… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi stabla oss på beina lørdag ettermiddag og tok turen til byen. Først middag på Olivia og deretter showet “Julesanatoriet” i Olavshallen. Ingrid Bjørnov og Kari Slaatsveen vartet opp med halvannen time humørfylt skravling til spretne toner. Disse to er virkelig blant mine favorittpersoner, vel verdt å få med seg tredje lørdag i anspent.
Veldig kjekk kveld med gutta mine og et godt utpust før juleforberedelsene tar oss for alvor.
Det var et fantastisk flott nordlys over Trondheim på fredag. Tobias fanget noe av dette med mobilen:
Jeg tror vi må være litt kjappere ut med kamera neste gang, dette er et mektig skue!
I dag har vi vært i bryllup, Maribel og Kolla har giftet seg. Vi gratulerer så hjertelig!
Vielsen foregikk i Rådhuset, og det var en fin seremoni. Olav tok masse bilder og jeg fikk være vitne.
Leve kjærleiken! 💞
I går kveld var vi i Olavshallen på konsert med Trondheim Symfoniorkester. På programmet sto Grieg Klaverkonsert i a-moll og Beethoven Symfoni nr. 7 –begge verkene vel verdt en tidlighøstkveld i byens storstue. Dirigent Han-Na Chang og klaversolist Håvard Gimse høstet særdeles velfortjent applaus sammen det storslåtte orkesteret.
Som oppvarming fikk vi ouverturen fra Webers Jegerbruden, det var schwung over den, selv om jeg ikke kjenner den operaen noe særlig. Tobias sin kommentar etter konserten oppsummerer vel greit det vi alle tenker; Æ vil hør mer! 🎶
I går kveld var det endelig klart for A-ha på Sverresborg, etter nesten et helt års venting. Konserten ble kjempeflott den, disse gutta kan det fortsatt. Og de har med seg et knippe svært dyktige musikere. Det var ganske så magisk å få høre “Hunting High and Low” i sommernatta, den var min favoritt fra første gang jeg hørte den. Selvfølgelig magisk å få alle de andre perlene også. Nå har jeg fått med meg tre happenings med A-ha. Ikke så sikkert det blir flere …?
Det er ikke mye jeg kjøper billetter til et helt år i forveien, men nå er billettene i boks til a-ha sin live-konsert på Sverresborg i august neste år.
Dette blir tredje gang jeg ser dem i Trondheim; jeg var der i februar 1987 på konserten i Leangen ishall:
og på den gedigne opplevelsen på Lerkendal stadion i 2006:
Jeg gleder meg hvertfall, selv om det er lenge å vente.
Tradisjonen tro ble det en god tur i marka for Lukas og meg også i år. Værmelderne gjorde sitt ytterste for å forsikre oss om at det skulle være knallfint vær, men Lukas var ikke helt enig i at regnet var så fint …
Men oppe på toppen ble det likevel en tradisjonell hurra-selfie før vi ruslet hjem til en godbit.
Deretter kom faktisk det lovede været og selv om det ikke ble bunader på oss i år, så tok vi en kjapp bytur for å få med oss russetoget – Tobias er jo russ i år og vi syns vi måtte se ham der.
Utrolig mye folk i byen og masse vakre motiver – en fotosjut på Bybrua synes vi det passet å spandere.
Er ikke dette verdens vakreste by …?
Russen kom – og gikk, og ungene fosset ut i gata for å plukke russekort 🙂
Det var veldig få som brukte russelue, litt synd at den tradisjonen er i ferd med å forsvinne. Men lua er hvertfall et minne.
Årets Go4it på Rockheim ble en festforestilling!
Gutta spilte denne gangen i storbandet som Jacek (Tobias sin basslærer) har samlet. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor dette er et slags hjertebarn for læreren – knallflinke musikere og musikk som man bare må bli i godt humør av!
Og engasjementet til dirigent, lærer og arrangør Jacek er absolutt synlig når solist, band og blåsere er i aksjon. Her spilles Ole Børud – Backyard Party, det svinger godt!
På scenen fikk vi se mange dyktige elever, og enda et høydepunkt for oss var Mari sin opptreden, sammen med Ayan og band. Ungdommene er både dyktige og flinke, tøffe og modige. Som vanlig gleder jeg meg allerede til mer.
Vi har blitt noen ræsere til å gå på konserter og show! Denne fredagskvelden sto Bjarte Hjelmeland på scenen i Olavshallen, og etter å ha kastet i oss et kjapt måltid troppet vi mannsterke opp og benket oss på første rad.
Bjarte skuffet ikke altså. Jeg har faktisk veldig sansen for ham. Det var fullt trøkk hele forestillingen gjennom, og han klarte til og med å lokke frem tårene hos meg med ett av numrene. Verdt en bytur dette, og absolutt aller mest festlig!
I dag var det en forunderlig tåkete dag – ikke at tåke er så uvanlig, men at den ligger så lenge er visst ikke helt normalt. Snedig stemning på ettermiddagens tur med hunden.
Hele byen er forsvunnet, mens det er fint og klart hos oss oppe på haugen.
Ganske uvant utsikt mot Tyholttårnet.