… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg trengte et kjapt prosjekt igjen, og valget falt på votter med mønster fra Rauma, design no.5. Her ble det ikke det helt store innhogget i garnlageret, votteparet veier 51 gram. Men de ble ålreit, og passer ypperlig til den orange anorakken min som trolig blir brukt like mye kommende høst og vinter som tidligere år.
Jeg trengte et mellomstrikketøy mens jeg tenkte ut et nytt prosjekt, og valget falt på babyselbuvotter – så jeg har noe å legge ved babyteppe til kommende småtasser.
Jeg fant ikke noen oppskrift i farta, bare dikta litt her og der. Mulig de ble litt rare, men så små babyer klager ikke, tenker jeg.
Jeg valgte å lage en bitteliten tommel, selv om det strengt tatt ikke trengs for de minste.
Vottene ble da ganske søte 🤎
Ettersom de er strikket i Shetland Soft på pinne to, så er de både tynne, lette og samtidig varme. Håper de en gang faller i smak!
Nå skal ikke kjæresten fryse på fingrene på luftetur med hunden, hvertfall!
Kompliserte greier, disse fingrevantene. Hvertfall å få riktig lengde på fingrene! Her er link til Ravelry. 
Mansjettvotter uten mansjett (jeg synes igrunnen den mansjetten er litt i veien) etter Solveig Marstad, fra Selbuvotter-boka. Enkle votter der framsida har to sjennros med gren og tell, kanskje det mest typiske (kjente) selburosemønsteret av alle. Jeg tilpasset tommelen litt for å unngå at den ble for trang.
Disse vottene er også vasket og blokket, og får ligge litt på lur til noen trenger en gave eller jeg blir kald på fingrene.
Jeg sa jeg skulle slutte å strikke votter, men det viste seg å være løgn. Jeg har igrunnen fortsatt vottedilla, samtidig med et forsett om å bruke opp smårester av lagergarn.
Så dermed ble det enda et par. Disse er en negativ variant av vottene som forsvant, som jeg liker veldig godt passformen på. Og tro det eller ei; de er allerede tatt i bruk, for nå er det kaldt!
