Til jul i Ă„r fĂ„r Sondre en genser spesielt tilpasset en fysikkstudent â tror jeg. Som base har jeg brukt det klassiske mariusmĂžnsteret, og regnet + tegnet som en helt for Ă„ fĂ„ ligningen til Ă„ passe, i tillegg til at den selvfĂžlgelig skal vĂŠre gjenkjennbar for de som har greie pĂ„ sĂ„nt. Resultatet ble bra i mine Ăžyne, hĂ„per ogsĂ„ mottakeren synes det! Strikket i supermyk Mitu fra Rauma.
Link til Ravelry
For de spesielt interesserte:
Schrödinger-ligningen er den ligningen som beskriver hvordan kvantemekaniske systemer utvikler seg med tiden. Den ble fÞrst stilt opp i 1926 av den Þsterrikske fysikeren Erwin Schrödinger basert pÄ betraktninger fra klassisk mekanikk. Bakgrunnen for dette var forslaget til den franske fysiker Louis de Broglie to Är tidligere om at partikler kunne tilordnes bÞlgeegenskaper. Ligningen var derfor en konkret realisasjon av denne ideen og beskriver det som ofte blir kalt materiebÞlger. Kort tid etterpÄ viste Schrödinger selv at den ga riktige verdier for spektrumet til hydrogenatomet. Snart viste det seg at den med stort hell ogsÄ kunne brukes til Ä beskrive mer kompliserte atomer og molekyler.
Dette representerte begynnelsen pÄ kvantemekanikken som dermed ogsÄ ble kalt for «bÞlgememanikk» beskrevet ved Schrödinger-ligningen. Samtidig med at denne ble tatt i bruk, hadde den tyske fysiker Werner Heisenberg gitt en alternativ beskrivelse av kvantemekaniske fenomen hvor de klassiske variable ble erstattet med ikke-kommuterende operatorer. Det ble fort klart at denne beskrivelsen var ekvivalent med beskrivelsen til Schrödinger. Da operatorene til Heisenberg kunne representeres som matriser, kalles denne formuleringen ofte for matrisemekanikk. En mer abstrakt formulering ble etter kort tid gitt av den engelske fysiker Paul Dirac som forente pÄ en elegant mÄte beskrivelsene til Schrödinger og Heisenberg.
I sitt opprinnelig arbeid fokuserte Schrödinger pÄ bÞlgeligningen for en partikkel. For at denne skulle gi en riktig beskrivelse av hydrogenatomet, mÄtte partikkelen bevege seg ikke-relativistisk. Det ble raskt klart at man kan ogsÄ stille opp en Schrödinger-ligning for mange ikke-relativistiske partikler som vekselvirker. Spesielt etter arbeiden til Dirac ble det klart at formen pÄ den opprinnelige ligningen er generelt gyldig for alle kvantemekaniske systemer, ogsÄ for relativistiske partikler og kvantefelt. Men selv om formen alltid er den samme, er inneholdet av ligningen vidt forskjellig i de forskjellige situasjoner.
BÞlgefunksjonen Κ = Κ(x,t) til Schrödinger er i alminnelighet et komplekst tall. Den er en abstrakt stÞrrelse som gir informasjom om hvor en partikkel finnes. Mer nÞyaktig, Κ*Κ er sannsynligeten for Ä finne partikkelen ved et bestemt sted og ved et bestemt tidspunkt som foreslÄtt av den tyske fysiker Max Born kort tid etter at Schrödinger fremla sin teori.
For en ikke-relativistisk partikkel med masse m som beveger seg i et potensial V = V(x,t)â, er denne «sannsynlighetsbĂžlgen» styrt av Schrödinger-ligningen
- Â
![{\displaystyle i\hbar {\partial \over \partial t}\Psi (\mathbf {x} ,t)={\Big [}-{\hbar ^{2} \over 2m}{\boldsymbol {\nabla }}^{2}+V(\mathbf {x} ,t){\Big ]}\Psi (\mathbf {x} ,t)}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/a3536321b2c3a66e36407f57f62e1ac2c69ff127)
