Tiden har kommet, i år igjen. Vi drasser frem stjerner og staker, planlegger hemmeligheter og masse god mat. Kalendere ligger klar – for de av oss som er så heldige å ha en! Jeg har fått 24 spennende pakker fra Bente, gleder meg som bare det til å pakke opp.
Til gutta mine har jeg kjøpt en ølkalender – de får dele som best de kan 🍻
Tag: advent
Adventsforberedelser 2018
Tradisjonen tro skal det byttes adventskalender med Bente i år også. Tenk, dette er fjerde gangen! Jeg har puslet og tenkt i hele år, og håper inderlig innholdet faller i smak – noe av det hvertfall.
Nummerlappene er små figurer i tre, syns de var ganske søte. Om de ikke gjenbrukes, så kan de sikkert brukes til opptenningsved i peisen.
Her er nesten alle pakkene, hele lasset går i posten en av de første dagene, så nå er nedtellingen straks i gang!
Årets julebakst
Det ble jammen pepperkakebaking i år også. Sondre og Victoria tok ansvar og fylte boksene med (minst) sju ulike 😀
Konsentrasjonen på topp, her praktiseres arkitektferdigheter på frihånd.
Og resultatet ble et praktfullt pepperkake …eh… -skur 👍
Kalendersesong
Det nærmer seg tiden for adventskalender. I år har jeg sendt pakke med kalender til Ida, og det ser ut som hun gleder seg til det blir 1. desember!
The Blues til Bente ♥
Bente har et hjerte av gull. Og jeg er så heldig å ha henne som kalendervenn, helt siden 2015. Nå har jeg strikket et temperaturskjerf til henne som starter nettopp 1. desember 2015 og ett år fremover.
Planen var egentlig å gjøre dette ferdig til fjorårets kalender, men tiden strakk ikke til. Derfor har jeg prioritert dette skjerfet nå og hun får det i stedet som en vintergave. Bente er glad i blått, derfor har jeg brukt bare blåfarger i skjerfet – 8 forskjellige i Rauma Finullgarn. Jo lysere farge, jo varmere var det den dagen. Temperaturskalaen har jeg hentet hos yr.no og det er selvsagt hjemme hos henne på Mortensrud målingene er gjort.
Det ser ut som skjerfet falt i smak og jeg håper det blir flittig brukt 🤗
Som alltid vanskelig å ta gode bilder av lange skjerf, men jeg syns Bente kler det kjempegodt!
Den beste adventskalenderen
Jeg føler meg så heldig som hver eneste dag i advent kan åpne en pakke fra snilleste Bente. Hun har virkelig vist stor omtanke og grundig research også i år, jeg digger kalenderen min! Her er et lite utvalg av de skjønneste gavene:
En nydelig liten sminkepung, polkagriser, en minislikkepott, ovnsristede mandler, deilig garn, en minisaks, herlig duftlys, en super strikkebag og hjemmebakte godsaker! Og enda er det mer …
Og de aller finfineste pulsvarmerne i nydelig tulliballgarn ♥ Jeg er allerede i gang med planlegging av neste års kalender, for Bente fortjener samme omtanke tilbake og har heldigvis allerede sagt ja til å være min kalenderbyttevenn igjen.
Gammelnisser
Etter måneder med rydding i boder og kasser og sekker og esker begynner vi nå å nærme oss litt mer orden i kaoset. Det er jammen mye rart som dukker frem fra glemselen. For eksempel barndommens nisser som Olav har gjemt og som nå skal pryde vår julepyntede stue:
Jeg må tilstå at jeg ikke ble vilt begeistret da disse klatret opp på skapet. Hadde de vært i min nærhet da jeg var barn tror jeg de ville vært skumle. Men så er det liksom noe med dem likevel – en snodig sjarm. En kjapp spørreundersøkelse blant venner og kollegaer ga til slutt et rungende flertall for retronissenes inntog i heimen. Så da får de bli da … men kommer det småbarn på besøk så vil jeg nok snu dem med ansiktet mot veggen!
Førjulsmusikk
Gutta i fri utfoldelse på årets førjulskonsert – det er virkelig alltid et høydepunkt for meg hvertfall! Jeg har fått streng beskjed om å ikke poste link til video, så i år måtte man altså være tilstede for å oppleve bandet med de sjeldne opptredener.
Sagt på en annen måte; man må bare tro meg på mitt ord – det var bra! ♥
Akkurat som i fjor
… så har jeg fått adventskalender fra Bente i år også. Gleder meg som en unge! 🙂
Langtur i sludd
Så lenge Lukas tror det snør blir han gjerne med på tur. Han hadde nok ikke regnet med at det skulle bli bare plaskregn … Vi var omtrent alene i marka, bare våre fotspor som vistes bortover stien.
Så måtte vi jo trø til med dagens selfie, såklart. Den fotoseansen ble ganske kort, det var igrunnen ikke særlig trivelig å sitte i ro for noen av oss.
I løpet av en times tur var all snøen borte, hunden kommer neppe til å mase om ny tur de nærmeste timene …