… om familie, jobb, fritid og livet generelt
For første gang har Ida tatt toget helt alene og kommet på ferietur til bestemor!
Etter den første dagen på jobb med vaffelsteking tok vi turen til frisøren, for Ida hadde lyst å stusse håret sitt litt.
Her er det ingen vei tilbake! Men jeg tror ikke det var noen betenkeligheter. Og bare se så fin hun ble:
Én dag snør det – i voldsomme mengder. Lukas er lykkelig, snøfresen får kjørt seg og noen er ganske fornøyd med hvit vinter (les: de som liker å gå på ski).
Ikke alt er like bra med så store snøfall; syrinen måtte gi tapt ved siste storforsyning. Ikke hele da, men en bra mengde greiner har knekt, skal bli spennende å se hvordan den ser ut til sommeren. Den har kanskje godt av litt beskjæring, men det er jo et fint tre.
Og så; sludd, plussgrader og regn. Sånn har det gått hele vinteren, hvertfall siden begynnelsen av desember.
Og når regnet har gjort sitt, så er det meste av veier og stier dekket av is. Glatt for oss på to bein, men jammen er det verre for de på fire som ikke har isbrodder … Stakkars Lukas, leter etter fotfeste, sklir og plages.
Så fryser det til igjen, en dag med snø, plussgrader neste dag og ny forsyning med is. Sukk… det skal jammen bli fint med sommer!
Mens det ennå var snø var det ganske fint å gå kveldstur med Lukas.
Nå skal ikke kjæresten fryse på fingrene på luftetur med hunden, hvertfall!
Kompliserte greier, disse fingrevantene. Hvertfall å få riktig lengde på fingrene! Her er link til Ravelry. 
Etter at frost og snedig meldte sin ankomst, så har også matstasjonene for småfuglene kommet på plass på verandaen. Herlig å se at gjestene var snare til å møte opp. Jeg synes de er så søte, så koselig å se på.
Foreløpig er blåmeisen i stort flertall, men etter hvert dukker det nok opp flere små venner.
Det hadde vi ikke trodd gjennom april-sommeren – at det skulle bli både frost og snø den første uka av mai. Men joda, sånn ble det.
Ikke mye soling på verandaen denne uka, nei.
Jammen bra vi rakk å investere i ny grill …
Nedsnødde biler …
… og nedsnødde blomster. Tror vi egentlig ville velge oss april 🌱
Jeg sa jeg skulle slutte å strikke votter, men det viste seg å være løgn. Jeg har igrunnen fortsatt vottedilla, samtidig med et forsett om å bruke opp smårester av lagergarn.
Så dermed ble det enda et par. Disse er en negativ variant av vottene som forsvant, som jeg liker veldig godt passformen på. Og tro det eller ei; de er allerede tatt i bruk, for nå er det kaldt!
Vi trodde litt på værmeldingen som sa NÅ kommer våren! for den uka vi skulle ha ferie. Så feil kan man ta …
Nå skal jeg slutte å strikke sjal og skjerf en stund, tror jeg. Men det knallgrønne vakkergarnet nærmest skrek om å bli til noe pent og nyttig, så Laurelie ble et passe prosjekt. Sammen med hvit finull ble det et nydelig sjal, både stort, tjukt, varmt og veldig anvendelig.
Nok en gang har jeg brukt Gry Hege-garn, tidligere har litt av dette pelsullgarnet blitt striper i Ravello, og jeg er svært så fornøyd med å ha funnet gode prosjekter til godt garn.
Det har vært som å strikke med en februar-soloppgang, dette nydelige garnet jeg fikk av Gry Hege i fjor sommer. Et ananke-sjal som omsider blir ferdig og som er til meg selv hører til sjeldenhetene – jeg har liggende en ufo og jeg har gitt bort ett. Nå som vi øyner muligheten for vår (ja, jeg vet det er lenge til, men likevel) så gleder jeg meg litt til å gå med muntre farger igjen!
