Vinterens undeholdning på plass

Etter at frost og snedig meldte sin ankomst, så har også matstasjonene for småfuglene kommet på plass på verandaen. Herlig å se at gjestene var snare til å møte opp. Jeg synes de er så søte, så koselig å se på.

Foreløpig er blåmeisen i stort flertall, men etter hvert dukker det nok opp flere små venner.

Negative votter

Jeg sa jeg skulle slutte å strikke votter, men det viste seg å være løgn. Jeg har igrunnen fortsatt vottedilla, samtidig med et forsett om å bruke opp smårester av lagergarn.

Så dermed ble det enda et par. Disse er en negativ variant av vottene som forsvant, som jeg liker veldig godt passformen på. Og tro det eller ei; de er allerede tatt i bruk, for nå er det kaldt!

Link til Ravelry

Laurelie-sjal – vinterens siste?


Nå skal jeg slutte å strikke sjal og skjerf en stund, tror jeg. Men det knallgrønne vakkergarnet nærmest skrek om å bli til noe pent og nyttig, så Laurelie ble et passe prosjekt. Sammen med hvit finull ble det et nydelig sjal, både stort, tjukt, varmt og veldig anvendelig.


Nok en gang har jeg brukt Gry Hege-garn, tidligere har litt av dette pelsullgarnet blitt striper i Ravello, og jeg er svært så fornøyd med å ha funnet gode prosjekter til godt garn.

Link til Ravelry

Safranfarget sjal


Det har vært som å strikke med en februar-soloppgang, dette nydelige garnet jeg fikk av Gry Hege i fjor sommer. Et ananke-sjal som omsider blir ferdig og som er til meg selv hører til sjeldenhetene – jeg har liggende en ufo og jeg har gitt bort ett. Nå som vi øyner muligheten for vår (ja, jeg vet det er lenge til, men likevel) så gleder jeg meg litt til å gå med muntre farger igjen!

Link til Ravelry

Fuglelivet

Hva man lærer …! Jeg har igrunnen aldri sett særlig forskjell på fugler. Spurv er spurv, liksom. Og så var jeg brennsikker på at fuglebrettene var fulle av gråspurv, den vesle, svært vanlige fuglen som er over alt. Og så viser det seg da, alle disse gråspurvene er slett ikke gråspurv, men pilfink. Som riktignok er en spurvefugl, men som har kjennetegn gråspurven mangler. For eksempel den svarte flekken på kinnet og det sjokoladebrune hodet. Dermed har jeg altså observert to ulike finker på verandaen, grønnfinken og pilfinken. Ikke verst for en som bare kunne dompap og kjøttmeis fra før.

Crazy mye snø


Selv om manns minne ofte er ganske kort, og jeg ikke er den som husker best, så har det virkelig kommet ganske tullete masse snø den siste måneden. Joa, jeg kan huske at det har vært mer. Men kanskje ikke like mye på så kort tid. I januar snødde det omtrent sammenhengende en hel uke, deretter ble det kaldt så all snøen ble liggende. Og nå har det altså snødd noen dager igjen. Jeg må skynde meg å dokumentere det nå, for nå har det begynt å regne ⛄️

Skikkelig kø på alle matstasjonene, så artig å se!

Oslolua

Jeg måtte jo strikke Oslolua når det ble tur til Tigerstaden, og jeg trodde egentlig det skulle bli luer til gutta. Men når én sier “jeg har lue” og den andre “jeg bruker ikke lue” så ble det i stedet en til meg selv. Jeg synes faktisk fasongen er ganske god, og den blir varm og deilig over ørene ettersom det blir hele tre lag med strikk i bretten. Og når kjæresten til alt overmål kommer hjem fra tur og forteller at han har mista lua si, da var det bare å kaste seg på en til. Dermed har vi likænse lua!

Link til Ravelry