert

Vi troppa opp hele family four, til konsert pÄ Dokkhuset med Mike Stern. For meg var dette et ganske ubeskrevet blad, bortsett fra at jeg visste han hadde spilt gitar i Blood, Sweat & Tears og i bandet til Miles Davis. Han har ogsÄ spilt med Chick Corea. Med andre ord; jeg antok at han var ganska jazza.

Og det hadde jeg forsÄvidt rett i. Mye relativt blÄ musikk, lange formasjoner, men ogsÄ mye melodisk og masse funky. Dyktige medmusikere bÄde pÄ trommer, bass og sax og et lydnivÄ som var levelig, gjorde konserten til en flott opplevelse.


Jeg ble ikke mindre imponert etter Ä ha lest om Mr. Mike som klarte Ä brekke begge armene i 2016 og deretter jobbet seg tilbake som gitarist. Han trakterer gitaren pÄ mesterlig vis, dog med noen spesielle hÄndgrep.

Symfonifest pÄ en torsdag

Foto fra tso.no

I gĂ„r kveld var vi i Olavshallen pĂ„ konsert med Trondheim Symfoniorkester. PĂ„ programmet sto Grieg Klaverkonsert i a-moll og Beethoven Symfoni nr. 7 –begge verkene vel verdt en tidlighĂžstkveld i byens storstue. Dirigent Han-Na Chang og klaversolist HĂ„vard Gimse hĂžstet sĂŠrdeles velfortjent applaus sammen det storslĂ„tte orkesteret.

Som oppvarming fikk vi ouverturen fra Webers Jegerbruden, det var schwung over den, selv om jeg ikke kjenner den operaen noe sĂŠrlig. Tobias sin kommentar etter konserten oppsummerer vel greit det vi alle tenker; Æ vil hĂžr mer! đŸŽ¶

a-ha pÄ Sverresborg

I gĂ„r kveld var det endelig klart for a-ha pĂ„ Sverresborg, etter nesten et helt Ă„rs venting. Konserten ble kjempeflott den, disse gutta kan det fortsatt. Og de har med seg et knippe svĂŠrt dyktige musikere. Det var ganske sĂ„ magisk  Ă„ fĂ„ hĂžre “Hunting High and Low” i sommernatta, den var min favoritt fra fĂžrste gang jeg hĂžrte den. SelvfĂžlgelig magisk Ă„ fĂ„ alle de andre perlene ogsĂ„. NĂ„ har jeg fĂ„tt med meg tre happenings med a-ha. Ikke sĂ„ sikkert det blir flere 
?

Radiobil

Jeg er sĂ„ happy med bilen min! Det kan omtrent ikke beskrives hvor kjekt det er Ă„ komme seg hit & dit pĂ„ egen hĂ„nd. Etter litt ventetid har jeg nĂ„ ogsĂ„ fĂ„tt ny radio – DAB, mĂ„ vite – og handsfree til telefonen. Det var kjekt, jeg liker Ă„ hĂžre radio (og synge litt) nĂ„r jeg kjĂžrer.

Den gamle FM-radioen hadde ikke sĂ„ mye Ă„ tilby, det er begrenset hvor mange timer jeg orker Ă„ hĂžre pĂ„ lokale krefter – sorry Radio TrĂžndelag 


Her er det valgfrihet i massevis, sĂ„ neste langtur fĂ„r Lukas enda litt mer undeholdning enn sist 😀

Mer musikk i huset

De superdyktige musikerne i heimen har snakket en stund om at det hadde vÊrt artig Ä lÊre seg Ä spille piano. Og med internett fullt av annonser for pianoer som gis bort startet vi jakten pÄ et brukandes instrument.

Sist helg hadde vi hellet med oss, og et flott instrument er nĂ„ pĂ„ plass. Jeg gleder meg til Ă„ hĂžre (og prĂžve) – jeg digger heimelaga musikk đŸŽ¶

Tusen takk til sterke og snille gutter som transporterte og bar (!) det i hus!

VĂ„rens dose kultur; La traviata

Årets fĂžrste kulturelle begivenhet; Trondheim symfoniorkester sin oppsetning av operaen La traviata. OgsĂ„ i Ă„r fikk vi billetter, sĂ„ nĂ„ begynner dette Ă„ ligne en tradisjon. Forestillingen var fantastisk, det er virkelig noe med opera altsĂ„!

Bilde fra programmet

Handlingen er ganske kompakt, den beskriver luksusprostituerte Violettas kompliserte vei ut av jetsetlivet og inn i kjĂŠrlighetslivet – som etter hvert blir bĂ„de innviklet og til slutt umulig. Alle ingredienser for en operahistorie er med – intriger, kjĂŠrlighet, sjalusi, sykdom og selvfĂžlgelig dramatisk dĂžd.

Bilde fra TSO sin nettside

Fortellingen bygger pĂ„ Alexandre Dumas’ roman Kameliadamen. I det virkelige liv het Violetta Marie Duplessis og var en kjent kurtisane i Paris’ selskapsliv. Bak navnet Alfredo Germont, hennes elsker, ligger Alexandre Dumas’ egen livshistorie gjemt. Selv om La traviata ble skrevet i 1853 provoserer historien om Violetta fortsatt den dag i dag. Giuseppe Verdis musikk og historien har gjort denne operaen til en av de mest kjente. Historien har blitt fortalt igjen og igjen, i balletter, i filmer som Pretty Woman og Moulin Rouge og i utallige oppsetninger av Verdis opera.